*Nettavisen* Nyheter.

- Norge belønner barnebortfører. Det er helt urimelig

MENER PRAKSIS BØR ENDRES: Stortingspolitiker Karin Andersen (SV) mener at Norge må endre praksis med å utbetale barnebidrag til en forelder som ulovlig har kidnappet sitt barn fra Norge.

MENER PRAKSIS BØR ENDRES: Stortingspolitiker Karin Andersen (SV) mener at Norge må endre praksis med å utbetale barnebidrag til en forelder som ulovlig har kidnappet sitt barn fra Norge. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Stortingspolitiker Karin Andersen (SV) har bedt regjeringen rydde opp i barnebidrag-praksis. Barnebortføring-advokat mener praksisen ikke er til barnas beste.

11.09.19 08:50

- Jeg mener det er helt urimelig at vi belønner barnebortføring på denne måten. Denne praksisen gjør jo at barnebortføring lønner seg, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Hun har møtt Fredrik Engebakken som Nettavisen skrev om forrige uke. Fredrik betaler barnebidrag til mor som bortførte barnet deres til Sør-Amerika, til tross for at han var tilkjent hovedomsorgen av norsk domstol og mor er siktet for kidnapping.

Barnebortføring-advokat Sjak R. Haaheim mener at praksisen bidrar til brudd på grunnloven og å finansiere flukt fra norsk straffelov. Se lenger nede i saken.

Med bakgrunn i Fredriks historie, har Andersen stilt spørsmål til regjeringen om Navs barnebidrag-praksis på dette området.

Mener regjeringen det er en riktig fortolkning av reglene når resultatet blir at barnebortføring som er kriminelt, i praksis lønner seg? spurte regjeringen sommeren 2018.


Stilte spørsmål til regjeringen

Barne- og likestillingsminister Linda C. Hofstad Helleland svarte på to spørsmål fra Andersen angående temaet.

I svar 15. august svarte statsråden blant annet at «En barnebortføring påvirker følgelig ikke foreldrenes forsørgingsplikt, og innebærer ikke uten videre at det skjer endringer i retten til å motta barnebidrag på vegne av barnet eller i plikten til å betale barnebidrag».

I svar 2. august svarte hun blant annet at selv om hovedintensjonen med Haagkonvensjonen er at bortførte barn skal tilbakeføres, så kan situasjonen endres.

«Partene kan selv bli enige om at barnet ikke skal tilbakeføres, eller det kan komme en rettskraftig dom om at barnet ikke skal returneres til Norge. I slike tilfeller må naturlig nok det opprinnelige vedtaket om barnebidrag endres, og det kan etter forholdene bli aktuelt å fastsette bidrag fra den som barnet ikke bor fast hos» svarte statsråden.

- Feil i lov eller feil i lovtolking

Sentralt i betaling av barnebidrag ved bortføringer, er Lov om stans i utbetalinga av offentlege ytinger og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet.

Loven sier at betaling skal opphøre når et barn er kidnappet, men at den kan fortsette når en sak er avsluttet. I tilfellet Fredrik Engebakken har Nav praktisert loven slik at saken ble avsluttet da domstolen i Sør-Amerika bestemte at barnet ikke skulle utleveres til Norge.

Stortingsrepresentant Andersen sier hun ut fra statsrådens svar ikke vet om det er loven som bør endres, eller Navs praktisering av loven.

- Hvis norske myndigheter skal stoppe barnebortføring, så kan vi ikke gjøre det lønnsomt å bortføre barn, sier Andersen. Hun er enig i at begge foreldre skal være med å forsørge sine barn, men påpeker at norske myndigheter ikke har noen mulighet til å kontrollere at barnebidrag betalt fra Norge til utlandet faktisk går til barnet som tiltenkt.

- Må se på regelverket på nytt

Advokat Sjak R. Haaheim står på Justis- og beredskapsdepartementets liste over advokater som er særlig spesialisert på barnebortføring.

Klikk på bildet for å forstørre.

- IKKE BARNAS BESTE: Advokat Sjak R. Haaheim mener det ikke er til barnas beste at Nav utbetaler barnebidrag til en person som ulovlig har bortført sitt barn fra Norge. Foto: Sven-Erik Røed, Drammens Tidende.

Han mener det er flere grunner til at reglene bør endres, slik at barnebidrag ikke utbetales til personer som har bortført barn fra Norge.

- Hvis Nav gir økonomisk støtte til en som er siktet for straffbare handlinger i Norge, så bidrar norske myndigheter til straffeunndragelse ved å finansiere at bortføreren kan være ute av landet. Det er ikke statskassens primæroppgave å finansiere flukt fra norsk straffelov, sier Haaheim.

Han mener også at praksisen undergraver hovedintensjonen med Haagkonvensjonen.

- Når et sentralt mål er å sikre Haag-konvensjonens hovedregel om tilbakelevering av bortførte barn, bør ikke Nav ha sin egen praksis som – folkelig sagt – kan oppfattes som en offentlig innkreving av løsepenger til en gisseltaker. Navs kritikkverdige praksis er ikke et bidrag til at bortførte barn kan komme raskt hjem og bli gjenforent med den andre forelderen. Snarere tvert imot, sier han.

Han mener også at det ikke er til barnas beste at penger blir utbetalt.

- Navs vurdering av «barnets beste» halter, når Nav bidrar til å opprettholde krenkelsen av et barns grunnleggende rett til to foreldre. Retten til familieliv er forankret i EMK artikkel 8, Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen. Økonomiske rettigheter for en barnebortfører har ikke slikt vern. Hvis en fluktforelder velger å krenke barnets rett til familieliv, får hun eller han søke offentlige ytelser i nytt bostedsland – ikke oppfordres til fortsatt menneskerettsbrudd via månedlige utbetalinger fra Nav, sier han.

Ber statsråden om svar

Nettavisen har tidligere denne uken rettet en henvendelse til Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) for å høre om det er riktig lovtolkning at foreldre i Norge skal betale barnebidrag til en forelder som ulovlig har kidnappet sitt barn til et annet land.

- Vi ønsker at minister Kjell Ingolf Ropstad skal forklare Fredrik og andre foreldre hvorfor det er riktig at han/de skal betale barnebidrag til den forelderen som har kidnappet barnet deres, skriver Nettavisen til departementet.

Nettavisen har foreløpig ikke fått svar fra statsråd Ropstad.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.