RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Norge fordømmer den russiske eskaleringen på Krim

Mennesker ser på et russisk marinefartøy som ankommer Krim-halvøya søndag. Ukrainas marinesjef byttet søndag side, og han er siktet for forræderi.
Mennesker ser på et russisk marinefartøy som ankommer Krim-halvøya søndag. Ukrainas marinesjef byttet søndag side, og han er siktet for forræderi. Foto: Baz Ratner
Sist oppdatert:
Etter et langt hastemøte om Ukraina er NATO-landene enige om å fordømme Russlands militære opptrapping på Krim-halvøya.

Følg direkterapporteringer fra krisen i Ukraina i bunnen av saken.

Den russiske militære aktiviteten på Krim er brudd på folkeretten. Det hviler et tungt ansvar på Russland for å bidra til å roe ned den spente situasjonen, sier utenriksminister Børge Brende (H).

Sammen med NATOs medlemmer fordømmer Norge den russiske militære eskaleringen på Krim-halvøya i Ukraina.

Utenriksminister Børge Brende mener russiske myndigheter umiddelbart må imøtekomme den ukrainske anmodningen om dialog for å løse krisen uten bruk av vold.

– Ukraina er et viktig partnerland for NATO og et naboland for flere allierte. Dagens møte i NATO er et klart uttrykk for alvoret i situasjonen i Ukraina. Gjennom sine militære aksjoner på Krim, og trusler om ytterligere bruk av militærmakt, bryter Russland med grunnleggende avtaleforpliktelser gjennom FN-charteret, OSSE, Europarådet og NATO-Russlandsrådet. Det er et viktig signal at NATOs råd i dag har uttrykt full støtte til Ukrainas territorielle integritet og suverenitet, sier Børge Brende. 

Utenriksminister Børge Brende (H) sier det hviler et tungt ansvar på Russland for å roe ned situasjonen på Krim-halvøya.


– NATO, hjelp Ukraina!

Rundt 30 ukrainske demonstranter samlet seg utenfor NATOs hovedkvarter i Brussel søndag med plakater og flagg for å be forsvarsalliansen om støtte mot russisk militærmakt.

Den lille gruppen slet med å gjøre budskapet hørt over trafikken, og det var som ventet en fordømmelse og ingen løfter om bistand som kom ut av over sju timer lange hastemøter i NATO.

– Vi fordømmer Russlands militære opptrapping på Krim. Vi er sterkt bekymret for den russiske nasjonalforsamlingens godkjenning av bruk av væpnede styrker på ukrainsk territorium, lyder fellesuttalelsen fra alliansens 28 ambassadører.

NATOs forhold til Russland er igjen satt på prøve, og ifølge ambassadørene ønsker de nå et møte med russerne om utviklingen.

Folkeretten
– Det Russland gjør nå i Ukraina, bryter med prinsippene i FNs charter. Det truer fred og sikkerhet i Europa. Russland må stoppe sine militære aktiviteter og trusler, sa generalsekretær Anders Fogh Rasmussen før møtestart søndag.

(Saken fortsetter under bildet)

Anders Fogh Rasmussen og NATO holdt hastemøte om Ukraina i Brussel søndag.

– Russland må respektere sine forpliktelser etter FN-charteret og prinsippene i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, slo alle landene fast etter møtet.

Det tok tid å få uttalelsen på plass, men det gir tyngde til en slik uttalelse at 28 land med så bred sammensetning alle stiller seg bak, understreker den norske ambassadøren Vegard Ellefsen overfor NTB.

Ambassadørene møtte også den ukrainske NATO-ambassadøren Ihor Tolhov for å få siste nytt fra den svært spente situasjonen i landet. Han fikk med seg sympati og støtteerklæringer og mener det er grunn til å håpe på uspesifiserte «tiltak som kan være akseptable for både alliansen og Ukraina».

Ikke medlem
Fogh Rasmussen sier NATO støtter «Ukrainas territorielle integritet og suverenitet og det ukrainske folks rett til å bestemme sin egen fremtid uten innblanding utenfra».

Men Ukraina er ikke medlem i NATO, selv om ukrainerne har vært såkalt partnerland i alliansen siden 1997. Det betyr at de ikke er en del av artikkelen som sier at et angrep på ett land er et angrep på alle.

Dermed har ikke Ukraina adgang til militær støtte på sammen måte som medlemslandene. Ukrainske myndigheter har likevel bedt alliansen se på mulige måter den kan bistå i forsvaret av landets territorium på.

– Ukraina er vår nabo og en verdifull partner for NATO. Vi ber alle parter fortsette all innsats for å bevege seg bort fra denne farlige situasjonen, og ber spesielt Russland trappe ned spenningen, sier Fogh Rasmussen.

Vurdere
NATO bør nå vurdere en plan for å styrke beredskapen, mener den pensjonerte, amerikanske admiralen James Stavridis, som inntil i mai i fjor var NATOs øverstkommanderende i Europa.

Enhver NATO-plan kan bli sett som provoserende, innrømmer Stavridis, men mener det nå vil være verre å forholde seg helt passiv.

– Å forholde seg passiv uten engang å se på mulighetene vil være en feil for NATO og vil være et signal til Putin i seg selv, et signal han vil ønske velkommen, skriver Stavridis i tidsskriftet Foreign Policy.

Putin i samtale med Merkel
Vladimir Putin har i samtale med Tysklands statsminister Angela Merkel sagt at Russlands tiltak i Ukraina er passende med tanke på situasjonen.

Den russiske presidenten og Merkel snakket på telefon søndag, melder det russiske nyhetsbyrået RIA. Da sa den russiske presidenten at russiske borgere og russisktalende ukrainske borgere står i konstant fare for vold fra ukrainske ultranasjonalister.

De to lederne er enige om å fortsette både bilaterale og multilaterale samtaler for å få til en «normalisering» i situasjonen.

Obama vil diskutere med allierte
USAs president Barack Obama vil i løpet av søndagskvelden diskutere situasjonen i Ukraina med allierte.

– Presidenten er i full gang med å arbeide med dette. Det er planlagt telefonsamtaler med våre partnere og allierte i andre land, sier Josh Earnest, talsperson ved presidentens kontor.

Marinesjefen byttet side
Lederen for Ukrainas marine Denys Berezovskij sier at han nå sverger lojalitet til den nye, prorussiske ledelsen på Krim.

Marinesjefen ble utnevnt av den nye, midlertidige regjeringen i Kiev lørdag, skriver BBC.

– Jeg sverger å utføre ordre fra (den prorussiske) øverstkommanderende i Krims selvstyre, sa Denys Berezovskij i en fjernsynssendt redegjørelsen fra innsiden av hovedkvarteret hos den russiske svartehavsflåten på Krim.

Marinesjefen sverget samtidig lojalitet til Krims selvstyre.

Ukrainas fungerende statsminister Arsenij Jatsenjuk mener Russland har erklært krig mot Ukraina.

- På randen av katastrofe
Ukrainas statsminister sier landet står på randen av en katastrofe og anklager Russland for å erklære krig.

– Det er ikke lenger snakk om en trussel, dette er en reell krigserklæring mot mitt land, sier statsminister Arsenij Jatsenjuk ifølge AFP.

Situasjonen var søndag ekstremt spent på Krim-halvøya, og i Kiev satt overgangsregjeringen i krisemøter.

– Ethvert forsøk på å angripe militære installasjoner er intet annet enn direkte militær aggresjon mot vårt land, og det russiske militæret og Russlands politiske lederskap vil bli stilt til ansvar, sier Ukrainas fungerende president Oleksander Turtsjinov.

Full mobilisering
Det ukrainske forsvaret innkalte søndag alle militære reservestyrker til tjeneste, og forsvarssjef Andrij Parubij sier at det er av avgjørende betydning at landets styrker er kampklare så fort som mulig.

Ukrainas FN-ambassadør Jurij Sergejev på pressekonferanse i FN i New York lørdag. Søndag sa han at Ukraina forbereder seg på å forsvare seg.

Alle landets stridende styrker ble tidligere i helgen satt i full beredskap. Ifølge Det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS) i London har Ukraina en aktiv militærstyrke på 130.000 soldater, 85.000 paramilitære og om lag 1 million reservister.

Den ukrainske nasjonalforsamlingen ber samtidig om internasjonal hjelp for blant annet å sikre landets atomkraftverk.

Ukraina oppga søndag at landets marine på ti krigsskip fortsatt var lojal til regjeringen i Kiev og ikke hadde forlatt havnen i Sevastopol. Men myndighetene sa også at kystvaktskip hadde forlatt Sevastopol og en annen havn på Krim og gått til havn et annet sted.

Søndag kveld ble det opplyst at Ukrainas nyutnevnte marinesjef hadde gått over til de prorussiske kreftene. Han ble straks avsatt, og det ble varslet tiltale om forræderi.

Militært personell holder vakt i byen Feodosia på Krim.


NATO: Europas sikkerhet truet
Ordren fra Parubij kommer på et tidspunkt der Vesten står overfor den mest alvorlige konfrontasjonen med Russland siden avslutningen på den kalde krigen.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen innkalte søndag NATOs ambassadører sammen til hastemøte i Brussel.

– Det Russland gjør nå i Ukraina, bryter med prinsippene i FNs charter. Det truer fred og sikkerhet i Europa. Russland må stoppe sine militære aktiviteter og trusler, sa Fogh Rasmussen

– Vi støtter Ukrainas territorielle integritet og suverenitet. Vi støtter det ukrainske folks rett til å bestemme sin egen fremtid uten innblanding utenfra, sa Fogh Rasmussen. Det er imidlertid høyst uklart om NATO kan gjøre noe i den spente situasjonen i Ukraina ettersom landet ikke er medlem i forsvarsalliansen.

Militært personell står ved siden av et pansret kjøretøy i havnebyen Feodosia på Krim-halvøya.


Konfiskerte våpen
Søndag gikk russiske soldater til aksjon mot en ukrainsk radarstasjon og en marinebase på Krim og konfiskerte alle våpen. Samtidig ble personellet der oppfordret til å samarbeidet med halvøyas prorussiske ledere, ifølge ukrainske Interfax.

Noen steder er det enighet om lokal våpenhvile. Mange titalls russiske soldater uten distinksjoner omringet en ukrainsk base ved Perevalnoje. En representant for basens ukrainske kommandant sa at begge sider var enige om at det ikke skulle komme til blodsutgytelse.

Igor Mamtsjev, oberst i den ukrainske marinen ved en annen liten base utenfor Sevastopol, forteller til Ukrainas TV-stasjon Kanal 5 at han blankt har avvist å gi fra seg våpnene.

– Som medlem av Ukrainas væpnede styrker kan jeg ikke delta i noen diskusjon om å legge våpnene ned. Hvis noen forsøker å gå inn her, vil vi bruke alle midler, sier han.

Det var relativt rolig i gatene i Simferopol, Sevastopol og andre byer på Krim.

Bytter side?
Russiske Interfax meldte samtidig at væpnede ukrainske styrker som er sendt til Krim, har begynt å bytte side og gått over til den nye prorussiske ledelsen på halvøya.

Lørdag fikk den russiske presidenten Vladimir Putin nasjonalforsamlingens støtte til å bruke militær makt mot Ukraina, men han sa like etterpå at han ville avvente utviklingen før han eventuelt gir ordre om en militær aksjon. (©NTB)

Les flere saker om situasjonen på Krim-halvøya:
Kerry: USAs forhold til Russland truet
NATO: Russland truer freden i Europa

- Putin har hatt stor angst for dette
 
Obama krever russisk tilbaketrekning
Nå settes styrkene i beredskap
Putin avventer militær aksjon på Krim-halvøya
- Russlands mobilisering er en styrkedemonstrasjon
- Putin sitter på alle kortene nå

Her kan du følge direkterapporteringer fra krisen i Ukraina:


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere