RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Nok nå, Norges Bank!

Sist oppdatert:
Norges Bank holder rentemøte i dag. Sjeføkonom Øystein Dørum mener Norges Bank ikke bør øke renten.

Si din mening under artikkelen!

Av Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB

Norges Bank avholder rentemøte onsdag. Ingen analysemiljøer venter renteendring nå, men flere spår at signalrenten vil bli hevet fra 5½ til 6 prosent i løpet av året. Årsaken er tiltakende prisvekst ute og hjemme. Også Norges Bank holder døren åpen for flere rentehevinger dersom inflasjonen holder seg høy. Dét bør sentralbanken la være.

Å la dagens prisvekst styre rentesettingen blir aldeles galt. Dels fordi prisveksten skyldes forhold som norske renter ikke kan påvirke - som sviktende ris- og hveteavlinger globalt - og dels fordi dagens prisvekst avspeiler gårsdagens (gode) konjunkturer. Å styre etter historien blir som en nattseilas der man kun ser på fyrlysene bak båten, men ikke lysene forover. Når farten i norsk økonomi nå avtar, vil også prisveksten gjøre det.

Finanskrisen har stanset den internasjonale høykonjunkturen. I USA står økonomien nå stille. Norske tall viser svakere ordreinngang utenfra, lavere eksportvekst, og mindre optimisme i eksportnæringene.

Tredoblet
På bare tre år er Norges Banks signalrente tredoblet (!). Dette har påført husholdningene det største rentesjokket etter skatt på tyve år. Dessuten er forskjellen mellom signalrenten og pengemarkedsrenten - bankenes viktigste innlånskostnad - rekordhøy. Dagens pengemarkedsrente fratrukket normal margin tilsvarer en styringsrente på 6¼ prosent. Finanskrisen har i tillegg gitt tøffere konkurranse om innskuddsmidlene. Dersom innskuddsmarginene kommer under press, må bankene ta større marginer på utlånene. Folks lånekostnader kan derfor stige enda mer – uten at Norges Bank rører renten.

Det er liten tvil om at dagens rentenivå biter. Boligmarkedet har møtt veggen. Boligbyggingen har avtatt, bygg- og anleggsbransjens ordreinngang likeså. Og forbruksveksten er dempet, som kan skyldes at sparingen er på vei opp igjen. Lønnsoppgjøret ble ekspansivt, men ikke mer enn ventet.

På nytt
Dagens makrobilde har klare trekk av deja vú, om enn med motsatt fortegn. Fra desember 2002 til september 2003 kuttet Norges Bank renten fra 7 til 2½ prosent, og varslet flere kutt om ikke prisveksten tiltok. Inflasjonen falt til null, og frem til mars 2004 ble renten kuttet til rekordlave 1¾ prosent. Slik ga sentralbanken gass i utforbakke. Økonomien hadde allerede snudd ettertrykkelig trekvart år før. Sentralbankens egne beregninger viste dessuten at de massive rentekuttene i 2003 ville øke Fastlands-BNP med 4 prosent på ett-to års sikt. Den lave prisveksten skyldtes heller ikke sviktende etterspørsel, men all billigimporten som fulgte med globaliseringen. Dette ble uansett betraktet som forbigående: Inflasjonsforventningene var godt forankret nær målet.

Det er liten tvil om at dagens raskt tiltakende prisvekst avspeiler den alt for aggressive pengepolitikken i 2003 og 2004. Også nå står økonomien ved et vendepunkt. Aktivitetsveksten vil avta. Også nå ligger deler av inflasjonsøkningen utenfor Norges Banks påvirkningskraft. Også nå er inflasjonsforventningene godt forankret. Å fortsette å heve nå vil være å bremse i oppoverbakke, og øke risikoen for en kraftigere nedtur. I så fall vil dommen bli at pengepolitikken skjente fra grøftekant til grøftekant fordi Norges Bank ikke tok bort punsjebollen, men selv forsynte seg grådig av den.

Les flere debatter her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere