*Nettavisen* Nyheter.

- Nei, det er ikke bare sunt

Foto: (ICA)

Produkter med nøkkelhull er ikke bare sunne.

20.10.11 22:31

(SIDE2): Ernæringsfysiolog Kari Tande Hansen i Økologisk Norge mener nøkkelhullsmerkingen ikke er på langt nær god nok. Hun mener den er alt for snill og at Helsedirektoratet dobbeltkommuniserer og forvirrer forbrukerne.

Økologisk Norge er fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk og de har sitt eget merke «Oikos»

- Det er ikke nødvendigvis slik at du oppnår et sunnere kosthold ved å velge nøkkelhullsmerkede matvarer. Når pizza og pølser får nøkkelhullsmerke og egg, nøtter og frø ikke får det så skaper det lav troverdighet, mener ernæringsfysiologen.

Anledningen er et seminar i regi av Teknologisk matforum der nøkkelhullsmerking av mat er tema.

Seniorrådgiver Anniken Owren Aarum fra Helsedirektoratet mener at nøkkelhullsmerket som ble innført i 2009 absolutt er til god hjelp for å oppnå et sunnere kosthold, men at det er rom for forbedringer i merkeordningen, spesielt i forhold til å innføre strengere krav til saltinnhold. Til nå er det satt kriterier for 25 ulike matvaregrupper og merkingen har til hensikt å hjelpe folk til å velge sunnere innenfor en matvaregruppe.

LES OGSÅ: Her er de nye kostrådene

- Nøkkelhullet betyr at en matvare er et sunnere alternativ enn et annet tilsvarende produkt. Nøkkelhullet er et ernæringsmerke og et hjelpemiddel for å oppfylle kostrådene. Ordningen skal stimulere til utvikling av flere sunnere produkter slik at det blir enklere å velge sunnere.

Hovedpilarene er en bedre fettsyresammensetning, mindre mettet fett og transfett, mindre salt, mer fiber, mindre sukker og energitett mat og mer frukt og grønnsaker samt fisk i kostholdet. Varer som ikke kvalifiserer til merking er blant annet produkter som inneholder kunstig søtstoff, godterier, sjokolade, is, pannekaker, kaker, snacks, alkohol, tørrmelk, majones, syltetøy, dressing, prim, nøtter og egg.

LES OGSÅ: Sunt, men ...

Men, pizza og ferdigmat av ulikt slag kvalifiserer.

- De nye kostrådene råder oss til å spise mindre bearbeidede kjøttprodukter blant annet. Men, hvorfor er det slik at disse varene da får nøkkelhull, spør Kari Tande Hansen.

Hun mener det er et paradoks at ferdigmat og pizza får nøkkelhull.

- Ofte inneholder bearbeidede matvarer lite næring, mye salt og mange tilsetningsstoffer. Vi mener det bør settes strengere krav til matvarer tilsatt kunstige tilsetningsstoffer, at produktgrupper som inneholder sterkt prosessert mat bør revurderes og at det bør være strengere krav til innholdet av sukker, mettet fett og salt.

LES OGSÅ: - Nøkkelhull ikke bra nok

Slik reglene er i dag kan en pizza bli merket med nøkkelhull dersom den oppfyller disse kravene:

Minst 15 prosent fullkorn
Minst 250 kcal per. porsjon
25 gram grønnsaker per. 100 gram
Høyst 30 prosent av energi fra fett
3 gram sukker per. 100 gram.
0,5 gram natrium per. 100 gram.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Heidi Schei Lilleås/Mediehuset Nettavisen

Den eneste pizzaen som er merket med nøkkelhull på markedet i Norge, er «Grandiosa Biff & Løk» fra Stabburet. Men det betyr ikke at det ikke fins sunnere pizzavarianter der ute. Fordi ordningen er frivillig så kan det være at du støter på et sunnere produkt i samme matvaregruppe, som ikke er merket.

- De fleste produsentene har sett verdien i merket og vi ser at det kommer stadig nye proukter på markedet, sier Anniken Owren Aarum i Helsedirektoratet. Det var noen som satt litt på gjerdet da ordningen kom, dessuten har det tatt litt tid å forandre emballasje for produsentene.

Hun mener produsentene generelt sett har vært flinke til å tilpasse seg nye krav og er villige til å tilby sunnere produkter. Men det er allikevel rom for forbedringer.

- Vi oppfordrer produsentene til å utvikle enda sunnere produkter. Yoghurt til barn er blant annet et av de produktene som ikke har nøkkelhullsmerking. Her er det helt klart rom for forbedringer.

Nå skal også merkingen revideres og industrien er allerede varslet om at det vil komme strengere krav til saltinnhold og innhold av fullkorn. Per. i dag er det ikke saltkrav i kjøtt eller fiskeprodukter. Det vil nå komme, men tidligst i 2013.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Helle Nilsen

Det er også slik at enkelte matvaregrupper kom uheldig ut. For eksempel nådde ikke havregrøt kravene til fullkorn, men dette anses allikevel som et sunt produkt og derfor gjorde Mattilsynet her et unntak. Noen produkter passer ikke inn i ordningen fordi det ikke finnes sammenlignbare produkter. Et egg er for eksempel et egg.

Når det gjelder frukt og grønnsaker så er alt nøkkelhullsmerket, selv om et eple også er et eple.

Ordningen vil nå bli revidert og det vil bli strengere krav på enkelte produkter. Allikevel mener seniorrådgiver Aarum at regelverket ikke må være for strengt.

- Det må være mulig for produsentene å utvikle produkter som er levedyktige og dette skal være en guide til å velge litt sunnere, ikke en guide hvor matvarene som er merket utelukkende er de aller sunneste, påpeker hun.

Nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim mener forbrukeren kan bli forvirret når de tror de kjøper sunnere produkter og de ender opp med et produkt som inneholder mye salt. Dette er per. i dag en svakhet i reglene for merking. Derfor har rådet oversendt sin saltstrategi til Helsedirektoratet som nå skal vurdere denne. Fordi verken fisk eller kjøtt har saltkrav kan man altså kjøpe et magert kjøttprodukt som inneholder en stor andel salt. Den norske befolkningen spiser allerede dobbelt så mye salt hver dag, som anbefalt.

- Saltinntaket ligger på 10 gram om dagen og dette er dobbelt så høyt som anbefalt. mesteparten kommer fra bearbeidet mat og her trenger vi bedre kriterier. dessuten må vi også stimulere matvareindustrien til å utvikle sunnere produkter. Det er en klar fordel at industrien har noe å strekke seg etter, mener Torheim.

Kari Tande Hansen i Oikos mener nøkkelhullsmerkingen bør etterstrebe å merke først og fremst de rene produktene og ikke sette et merke på et magert kjøttpålegg som for eksempel inneholder det omdiskuterte tilsetningsstoffet nitritt.

LES OGSÅ: Potet, hvitt mel og melk ...

- Nitritt, glutamat og fosfater er tilsetningsstoffer som fins i mange av de nøkkelhullmerkete varene. Dessuten er det stort sprik mellom de nøkkelhullmerkede varene i hyllene. To frokostblandinger som begge er merket med nøkkelhullet kan for eksempel ha et betydelig ulikt innhold av sukker. Frokostblandingen Spesial K inneholder hele 13 gram sukkerarter mens 4-KORN inneholder bare 2 gram sukkerarter. Hva er det som er sunt?

LES OGSÅ: Er kjøttpålegg sunt?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag