RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Norge skal være glad for at Hadia Tajik kan bli statsminister


FRIHETSKJEMPER: Flemming Rose har lang fartstid i pressen. For Berlingske Tidende: Moskva-korrespondent 1990-96 og Washington-korrespondent 1996-99. For Jyllandsposten: Moskva-korrespondent 1999-2004, kulturredaktør 2004-2010 og utenriksredaktør frem til 2015.
FRIHETSKJEMPER: Flemming Rose har lang fartstid i pressen. For Berlingske Tidende: Moskva-korrespondent 1990-96 og Washington-korrespondent 1996-99. For Jyllandsposten: Moskva-korrespondent 1999-2004, kulturredaktør 2004-2010 og utenriksredaktør frem til 2015. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)
Sist oppdatert:
Danmarks fremste talsmann for ytringsfriheten står på islamisters dødsliste.

CAPPELEN DAMM (Nettavisen): Flemming Rose (58) beveger seg ikke et skritt uten at noen følger ham med falkeblikk.

Det er gått ti år siden Rose, som kulturredaktør i Jyllands-Posten (JP), trykket 12 Muhammed-karikaturer. Det skapte baluba verden over

Vaktholdet er påfallende hos forlaget hvor han er gjest i anledning boken «Hymne til friheten».

- Hvis du ønsket å løpe en tur alene i morges, selv da?

- Ja, da også. Bestandig. Du venner deg til det ... Vi mennesker har en infam tilpasningsevne, sier Rose og utdyper dette mot slutten av intervjuet.

Det er ingen slagen mann du nå skal få møte i Det store intervjuet (DSI).

Som kulturredaktør i Jyllandsposten (JP), tok Flemming Rose initiativ til å publisere muhammedkarikaturene. Det utløste den største ytringsfrihetsdiskusjonen i Europa i nyere tid. 


- Ville begynne forfra

Flemming Rose snakker lavmælt og langsomt.

Han er opptatt av familien; sin russiskfødte kone Natasja, som han har vært gift med i snart 35 år, barn og barnebarn.

- Underveis, de ti siste årene, har jeg hatt lyst til å jobbe som korrespondent igjen, sier Rose:

- For å komme bort fra det hele, begynne forfra. Men det viste seg å være praktisk umulig, gitt de sikkerhetsbehov jeg har. Livet blir aldri som før.

Mål for islamske terrorister

Siden 2005 har Jyllands-Posten vært et mål for islamske terrorister. Flere angrep og mordforsøk mot redaksjonen og mot de ansatte, og også mot Danmarks ambassade i Pakistan, er blitt avverget.

Les også: Truslene mot ytringsfriheten

Karikaturstriden startet med denne siden i Jyllands-Posten 30. september i 2005. Det var spesielt Jyllands-Postens egen tegner, Kurt Westergaard, som provoserte ved å tegne profeten med en bombe i turbanen. Rose går i dybden på dette i sin bok «Taushetens tyrann» (2010).


Les også: Den «dannede» innvandrings-debatten fører til mer vold

- Hadia imponerer meg

I Norge er det særlig én politiker Rose har merket seg: Aps nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget: Hadia Tajik (32).

- Ja, jeg beundrer henne. Vi deltok i samme debatt i Oslo for cirka en måned siden.

Tajik er kjent som en sterk forsvarer av ytringsfriheten.

- Hadia imponerer meg …, fortsetter Rose.

- Fordi?

- Hun var så klar og tydelig. I motsetning til Ap-leder Jonas Gahr Støre, har hun kontroll på sine definisjoner, mener han.

- Hadia har noen klare forestillinger om hva hun snakker om og seiler ikke omkring og lurer på hvor grensene for ytringsfrihet skal gå. Hun er meget presis i hvordan hun definerer grensene.

Les også: Hadia Tajik: - Sletter ikke rasistiske kommentarer

Da karikaturstriden var som mest opphetet, var Støre utenriksminister i Norge.

- Hvor bør ytringsfrihetens grenser gå i et multikulturelt demokrati? Flemming Rose og Hadia Tajik (Ap) tok utfordringen på Oslo Redaktørforenings årsmøte 10. mars.


- Støre er utydelig

- Noe av det jeg har lest av Støre, og måten han behandlet Selbekk på i sin tid, var uttrykk for en mangel på klarhet som jeg synes Hadia har.

«Det ble lagt en urimelig stor belastning på Vebjørn Selbekk og Magazinet. Han fikk voldsomt fokus mot seg. Hvis noe vi sa og gjorde bidro til det, så har jeg beklaget overfor Selbekk før og gjør det gjerne igjen,» uttalte Støre for ett år siden.

Les også: - Vi lot redaktør bli stående alene

- Norge skal være glad hvis Hadia Tajik blir statsminister, synes Flemming Rose.


- Hva tenker du om at Hadia Tajik kan bli statsminister en dag?

- Det synes jeg Norge skal være glad for, sier Rose og humrer.

- Hun er den politiker i Norden, ser vi 20 år frem, som kan bli den første nordiske statsminister som er født av utenlandske foreldre og har en innvandrerbakgrunn.

- Jeg ble som sagt meget imponert av henne i den dialogen vi nylig hadde fordi hun er så tydelig. Hun er ikke redd for å stå opp for sine meninger. Det er sikkert mye man kan diskutere og også være uenig med henne i, men det er tydelig at hun har mye innsikt i emnet, roser Rose.

I 2015 ble både Rose og Selbekk tildelt Fritt Ords Honnør for deres «prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten».

Karikaturtegningene

- I løpet av de ti årene som har gått, har du angret på at du trykket karikaturtegningene?

- Nei.

- Noen mener det er et paradoks at jeg som sterk forsvarer av ytringsfriheten, har fått min egen frihet innskrenket.

- Var det riktig å gjøre det?

- Slik kan man ikke si det. Jeg angrer ikke på at jeg var ansvarlig for det prosjektet som gjorde at Jyllands-Posten trykket de tegningene. Jeg angrer ikke som redaktør, publisist eller journalist. Å publisere tegningene var fullstendig logisk og i overensstemmelse med mine verdier som journalist og redaktør. Det var et adekvat svar på den diskusjonen vi stod i – med selvsensur, intimidering, trusler og vold.

- Det var ikke noen etiske feil i det resonnement, men det er klart at konsekvensene beklager jeg, i likhet med alle andre dansker, vil jeg tro. Det var ikke noen logisk sammenheng mellom handling og reaksjoner.

- Ikke verdt å ofre et menneskeliv

- Jeg mener selvfølgelig at det ikke er verdt å ofre et menneskeliv på grunn av en tegning. Problemet som redaktør, publisist og journalist er at andre kan mene det motsatte. Hva gjør du da?

Han er opptatt av konsekvensene for ytringsfriheten, pressefrihet og samfunnet hvis man bøyer av for presset.

- Omvendt: Hvis du sier «vi publiserer Muhammed-karikaturer hver dag de neste 25 årene», vil mange mene du er stupid. Det vil bli en form for aktivisme.

Rose beskriver et uløselig dilemma.

Tolv mennesker ble drept, deriblant  sjefredaktør Stéphane Charbonnier («Charb») og tegnerne «Cabu», «Wolinski» og «Tignous».

- Her er det ikke et fasitsvar. Dette må den enkelte redaktør finne ut av, gitt avisens profil og verdier.

Ytringsfrihetens vilkår

- Hva synes du om ytringsfrihetens vilkår de siste ti årene?

- De er ikke blitt bedre, den opplever et voksende press. Ta Muhammed-tegningene, det er ingen danske medier som i dag trykker dem. Er det noen norske? Jeg tror inntil nylig det kun var satiremagasinet «Charlie Hebdo» i Europa som trykket tegningene, og vi så hvordan det gikk …

Det franske mediehuset ble angrepet 7. januar 2015. Den islamske stat (IS) og al-Qaida i Jemen tok på seg skylden. I en Youtube-video opplyste de at ti navn gjensto på deres dødsliste, hvorav Rose var en av dem. 

Budskapet var at: «Den som tillater seg å krenke islam og muslimenes profet i ord eller bilder, skal dø».

- Kast asken i toalettet, så kan jeg se rumpa di hver dag

En av de drepte, tegneren Georges Wolinski, ble intervjuet om døden av Le Monde to måneder før attentatet.

I sin bok referer Rose til svaret Wolinski ga der:

«Jeg har bedt min kone om å kaste asken min i toalettet, så jeg kan se rumpa hennes hver dag».

Her kan du lese forfatterens forord til den nye boken.

Uskreven blasfemilov

- Europa har fått en uskreven blasfemilov, og det er helt klart et tilbakeslag for ytringsfriheten, uansett hvordan man vrir og vender på det. I tillegg har mange land som Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia – heldigvis ikke Norge - vedtatt en lov som straffer «å bifalle terror».

Fakta: Ytringsfriheten:

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Friheten til å si fra du mener.
  • Nødvendig for menneskets søken etter sannhet. 
  • Danner grunnlag for vår personlige frihet.
  • Forutsetning for demokratiet.
  •  Norge: Beskyttet av Grunnlovens paragraf 100 + EMK. 
  • Begrensninger i ytringsfriheten:  Forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Kilde: SNL

- Det mener jeg er en alvorlig begrensning av ytringsfriheten. Jeg synes det er forkastelig og foraktelig, og jeg respekterer ikke de menneskene som stiller seg opp og applauderer terror, men jeg synes ikke det skal være kriminelt

- Omvendt har du i EU og i flere europeiske land fått innført lovgivning som er skarpere overfor hatefulle ytringer. Stadig flere land i Europa vil ha lover som straffer Holocaust-benektelse. Tyskland har også vedtatt lover som gjør det mulig å gripe inn mot ytringer på internett, uten en dommer.

Lenk inn komiker: Merkel åpner for straffeforfølgelse av Erdogan-satire

- Vi er blitt redde – politikere presses til handling

- Presset på ytringsfriheten er større i dag enn for 10-11 år siden, og jeg tror det skyldes de terrorangrep vi har hatt. Den europeiske befolkningen ønsker handling, mange er bekymret og redde og skremte. Dette gjør at politikerne presses til handling – spørsmålet er hva bør vi gjøre?

- Samtidig har vi flyktningkrisen. Norge, Sverige og Danmark blir mer og mer multikulturelle, multietniske og multireligiøse. Det vil gi mange flere sammenstøt.

Ulike syn på sex, klær, likestilling, homofile ...

Han ramser opp ulike syn hvordan vi kler oss, seksualmoral, likestilling, homoseksualitet og en hel rekke andre forhold.

- Det vil bli konflikter, og det kommer til å bli ubehagelig.

- Hvordan skal vi håndtere dette?

- Mange europeiske politikere mener vi sikrer den «sosiale freden» ved å begrense ytringsfriheten. Jeg mener det er galt. Hvis vi ønsker mangfold velkommen når det gjelder kultur, må vi gjøre det samme når det gjelder måten å uttrykke seg på.

- Det er heller ingen automatisk slutning mellom hatefulle ytringer og rasistisk vold.


Nettroll

- Hva skal vi så gjøre med hatefulle ytringer, som det florerer av i kommentarfelt på Internett?

- Mange medier har en moderator, samt lukker kommentarfeltene om natten. Det er en måte å løse det på.

- Men hvor går grensen for hva som er lov å si?

- Jeg mener ikke man skal kriminalisere hatefulle ytringer, og historisk er det ikke noe belegg for å si at man bekjemper holdninger som ligger bak hatefulle ytringer, ved å kriminalisere dem. De forsvinner ikke. Det er heller ingen automatisk slutning mellom hatefulle ytringer og rasistisk vold.

- Svaret er: Mer ytringsfrihet, imøtegå utsagnene, argumenter mot, dekonstruer dem – men ikke forby utsagnene.

- Prinsipielt mener jeg det er galt å kriminalisere holdninger i et demokrati, også antidemokratiske holdninger.

- Hvis motivet for å kriminalisere visse ytringer, er å stoppe tilskyndelser til hat, må man forby Koranen, Det kommunistiske manifest, flere av Lenin og Maos verker, samt Hollywoodfilmer som utroper russere, muslimer eller pedofile til skurker, skriver Rose i sin bok.


«Negerkonge»

- Dette omtaler du også i boken din (side 189). I Norge har vi hatt en debatt om bruken av ordet «negerkonge» fra Astrid Lindgren. Hva synes du?

- Astrid Lindgrens bok ble skrevet i en annen tid, og jeg synes ikke man skal redigere historien. Det er jo det man gjør i totalitære system, sletter historien. I stedet kan man forklare barna at «det ordet bruker vi ikke i dag» og hvorfor.

Les også: - Tullete Pippi-sensur
Les også: «Negerkonge» tas ut av Pippi-bøkene

- Jeg vil ikke selv bruke ordet «neger», men jeg synes ikke man skal kriminalisere det.

- Hvilke ytringer mener du bør kriminaliseres?

Rose mener Pippi-sensur blir helt feil.

- For meg er det tre sentrale begrensninger: Den viktigste er oppfordring til vold, kriminelle handlinger. Så gjelder det kravet om «privatlivets fred», med mindre du er en offentlig person og ditt privatliv er relevant. Sist bifaller jeg en «injurielovgivning»: Hvis du lyver og baktaler, skal du kunne dokumentere din påstand i en rettssal.

- Der stopper det?

- Ja, etter mitt syn er disse tre stolpene tilstrekkelige.

- Det går bedre i Norge

- Hva er status for ditt hjemland Danmark i så måte?

- Jeg synes det går litt bedre i Norge enn i Danmark. Norge har avskaffet blasfemiloven og har langt færre anmeldelser av rasismeparagrafen. Norge har ikke kriminalisert å bifalle terror. Den danske regjering undersøker om de kan forby hatpredikanter som er invitert til å tale, innreise. Det mener jeg også er galt. I Danmark kan man i dag stoppe folk på grensen hvis man mener de er en trussel mot den nasjonale sikkerheten. Det synes jeg er tilstrekkelig.

For Rose er skillet klinkende klart:

- Jeg mener det er stupid og moralsk forkastelig – men jeg mener det ikke bør kriminaliseres.

Flemming Rose er tydelig oppbrakt over at frykt forstyrrer for ytringsfriheten.


Imamer som ikke snakker norsk

- I Norge har vi imamer som ikke snakker norsk. Hva synes du om det?

- Det synes jeg ikke noe om. Det er et kjempeproblem, men jeg synes ikke det skal kriminaliseres. Det er især et problem fordi at imamer som ikke snakker norsk, kjenner ikke det norske samfunnet. De kjenner ikke den virkelighet som de opererer i. Det vil være bra for islam i Norge og muslimer i Norge, hvis imamene har røtter i Norge, slik at de kan kontekstualisere sin tro i forhold til samfunnet de lever i. Slik at ikke et verdensbilde fra Saudi-Arabia eller Egypt blir rådende her.

Imam Nehmat Ali Shah vil ikke snakke norsk.

- Hva kan politikerne gjøre?

- I Danmark foreligger et forslag om en dansk imamutdannelse. Det kan være en vei å gå i Norge også. Selvfølgelig er det et problem at imamen ikke snakker norsk. Men hvis du begynner å kreve at fredagsbønnen skal holdes på norsk – hva gjør du så med den russisk-ortodokse kirken og alle andre menigheter hvor morsmålet praktiseres? Du kan ikke lage en særlov for imamer. Den må i så fall gjelde for alle, og det kan være et problem.

- Absurd hvis staten ikke stiller krav

- I Norge får moskeer og andre trossamfunn mange millioner i statsstøtte. Hva synes du om det?

- Det synes jeg er et problem. Det er velferdsstatens problem. I det øyeblikk staten støtter et trossamfunn, har den rettigheter og kan stille krav. I USA får ikke menighetene noe støtte fra staten, og det er jeg tilhenger av.

Les også: Overførte 196 millioner kroner til tros- og livsynssamfunn - her er oversikten

- Jeg synes det er helt absurd å få støtte fra staten hvis staten ikke stiller krav i retur. Et ordtak sier «de som betaler, bestiller også musikken».

Les også: Listhaug: – Forventer at religiøse ledere snakker norsk
Les også: Imamen beholder jobben: - Helt uakseptabelt

- I mine øyne gir frihet bare mening hvis det i samfunnet er en vidtgående toleranse for meninger man misliker.


- Helt legitimt å snakke om en streng asylpolitikk

- Når det gjelder den store asylstrømmen til Skandinavia, hva synes du om integrerings- og innvandringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) håndtering som tar til orde for «en streng asylpolitikk»?

- Europa er i en helt ny situasjon. Med digital teknologi kan du sitte i Syria og følge med på hva som skjer her i nord. I tillegg er det blitt lett å reise. Det gir et sterkt press på Europa, som jeg tror bare vil øke på. Derfor er det helt legitimt å snakke om en «streng innvandringspolitikk». Det er ingen europeiske land som kan ta imot et ubegrenset antall uten at det vil få noen dramatiske konsekvenser.

- Norge vil bli et helt annet land hvis du når over en kritisk masse. Det spørsmålet har for meg ikke en direkte relevans til spørsmålet om ytringsfrihet. Det er ingen krenkelse av ytringsfriheten å ta til orde for en streng asylpolitikk, det er en politisk diskusjon.

- Ikke steng rasistene ute: Si dem imot!

- Men debatten bærer preg av at noen ytringer regnes som «humane og varme» og andre det motsatte?

- Ja, og det synes jeg er problematisk. Dette tema berører alle, og det er viktig at folk kan få si sin mening. Det er viktig å få uttrykke både sinne og frustrasjon, det er mye som står på spill, så her bør man ikke stenge enkelte holdninger ute.

- De som er kritiske, som kanskje uttrykker seg rasistisk, kan du si imot. Men ikke si at «du har ikke rett til bli hørt på samme måte som de gode mennesker, humanistene»: Det er enormt viktig at vi har en fri debatt om disse temaene fordi disse spørsmålene er så viktige. Hvis vi begynner å sensurere, underminerer vi den demokratiske prosessen.

- Det er kritisk for Sverige, advarer Rose.

- Over 200 parallellsamfunn i Sverige

Rose mener utviklingen av «parallellsamfunn» er den største trusselen mot Skandinavia og spesielt Sverige.

- I Sverige er det over 200 parallellsamfunn, det er kritisk, sier Rose – med henvisning til offisiell svensk statistikk.

Les også: Flemming Rose: - Sverige har over 200 ghettoer

- Problemene i Sverige er nettopp at man ikke har hatt en fri debatt, sier Rose – med den konsekvens at nettopp høyreekstreme trekker sammen.

- Hvor naiv synes du innvandringsdebatten er i Skandinavia?

- Særlig i Sverige bærer debatten preg av sensur og mangel på ærlighet. Når mennesker med ulik kulturell bakgrunn bor sammen, blir det konflikter. I Danmark og Norge har vi en livlig, fri debatt. Frp er i regjering i Norge og Danske Folkeparti som har vært støtteparti for regjeringen. Så i disse landene undertrykkes ikke holdningene.

For å belyse hvilke holdninger som råder i Sverige, nevner Rose Expressens lederskribent: Ann Charlotte Marteus. - I 2012 karakterisert hun alle sverigedemokrater som «løgnere»: Om SD-lederen sa hun, ifølge Rose: - Jimmie Åkesson lyver hver gang han tar på seg sin statsmannsmine og sier noe lavmælt. Ikke alltid med ord, men hans utseende lyver alltid.


Jyllands-Posten: - Det kunne like gjerne vært oss

- Jeg ble ikke overrasket, men dypt sjokkert. Jeg hadde et forhold til flere av de drepte. For folk i JP var det spesielt, mange tenkte at «det kunne like gjerne vært oss». Jeg håper ikke Charlie Hebdos kamp har vært forgjeves.

- Hvordan ser det ut, da?

- Det ser ikke særlig lyst ut. Men det er for tidlig å konkludere. Det avhenger av enkeltmennesker, media og politikere gjør. Det er tragedie at så mange døde, men det vil være en enda større tragedie hvis deres kamp har vært forgjeves.

- Det blir et ansvar for oss som kommer etter, som lever?

- Ja, presis!

- I lengre intervjuer med deg, vil du at vi skal trykke Muhammed-karikaturer?

- Jeg har selv levd med trusselen i ti år og kjent en arbeidsplass i ti år som lever med trusselen. Jeg har sett på nært hold hvilket press det stresset legger på sjefredaktøren og alle medarbeiderne. Jeg vil ikke gjøre meg til dommer i den saken. Det er noe annet hva jeg prinsipielt mener. Jeg vil si det slik at jeg har forståelse for Jyllands-Posten, at de ikke trykker flere karikaturer.

- Det vil være bra for islam i Norge og muslimer i Norge, hvis imamene har røtter i Norge.


- Men det er likevel kjernen i det dette handler om?

- I forbindelse med dekningen av Charlie Hebdo, synes jeg danske medier burde trykket karikaturene. Massemordene hos redaksjonen til Charlie Hebdo har sammenheng med at de trykket tegningene i 2006. Derfor hadde det vært relevant. Hvis man ikke trykker, bør man si hvorfor. «Vi er redde».

- Det jeg synes er forkastelig, er redaktører som sier «vi vet hvordan tegningene ser ut, derfor skal vi ikke trykke dem». Jeg vet hvordan Erna Solberg ser ut, likevel følger et bilde av henne med alle saker om henne. Det er ikke noe argument. Det er bullshit!

- Nettavisen kan ikke ta hensyn til alle som føler seg krenket

- Et annet argument er «vi skal ikke krenke». Jeg tror ofrene for Anders Behring Breivik føler seg krenket hver gang de ser bilde av ham. Likevel trykker de bilder av ham.

- Nettavisen ville ikke utkomme hvis den skulle ta hensyn til alle som kan føle seg krenket av det ene eller det andre. Selv fotballresultater vil noen føle seg krenket av!

- Det er noe sludder at vi ikke skal krenke. Grunnen til at Muhammed-tegningene ikke trykkes er FRYKT. Hvis redaktører er ærlige rundt det, er det ok for meg – så kan vi få en diskusjon rundt det.

- Vi svekkes som samfunn hvis vi ikke tåler den frie debatten.


Drømmen

Rose legger ikke skjul på at livet hans er blitt helt annerledes:

- Klart jeg drømmer om det ... å ta med barnebarna på kino uten å ha med vakter. Eller i svømmehallen. Noe annet ville være unaturlig, men det går ikke.

- Samtidig tror jeg at jeg har lært å ikke fokusere på det. Det er slik. Det hjelper ikke å bli lei, hisse seg opp eller bruke mye energi på det. Jeg oppfører meg som om de ikke er der, det går stort sett utmerket, sier han.

- Er du redd?

- Nei. Folk er forskjellige og reagerer ulikt. Det er vanskelig å vite på forhånd hvordan man vil reagere på å komme i en slik situasjon. Selvfølgelig er jeg bevisst på at det er en trussel. Jeg tenker på det når jeg skal ut å reise, eksempelvis.

Men:

- Jeg tenker ikke på det når jeg skriver eller skal holde et foredrag. Jeg er meget bevisst på at det vil være en seier for dem som har truet meg, hvis jeg begynner å endre mitt liv, holdninger og adferd. Det har jeg ikke gjort.

Les også: Flemming Rose: - Sverige har over 200 ghettoer

- Du sier du har vennet deg til livvaktene. Har også din familie gjort det?

- Mine barn er voksne, så jeg bor kun sammen med min kone, og hun har vennet seg til det. Truslene er jo rettet mot meg, så hun beveger seg fritt.

- Hvilken debatt håper du din nye bok vil skape?

- Det er mange. Men det har gått opp for meg at selv om «alle sier de er for ytringsfriheten», er det sterke krefter mot i Europa i dag.

- Det sentrale i mitt frihetsbegrep er toleranse. Det er IKKE å vende det andre kinnet til. Toleranse innebære å ikke gripe til vold og trusler mot det man hater og å ikke kriminalisere slike ytringer. Det betyr ikke å ti stille. Toleranse og frihet er to sider av samme sak.


- Jeg føler meg krenket når jeg møter en kvinne med burka 

- Du mener vi bør tåle mer, mer ubehag?

- Ja! Det er prisen for å leve i et multikulturelt samfunn, i et demokrati. Jeg føler meg krenket når jeg møter en kvinne på Karl Johan i burka. Det strider mot alt jeg tror på. Jeg forbeholder meg retten til å si at jeg synes det er forferdelig, at det er galt. Så vil kvinnen svare «det krenker mine religiøse følelser at du sier dette».

- Skandinavia om 50 år – hvordan ser det ut for ytringsfriheten?

- Jeg håper samfunnet er fritt, men jeg er ikke sikker. Dessverre. Jeg skal gjøre det jeg kan. Det avhenger av deg og meg, husk det!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere