*Nettavisen* Nyheter.

- Noe av det verste noen kan si til meg, er at jeg er dum

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Høyres fremadstormende kvinne-topp, Julie Brodtkorb (37), slår tilbake i Det Store Intervjuet.

07.07.12 14:18

SKØYEN (Nettavisen): - Julie, sier hun og hilser pent.

Det er onsdag formiddag, og jeg har avtalt å møte Julie Brodtkorb (37). Lederen av Høyres kvinneforum, og administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået JKL.

Jeg er i JKLs lokaler på Skøyen i Oslo. Noen minutter over klokken ti dukker hun opp, flott i tøyet som alltid.

Brodtkorb tilbyr meg kaffe, og når kaffemaskinen har frest seg ferdig, viser hun vei inn til et møterom. Samtidig som hun taster på mobiltelefonen.

- Jeg må bare svare på en sms, sier 37-åringen, før Det Store Intervjuet kan starte.

- Skal mye til for å stresse meg
Ferien har nå begynt for mange, og utenfor vinduene bader Oslo i sol, men Brodtkorb er fortsatt på kontoret.

- Du skal ha ferie?

- Ja, jeg skal ha ferie. Jeg skal på ferie med barna i to uker i strekk, så det blir kjempedeilig, sier hun smilende.

Hun forteller at det blir tid til både utenlandstur og Kabtein Sabeltann-show i Kristiansand. Noe for både store og små.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

- Hva er ferie for deg?

- Den ideelle ferien for meg er når jeg slapper ordentlig godt av, og det er på fjellet. Det å kunne dra opp på hytta på Hafjell, og bare kjøpe masse god mat, gå turer i fjellet og ikke være avhengig av klokka, sier hun.

Men tilgang på aviser og nyheter må hun ha. Selv om det er ferietid. Mobiltelefonen derimot, sier hun at hun gjerne kan slå av.

- Jeg selv føler ikke at mobilen er stressende, men barna synes den er stressende. Sånn at der har jeg en deal på at når vi drar på ferie til utlandet sammen, som vi skal gjøre nå i sommer, så kommer jeg til å sjekke den om morgenen, en gang midt på dagen og en gang på kvelden når de har lagt seg. Ellers så er den av, sier Brodtkorb, og påpeker samtidig:

- Det skal veldig mye til for å stresse meg.

- På tredemølla hver morgen
Brodtkorb er en karrierekvinne med stor K. Det er lite dødtid. Tre barn på 4, 6 og 8 år krever sitt, arbeidsdagene er lange og fritiden går med til politikk.

- Du er trebarnsmor og karrierekvinne. Hvordan får du alt til å gå i hop?

FIRE KJAPPE

- Hva gjør deg glad?

- Det kan være alt fra en lang løpetur i marka med bikkja. Det er noe av det deiligste jeg gjør. Men det som gjør meg aller mest glad, er å hente barna i barnehagen.

- Hva gjør deg sint?

- Urettferdighet. Sånn som all kritikken av AUF-leder Eskil Pedersen.

- Hva gjør deg rørt?

- Det er veldig mye. Jeg gråter ofte. Jeg kan nesten ikke se en film uten at jeg gråter. Jeg blir veldig fort rørt, og mer og mer jo eldre jeg blir.

Hva gjør deg stolt?

- Når jeg vet barna har grudd seg til noe, for eksempel til å fremføre dikt foran hele skolen og vi har øvd på det, og de gjør det og klarer det, da blir jeg kjempestolt.

- Ofte så går ikke alt i hop, men jeg tror generelt at småbarnsforeldre blir veldig strukturerte og effektive. For når man er på jobb så vet man at man har visse oppgaver som må gjøres, og man vet at man må gjøre det best mulig - og raskest mulig, sier hun.

Det blir lite tid til smalltalk, eller lange lunsjer.

- Jeg leverer og henter barna selv i barnehagen omtrent hver dag, og da særlig når jeg henter så er tiden fra vi kommer hjem, mellom klokken fem og seks, hellig. Da er alltid mobilen slått av, for da spiser vi middag, forteller Brodtkorb.

- Men når det da er barne-tv så jobber jeg. Også er det en hellig time igjen når jeg skal legge dem, og når de har lagt seg, er det ganske mange timer til du kan jobbe, sier hun.

Når barna sover så sitter hun og jobber hjemme. Gjerne til midnatt eller klokka 01, omtrent hver eneste dag.

- Og så står jeg tidlig opp, skyter hun inn.

- Hvor tidlig står du opp?

- Jeg står opp seks. Det er helt fast, og så prøver jeg å løpe mellom klokken seks og halv sju. Når jeg er ferdig med å løpe, så vekker jeg barna.

- Så du tar deg en løpetur hver eneste dag?

- Ikke en løpetur, for jeg kan ikke gå ut av huset siden det ikke er noen andre der. Men jeg har kjøpt meg en tredemølle som jeg har i kjelleren, avslører 37-åringen, og konstaterer:

- Der har jeg løpt en del mil, ja. Men det blir sjelden lengre enn 5-6 kilometer av gangen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

- Mamma jobber fordi det er gøy
Brodtkorb har kaffekoppen i fanget, og holder et godt grep om koppen med begge hendene mens hun snakker.

- Føler du at du må ofre mye?

- Nei, svarer hun umiddelbart.

Hun smiler litt ekstra, og fortsetter:

- Jeg gjør det fordi jeg synes det er gøy. Det er som jeg alltid sier til barna mine også, at mamma jobber mye fordi det er gøy, sier hun.

Hun mener mange av oss snakker for negativt om jobben, og at nettopp det er et helt feil signal å gi barna.

- Det blir jo ofte sånn. Stakkars mamma skal på jobben igjen, og mamma må jobbe hardt så derfor er hun sliten. Det er jo et helt feil signal å gi til barn. Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp med en forståelse av at jobb er gøy, sier Brodtkorb.

Dette er noe som betyr mye for henne.

- Det som er noe av det viktigste for meg, når jeg er 70 år og ser tilbake på livet på om jeg har lyktes, er om jeg har klart å skape en eller annen sult i barna, uansett hva det måtte være, om det er kunst, musikk, aksjer, kommunikasjon eller politikk. At de vil engasjere seg i ett eller annet, fordi det er så viktig å gjøre noe du føler er meningsfullt, fordi jobb er en så stor del av livet ditt.

Så utdannelse, det må barna hennes ta. Men hva det måtte være, det vil hun ikke blande seg inn i.

- Jeg kommer til å bære dem inn på universitetet, fagskolen eller høyskolen, sier hun, og ler høyt.

- Hva betyr barna for deg?

- Alt. Det eneste som kan gjøre at jeg dropper å fortsette med karriere og en krevende jobb, det er barna, sier 37-åringen.

- Det var liksom worst case
Brodtkorb ble født i Trondheim den 29. oktober 1974. Hun vokste opp i Singsaker med sin fem år eldre bror, som nå er advokat, og en mor og far som begge hadde solide jobber.

Hun beskriver oppveksten som trygg og god, og forteller at hun selv fikk velge hva hun ville bli, bare hun tok utdannelse. Valget falt på siviløkonom.

- Det er litt tilfeldig, for i min familie har det alltid vært annenhver generasjon leger. Så egentlig følte jeg at det var jeg som skulle bli lege.

- Men når jeg ser på det i ettertid, så tror jeg det var jeg som la det presset på meg selv. Fordi min mor var tannlege og min far var lege, og jeg så jo at det var veldig trygt og godt. De syntes det var spennende, og jeg har alltid fått høre av mamma at det er gøy å jobbe, og tenkte at det måtte være noe, sier hun.

Men fysikk og kjemi, var ikke helt Brodtkorbs favorittfag. Hun likte samfunnsfag bedre.

- Jeg var nok ikke den flinkeste i kjemi og fysikk. Så jeg husker veldig godt da jeg kom hjem til faren min etter første gym, og sa at «jeg tror nok ikke at jeg blir lege, for naturfag er ikke helt min greie». Jeg husker han så varmt på meg med øynene, tok hånden min og sa: «Du kan jo alltids bli siviløkonom ved Norges handelshøyskole».

Julie ler høyt, og legger lattermildt til:

- Det var liksom worst case.

- Jeg følte meg dum
Men skolegangen ble ingen dans på roser for Brodtkorb.

- Det har ikke alltid vært så lett, for jeg har ganske mye dysleksi, sier hun.

- Det har du også vært veldig åpen om?

- Ja, jeg tror det er viktig at mange av oss er åpne om det, for det viser at om du har dysleksi så behøver ikke det å stoppe deg. Du må bare lære ting litt annerledes, sier hun.

Nå våkner politikeren i henne, for det var nettopp dysleksien som fikk henne til å bli politisk engasjert. Som 16-åring.

- Grunnen til det var en debatt på Katedralskolen i Trondheim som gikk på skolepolitikk, og hvor Frank Jensen, som da var leder av Trondheim Unge Høyre, hadde et helt fantastisk innlegg om hvorfor det var viktig med nivåinndeling av skolen og å differensiere undervisning. Han hadde fokus på oss som hadde et handikap. Da tenkte jeg bare, dette vil jeg brenne for, sier hun.

- Da begynte jeg å engasjere meg i Unge Høyre.

Dysleksien preget Julie mye som ung skolejente.

- Jeg hadde jo en periode først da folk alltid lo når jeg skulle lese høyt. Jeg leste feil setninger, eller ble sittende å stotre, sier hun.

- Hvordan følte du det var?

- Jeg følte meg dum, og det tror jeg henger litt igjen. Noe av det verste noen kan si til meg, er at jeg er dum, sier Brodtkorb.

- Mamma leste inn bøkene
Hennes mor, som er amerikansk, tok imidlertid grep. Hvorfor skulle hun slippe å lære alle fag fordi hun hadde et handikap?

- Det var som hun sa: «Herregud, men jenta er jo ikke dum. Hun må bare lære annerledes». Så sørget hun for at jeg, ved at hun kjørte så hardt på, fikk undervisning som var tilpasset mitt handikap, sier Brodtkorb til Nettavisen.

I 2. klasse fikk hun tilpasset undervisning.

- Jeg har en mor jeg har alt å takke. Hun satt timevis etter jobb med meg med lekser, og sørget for at jeg fikk gode arbeidsvaner. Hun leste blant annet inn alle lærebøkene mine på lydbok, fordi jeg lærer veldig raskt når jeg hører, forteller hun.

For Brodtkorb har hennes egne opplevelser fra skoleårene, ført til et sterkt engasjement for andre med tilsvarende plager.

- Det er jo en veldig politisk sak for meg, fordi det har veldig ofte i Norge, på grunn av Arbeiderpartiets lange styre, vært et syn på at enhetsskolen er det beste for de svake elevene. Det mener jeg er det største tullet vi har, sier hun.

Hun blir tydelig mer engasjert. For dette er noe hun virkelig brenner for.

- Så lenge jeg ble behandlet som alle de andre i klasserommet, og skulle ha den samme undervisningen som de andre elevene, opplevde jeg bare at jeg hver eneste dag måtte gå hjem uten en mestringsfølelse. Og det er noe av det viktigste du skal gi barn på skolen, en følelse av at de mestrer, sier hun.

Brodtkorb karakteriserer det som «den største urett du kan gjøre mot et menneske», å ikke gi et barn tilpasset opplæring.

- For hvis du faller ut av skolen og læringen allerede i barneskolen, da er det så stor sjanse for at du havner på Nav sine lister etter hvert, og havner utenfor samfunnet på veldig mange områder. Det er det svært mange i Norge som gjør, sier hun, og legger til:

- Det er det som skaper et skille i Norge, at du må ha så ressurssterke foreldre at du kan få individtilpasset opplæring.

- Påvirker dysleksien deg noe i dag?

- Det påvirker meg når jeg skal skrive fremmedspråk. Da kan du se det ganske klart. Heldigvis har vi retteprogrammer! Men på norsk er det ingen som kan se det. Jeg tror det mer har blitt en styrke for meg, sier Brodtkorb.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Gikk på nonneskole
Til tross for dysleksien, klarte Trondheimsjenta å motbevise at hun var dum. Hun fullførte skolegangen, ble siviløkonom og begynte å engasjere seg mer og mer politisk.

Hun forteller at hun blant annet møtte nåværende næringsminister Trond Giske, som da var med i AUF, i en rekke politiske sammenhenger.

- AUF var på den tiden veldig flinke til å ta et internasjonalt engasjement, og hadde mange kampanjer særlig rettet mot Nicaragua. Så det endte for min del med at jeg gikk et år på nonneskole i Honduras.

- Nonneskole?

- Fordi jeg hadde lyst til å få mer internasjonal erfaring, sier Brodtkorb.

- Hvordan var den tiden?

- Det var mye tøffere enn jeg trodde, men det mest lærerike året jeg har hatt i mitt liv. Det å bo i en så forskjellig kultur, forholde seg til et så forskjellig regime og virkelig oppleve fattigdom, urettferdighet og politisk knebling på så nært hold, det var sterkt. Det har nok preget mitt engasjement og vil prege meg resten av livet, sier hun.

Da hun kom tilbake til Norge igjen, ble hun mindre aktiv i Unge Høyre.

- Jeg følte at Unge Høyre ble for opptatt av nasjonale saker, ikke som i dag når det er UH som setter viktige internasjonale saker på agendaen. Så da gikk jeg inn i sentralstyret i Europeisk ungdom, og forsatte engasjementet der, sier hun.

Men så tapte de EU-kampen i 1994, noe hun beskriver som «et stort politisk nederlag».

- Jeg følte at jeg hadde dratt til Honduras for å prøve å redde verden, og det fikk jeg ikke til. Så hadde jeg prøvd å redde Norge med å få oss inn i EU, og det fikk jeg heller ikke til. Da fant jeg ut at det var på tide å prøve å redde seg selv, så da dro jeg til Handelshøyskolen i Bergen, sier hun muntert.

- Hvorfor valgte du akkurat Høyre?

- Det var på grunn av skolepolitikken. Noe av grunnen til det var hensynet til at vi er enkeltmennesker, og enkeltmennesker er ikke like. Derfor må systemet ta hensyn til at vi ikke er like, sier Brodtkorb, og snakker videre:

- Vi har et helsevesen der regjeringen er så opptatt av at alle skal inn i det samme systemet, at man har trodd at her må det være offentlig. Derfor bruker man ikke de private institusjonene. Man synes det er bedre at helsekøene vokser og vokser og at folk blir stående i dem, enn at de får benyttet de private tilbudene. Det er det samme på skolefronten, og det samme har man når det gjelder veibygging. Vi vet at private kunne bygget dobbelt så mye vei på halvparten av tiden, men man har et prinsipp som sier at private ikke skal inn, sier hun.

- Det er jo det som er den altoverskyggende forskjellen mellom Arbeiderpartiet og oss, legger hun til.

Brodtkorb begynte etter hvert å jobbe for Høyres stortingsgruppe, og var først nærings- og finanspolitisk rådgiver for nåværende nestleder Jan Tore Sanner - og for Ivar Kristiansen i Næringskomiteen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

- Jeg og Erna er drittlei det der
Men så kom jobben som virkelig gjorde henne kjent, da hun ble stabssjef og Høyre-leder Erna Solberg nærmeste rådgiver.

- Mange husker nok bildene av deg der du pudrer nesen til Erna. På den tiden så snudde den negative trenden for Høyre og Erna Solberg. Føler du at du har mye av æren for at trenden snudde?

- Nei, det føler jeg ikke. Det var en utrolig spennende tid, og jeg føler meg privilegert fordi jeg i så mange år har fått jobbe tett med Erna. For jeg har lært enormt mye av henne. Men de som sier at en eller to kan ha æren for noe sånt, de forstår ikke politikk, sier hun småirritert, og fortsetter:

- Politikk i et politisk parti skapes av frivillighet og engasjement, og hvis du ikke har et engasjement fra grunnplanen i partiet og opp, så er det umulig å får den oppturen Høyre har hatt, sier hun.

Hun mener likevel at Erna selv har mye av æren for oppturen.

- Den som skal har stor ære, er naturlig nok Erna. Fordi svært få mennesker har klart å stå i den blesten hun gjorde, å komme seg fra 10,7 prosent og opp til mange og tretti prosent. Jeg tror mye av grunnen til at alle elsker Erna nå, er at hun er blitt et bilde på at når ting er tøft og det blåser deg imot, så snur det og du kommer i medvind dersom du binder deg til masten og holder ut.

- Uansett hva du driver med, om det er sport, politikk, næringsliv eller kunst, så er det noe som vi alle har mye å lære av, sier hun.

- Men du fornyet henne, med klær og sminke. Stemmer ikke det?

- Nei. Erna har alltid kjøpt klær selv. Jeg tror både Erna og jeg er så drittlei det der.

- Jeg synes det blir så dumt
Hun hever stemmen.

- Et politisk parti får ikke en oppslutning på opp mot 35 prosent fordi man har skiftet pudder. Altså, unnskyld meg! Da undervurderer man norske velgere. Norske velgere er kloke og de ønsker å stemme på det politiske partiet som gir dem en bedre hverdag, og grunnen til at Høyre ligger så høyt, er at folk oppfatter at Høyre er partiet som gir dem en bedre hverdag.

- Hva slags pudder hun legger på, og hvem som legger det på, er uinteressant!

- Har du vært veldig irritert over dette fokuset?

- Ja, vet du hva, jeg begynner å bli... Jeg synes det blir så dumt. Jeg kan egentlig ikke forstå at journalister en gang kan tro at verden er sånn, sier Brodtkorb.

- Men hvorfor skrives det om det tror du?

- Fordi det er tabloid og et godt bilde, og det var noe nytt. Jeg tror det som var nytt er at Erna var så trygg på seg selv at hun gadd ikke styre med å finne et toalett for å ta på seg pudder. Hun sa heller til meg: «Kan ikke du ta den kosten og ta det på, så kaster vi ikke bort tid på det». I ettertid ser man kanskje at man burde tatt seg tre minutter og gått på det toalettet, men det er veldig Erna da. Ingenting skal skjules: «Jeg er meg, hvis jeg har lyst til å ta på litt pudder, så gir jeg f i at noen tar bilde av det».

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Lien, Kyrre

- Har menneskeliggjort Høyre
- Hvordan har Erna forandret Høyre?

- Hun har menneskeliggjort Høyre. Erna-fiseringen av Høyre har bestått av at hun startet med noe svært viktig. Det var at hun hele tiden stilte kontrollspørsmålet: «Hva er det de vi er valgt av opptatt av?». Og hun kaller oss aldri for politikere, men folkevalgte. Er du folkevalgt må du hele tiden, også utenfor valg, vite hva velgerne mener om forskjellige ting. Det ligger jo i hennes mantra: «Mennesker og ikke milliarder», sier Brodtkorb.

Hun mener at noe av det viktigste Erna har gjort, er å begynne å snakke om målene ved politikken, ikke verktøyene.

- Det er noe av den viktigste endringen som har skjedd i Høyre. Vi snakker ikke lenger om skattepolitikken, for lavere skatter er ikke i seg selv et mål, men et verktøy til å trygge arbeidsplasser og menneskers frihet i forhold til at de kan bruke mer av sin inntekt på det de vil, sier hun.

- Du gikk jo alltid bak Erna Solberg. Hvordan var det for deg å være i skyggen av henne?

- Jeg trives vel bedre i skyggen enn i front, og det tror jeg de fleste av oss gjør. Som rådgiver i nesten ti år i paritet så vet man hvor mange negative ting det er ved å stå i front. Som en person bak får du jobbe med det som virkelig er gøy, nemlig politikken, og så slipper du å få alt det presset selv om hvordan du ser ut og når du sier feil ord, sier Brodtkorb.

Også privat holder hun kontakten med Erna, selv om hun ikke lenger er hennes nærmeste rådgiver.

- Jeg vil anse Erna som en venninne av meg.. Vi har begge travle liv, men jeg føler også at en god venn av meg har blitt hennes mann. Sindre er jo en som hadde fortjent en del av æren for fremgangen til Høyre, ikke bare fordi han har tatt bakkemannskapjobben hjemme, men i tillegg er han et enormt politisk menneske.

- Hvilken ministerpost har du lyst på?
Da Nettavisen intervjuet Erna Solberg i juni, sa hun følgende om Brodtkorb kan få en plass i en ny borgerlig regjering:

- Ja, hun kan absolutt få plass. Men jeg gir ikke bort regjeringsposter. Det holder jeg litt igjen på. Men Julie er flink, presiserte Solberg.

- Hva tenker du om at du blir nevnt som en mulig minister?

- Da tenker jeg at den artikkelen og andre artikler er veldig medieskapt. Som alle andre i Høyre går man rundt og jobber hardt for at Høyre skal oppnå høy oppslutning. For min egen del må jeg innrømme at det er veldig viktig at Erna blir statsminister. For hvis ikke, så har partiet kastet bort mye energi, og jeg føler også at jeg har kastet bort en hel del år hvis man ikke oppnår det med de meningsmålingene som har vært siden 2009, sier Brodtkorb.

- Hvilken ministerpost har du lyst på?

- For det første er det langt frem, og for det andre så er det akkurat nå helt irrelevant. Jeg sitter ikke engang på Stortinget. Jeg trives veldig godt i JKL, og så har jeg små barn, sier hun, og legger til:

- Jeg har vært gjennom noen ganske brå omveltninger i livet, og det eneste jeg virkelig har lovet meg selv, er å ikke langtidsplanlegge, for da får du bare enormt mange skuffelser. Så jeg tar ett år om gangen, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Aas, Erlend

- Så det er ikke en drøm å bli minister?

- For alle som er politisk engasjerte mennesker så er det jo moro å få lov til å være med å utøve politikk, men det kan være vel så spennende som en baktropp, sier 37-åringen med et smil.

- Kommer Erna til å bli Norges neste statsminister?

- Ja! Eller det vil si, jeg kan ikke si ja. Hvis det blir borgerlig flertall så blir hun forhåpentligvis det. Og jeg håper det jo inderlig, men det er veldig mye jobb som står igjen, sier hun.

- Man skal huske på at meningsmålinger snur fort. Det kan fort blåse andre veien også... Vi må jobbe hardt hver uke for å beholde velgernes tillit.

- Hvordan blir hun som statsminister?

- Hun er en svært god leder. En svært kunnskapsrik leder og en leder som er veldig flink til å ta signaler og se folk rundt seg, svarer hun.

- Jeg er en borgerlig feminist
For to år siden ble Brodtkorb valgt til leder av Høyres kvinneforum, og det er dette som er hennes fokus nå, i tillegg til at hun sitter i Høyres arbeidsutvalg (AU) og partiets sentralstyre. Hun sitter også i bystyret i Oslo.

- Du kaller deg selv en borgerlig feminist? Det må du forklare.

- Borgerlig feminisme er ikke et nytt begrep, men vi har revitalisert det, sier Brodtkorb, og forklarer videre:

- Du hadde en fremvekst av feminisme på 1800-tallet. Det var allerede da en radikal retning, og en borgerlig retning. Forskjellen på de to var at de borgerlige hadde ikke tro på tvang og reguleringer, men derimot så de fire friheter i kapitalismen som veien til likestilling. Fordi man mener at kvinner skal slippes fri, at kvinner selv skal få bestemme hva de skal gjøre med sine liv. Det er på mange måter grunnbasen i den borgerlige feminismen, sier hun.

- Hvordan er det for deg nå å kombinere rollen som direktør i et kommunikasjonsbyrå, og samtidig være aktiv Høyre-kvinne?

- Det er helt uproblematisk. Det er svært viktig at folk fra næringslivet engasjerer seg i folkevalgte verv. Det er ikke så veldig lett, fordi komitémøter og lignende tar mye tid. Men skal vi kunne kalle det et folkestyre, må alle deler av befolkningen være representert, også det private næringslivet, mener Brodtkorb.

Hun vedgår likevel at hun må vurdere sin plass i Høyres arbeidsutvalg dersom partiet kommer i regjering.

- Skulle vi komme i regjering så sitter jo Høyres statsråder på informasjon som ingen andre har. Sannsynligvis vil en del av de statsrådene være mennesker som i dag sitter i AU. Da bør mitt verv der sees på, siden man kan stille spørsmålstegn om jeg der får informasjon om hva som foregår hos den sittende regjeringen, sier hun.

- Siv mer humor, Jens mindre sur
Brodtkorb tar en pause og sjekker en sms på mobiltelefonen, før vi går over på kvinnen som kan bli hennes regjeringspartner, Frp-leder Siv Jensen.

I motsetning til Høyre og Erna Solberg, så sliter Siv på meningsmålingene.

- Hva gjør Siv feil?

- Jeg kan for lite om Fremskrittspartiet til å si akkurat hva hun gjør feil, men jeg har jo blitt kjent med Siv Jensen gjennom mange år på Stortinget. Jeg synes hun er kunnskapsrik, og jeg synes hun er en svært hyggelig person, men jeg synes jeg ofte ikke kjenner henne igjen når jeg ser henne på tv, sier Brodtkorb.

- Sånn kommunikativt, hvis jeg jobbet i Frp, så ville jeg sett på hvordan kan vi kan få Siv Jensen til å være mer den virkelige Siv, også når hun står i tv-ruta.

- Hva tenker du på da?

- Hun kunne ha fått frem enda mer av både sin humor og sitt humør. For det har hun. Når du sitter inne i stortingsrestauranten med Siv Jensen, så er hun en utrolig hyggelig, morsom og humørfylt dame. Og det kunne vi gjerne fått sett mer av. Man kunne fått enda mer av den gode Siv fram, sier kommunikasjonssjefen.

- Hva tenker du om at det fortsatt er uklart på borgerlig side?

- Det er jo ikke uklart. Alle borgerlige partier sier at vi vil ha en borgerlig regjering. Men vi er demokratiske partier som mener velgerne skal bestemme sammensetningen av den regjeringen, og det kommer an på hvem som blir størst og hvor mange stemmer man får. Det er helt naturlig. Det kalles demokrati.

- Hva med statsminister Jens Stoltenberg, hvordan synes du han gjør det for tiden?

- Jeg synes han virker regjeringstrøtt. Han virker sliten. Jeg synes litt synd på han. Han virker sliten fordi han blir så fort sur, og det er lenge siden jeg har hørt at han har noen politiske vyer for hva han vil med landet vårt. Det er jo litt viktig!

- Det er mer å slukke små kriser her og der, og å komme med noen små bevilgninger her og der, sier Brodtkorb.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Aas, Erlend

Om den offentlige skilsmissen
Tilbake til privatlivet. For skal man portrettere Julie Brodtkorb, så kommer man ikke utenom skilsmissen fra finansmannen Tor Axel Voldberg, som hun har sine tre barn med.

Skilsmissen ble omtalt i mediene som Norges dyreste, og Julie måtte flytte fra fasjonable Skøien hovedgård til egen bolig.

- Hvordan var den tiden for deg?

- Det føler jeg er veldig ferdigskrevet. Det viktig må være at vi har det bra begge to nå. Noe mer vil jeg ikke si om det, sier hun, men legger til:

- Foreldreskapet består, og det er mye enklere hvis man har en positiv «attitude» og man ser det positive i hverandre.

- Men hvordan var det å bli alenemamma til tre små barn?

- Det er selvfølgelig en overgang, og en tøff overgang. Det byr på mange utfordringer det, å være alene med tre barn 65 prosent av tiden. Men det gir mange gleder også i forhold til at man kan jo bestemme mer selv.

Julie ler lenge.

- Man kan bestemme mer av regler og sånn selv. Og så får man jo masse tid med barna, da. Jeg har tenkt mye på dersom jeg ble skilt og ikke hadde barn, så hadde det vært utrolig mye verre, sier hun.

- Men du har det bra nå?

- Ja, jeg har det kjempebra.

- Har du en ny mann?
- Så du har ingen ny mann?

- Nei, jeg har ikke noen ny mann, og hadde jeg hatt det ville jeg ikke kommentert det, sier hun og smiler lurt.

- Jeg har familie, og de fantastiske tre ungene, og de helgene jeg ikke har barn reiser jeg med Høyre eller arbeider for kundene til JKL. Så det er ikke tid til mye mer på agendaen i helgene.

- Det har blitt mange avisoppslag om deg, også negative. Er det en del av prisen du må betale, føler du?

- Det er nå en gang sånn at om det skrives ting om deg når det går bra, så må man være intelligent nok til å forstå at det skrives ting når det ikke går bra også. Men jeg har et veldig distansert forhold til hva som skrives, sier Brodtkorb.

- Du har byttet etternavn nå?

- Ja, det gjorde jeg når jeg gikk fra separert til skilt. Da føltes det naturlig, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Vegard Grøtt

- Synes du menn er flinke nok når det gjelder husarbeid?

- Hvis det er et mål å få økt likestilling i arbeidslivet, er det viktig at man først da må sørge for at man har mer likestilling hjemme. Samtidig må vi ha grenser for politikk. Det betyr at hvordan hver enkelt familie organiserer seg, tilhører privatsfæren, sier Høyres kvinnepolitiske talskvinne.

- Er du selv flink i hjemmet?

Hun smiler. Ler, og sier:

- Av hensyn til barneoppdragelsen og ønsket om at de skal bli ryddige, har vi det ryddig hjemme. Men kollegaene mine i JKL har oppdaget mitt virkelige jeg. Akkurat da jeg skulle gå ned til deg, sa en av de,: «Julie, hvordan er det mulig å få så mye rot rundt pulten din?». Jeg har et ekstra rote gen.

- Og så er jeg veldig glad i sko, jeg har en sånn fetisj på sko... Rundt pulten min er det vel nå flere par og det ser litt rotete ut. Men jeg har faktisk fagbrev i renhold! Det ga jeg til min eksmann i bursdagsgave etter en diskusjon om hvem av oss som var best på renhold, forteller Brodtkorb.

- Jeg har au pair
- Du har også au pair?

- Jeg har hatt mannlig au pair, og det har fungert bra på noe, også er det bra å ha et liv hvor man kan være alene, sier hun.

For et par år siden ble mange avisoppslag da hun gikk ut og fortalte at hun hadde en «godt betalt, moderne mann», en svensk 19-åring, som au pair.

Hun ønsker ikke å si om det er den samme 19-åringen som er hos henne nå.

- Det er ingen som jobber hos meg, eller som er del av min familie, som har bedt om å bli dratt inn i min offentlige rolle. Det synes ikke praktikanten var noe hyggelig, sier Brodtkorb.

Hun sier at hun gikk ut med det den gangen, fordi hun mener det ville blitt enda verre oppslag om hun ikke hadde fortalt det.

- Jeg fikk et direkte spørsmål som jeg svarte på. Å ha au pair i Norge er fullt lovlig, og som alenemor til tre med politiske verv og full jobb, har det for meg vært en svært kjærkommen ordning. Men samtidig mener jeg man må respektere at denne praktikanten ikke har bedt om å være i offentligheten. Det var noen som prøvde å stå utenfor og skulle prøve å intervjue ham, og det ble opplevd som veldig ubehagelig, sier Brodtkorb, og slår samtidig fast:

- Det er mye greit med det, men det er ingen løsning på likestillingsproblemet. Det er svært få i Norge som har mulighet til å ha au pair, i forhold til den kostnaden det er. Det har også beriket meg og mine barn å ha en ungdom i huset fra et annet land. Jeg har blant annet innsett at jeg er ferd med å bli i kategorien «eldre».

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

- Kjendiskritikken var fortjent
Det har stormet rundt Julie Brodtkorb flere ganger. Særlig da hun gikk til angrep på flere kjendisers engasjement mot pelsdyrnæringen. Hun kalte dem dobbelmoralske fordi de heller burde brukt energien på et fakkeltog mot menneskelige lidelser, enn dyrs lidelser. Forfatter Unni Lindell kalte henne dum.

- Det var jo fortjent da, sier Brodtkorb.

- Mitt poeng med det utspillet var jo at vi mener vi har for lite fokus på menneskelige lidelser, men når det gjelder dyr så får vi ofte i Norge et veldig sterkt engasjement. Men det er klart at de personene som er engasjert i dyrevelferd, er gjerne de samme personene som er engasjert i menneskelige lidelser. Det var det som ble veldig feil der.

- Så der bommet du?

- Jeg bommet totalt.

- Du ble jo kalt dum, hvordan var det?

- Det gjorde veldig vondt. Men der måtte jeg bare ha selvironi på det. For det var jo dumt. Min far er som regel svært positiv til alt jeg foretar meg. I denne saken var han nok veldig enig med Unni Lindell, sier hun.

- Du har også kritisert mannlige modeller for å være for å være sykelig tynne?

- Jeg har ikke kritisert modellene, men bransjen og feministene. Jeg er helt sikker på at hvis man hadde hatt like sykelig tynne, kvinnelige modeller på catwalken den dagen, så hadde det vært feminister i kø som reagerte. Men når det var menn, så var det helt greit. Spiseforestyrrelser blant menn er et økende problem. Det må vi ta like alvorlig som spiseforestyrrelser og syke kroppsidealer blant unge kvinner, sier hun.

- Dessuten har du blitt sammenlignet med glamourmodell Linni Meister?

- Det er vel bare av en ansatt i Oslo Høyre. Så den gjorde ikke vondt, sier Brodtkorb.

- Trykker du meg ned, spretter jeg opp
Den samme personen skal også ha truet en av hennes støttespillere, lederen av Den konservative studentforening (DKSF), Mari Mamre. Hun ble oppfordret til å ikke holde sin støttetale for Brodtkorb da valglistene for Oslo Høyre, foran fjorårets kommunevalg, skulle spikres.

Hun hørte imidlertid ikke på truslene, men Brodtkorb ble likevel vraket fra en sikker plass på valglistene.

- Men likevel ble du valgt inn i bystyret. Du fikk hele 3700 personstemmer. Så du må jo også ha veldig mange støttespillere?

- Ja, det var utrolig hyggelig. Jeg tror at hvis man skal fungere i politikk, så kan man ikke gå rundt å huske sånne ting. Jeg husker det nesten ikke. For da vil man tappes for energi. Hvis man skal klare ting i livet, er den viktigste egenskapen å legge ting bak seg og gå rett frem!

- Det tror jeg er den viktigste egenskapen jeg har, at jeg sover godt om natta uansett hva som skjer. Men jeg tar meg en løpetur, og så er jeg ferdig med det, sier hun.

- Så du fikk motivasjon av motgangen?

- Jeg får generelt ofte det. Trykker du meg ned, så spretter jeg hardere opp. Jeg tror det kommer av opplevelsene fra en barndom med dysleksi, sier hun bestemt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Aas, Erlend

- Oslo er ingen delt by
Brodtkorb bor nå i en enebolig på Ullern i Oslo, på vestkanten.

- Hva tenker du om forskjellene i Oslo, mellom øst og vest?

- Jeg synes ikke det er en delt by, jeg. Du har alle typer personer i alle bydeler, sier hun.

Oslo-politikeren er uenig i at de gode bydelene er på vestkanten, og dårlige på østkanten.

- Veldig mye av det som man har på østkanten, har man ikke på vestkanten. Jeg må si at jeg synes det er negativt for mine barn, og de går glipp av mye, ved at det ikke er et mer flerkulturelt miljø i området. Tenk for et fortrinn da, å vokse opp på en skole med mange forskjellige kulturer, språk og impulser. Det får ikke mine barn på Oslo vest. Sånn sett kan man si at det er bedre å bo på østsiden. Så kan man sikkert si at det er ting som er bedre på vestsiden, men det er sånn vi må se det, ikke at den ene er bedre enn den andre, sier Brodtkorb.

- Den britiske kommentatoren Ben McPherson har selv bodd på Ullern og fikk oppslag i mediene da han slaktet stedet. Han beskrev folk som skammelig rike og sykelig trente. Hva tenker du om den kritikken?

- Jeg tenker at han ikke kjenner bydelen, for det bor alle typer mennesker her. Jeg synes det blir tullete. Det viser bare at man har svært lite kunnskap og har vært lite på Ullern, slår hun fast.

- Kunne du selv bodd på østkanten?

- Det kunne jeg helt sikkert.

- Er det for store forskjeller mellom fattig og rik i Norge?

- Nei. Men jeg føler at vi har et system der de som faller utenfor faller altfor mye utenfor vi reproduserer sosiale forskjeller. Mye av grunnen til det er at vi i Arbeiderpartiets skole behandler alle likt. Det er stor forskjell mellom en elev fra et hjem med ressurssterke foreldre og en elev fra et hjem med problemer. Det er blant annet skolens oppgave å utjevne de forskjellene slik at vi i Norge får et system der det er din innsats, ikke din bakgrunn som bestemmer hvor du ender i livet, sier hun.

- Føler du selv at du får mye urettmessig kritikk fordi du er rik og velstående?

- Nå er jeg vel ikke rik i den forstand folk setter i kategorien «rik». Jeg føler vel at en del tror at jeg er mer velstående enn det jeg er, men jeg er svært privilegert. Det største privilegiet jeg har er at jeg kommer fra den bakgrunnen jeg gjør, med de foreldrene jeg har. Det er svært privilegert å ha foreldre med ressurser både i hodet og økonomisk, og man fortjener å bli gjort oppmerksom på som politiker. For alle har det ikke like lett.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

- Må vurdere nedtrapping
- Til slutt, har du noe fritid?

- Jeg er fritidspolitiker, og all den fritiden jeg har går med til Høyre.

- Så du har ikke så mye tid til venner?

- Venninner er jo det store punktet. Jeg har noen svært gode og nære venninner som holder ut, men det er klart at det må jeg tenke på, at jeg på sikt må trappe ned enten yrkeslivet eller politikken, sier hun.

- Da har jeg fått svar på det jeg lurte på!

- Flott, for nå er det noen som venter veldig.

- Tusen takk for intervjuet.

- Det var veldig hyggelig, sier Brodtkorb.

Hun tar oss i hånda, og løper ut av døra til neste møte.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.