RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Norges utenrikspolitikk bestemmes av Moskva

Foto: Scanpix
Sist oppdatert:
Hundre tusen døde og gassangrep er ikke nok til at Norge vil handle uten FN.

Den norske regjeringen har konkludert med at Norge ikke skal bidra i et eventuelt angrep mot Syria så lenge det ikke foreligger noe FN-mandat.

De borgerlige partiene, representert i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, opplyste at det ikke var sannsynlig eller ønskelig å handle uten et FN-mandat.

I realiteten vet alle at verken Russland eller Kina, som har vetorett i kraft av å være faste medlemmer i Sikkerhetsrådet, vil godkjenne noe angrep mot Syria som et svar på bruken av kjemiske våpen.

- Bestemmes i Moskva
- Det har vært et prinsipp for regjeringen, og for så vidt for opposisjonen, å støtte seg til at bare Sikkerhetsrådet kan autorisere et militært angrep dersom det ikke er i selvforsvar. Derfor er det ikke overraskende at Norge ligger på denne linjen. Det gjorde vi i Libya også, sier Jan Arild Snoen på nettstedet Minerva til Nettavisen.

- Jeg er uenig i det. Satt på spissen, så betyr det at Norges utenrikspolitikk bestemmes i Moskva. Det skjer ikke noe om Russland og Kina ikke er med. De som har det siste ordet i saken, er to autoritære stater som av og til bruker vold mot sine egne borgere, sier Snoen.

USA og Frankrike mener imidlertid at det ikke trengs noe FN-mandat for å gjennomføre et begrenset angrep mot Assad-regimet. USAs president Barack Obama sitter fortsatt på gjerdet, men forsikrer om at han vil handle ut fra amerikanske interesser.

Frankrikes president François Holland sier franskmennene vil fortsatt kunne delta i en Syria-aksjon uten FN-mandat, selv om britene har trukket seg. Det var torsdag at statsminister David Cameron måtte gi opp planene om et Syria-angrep, etter at opposisjonen nektet å støtte et angrep uten FN-mandat.

Kosovo i 1999
Også Tyskland har fredag besluttet at det ikke blir noe tysk deltakelse uten FN-mandat.

- De som har et annet standpunkt på dette, mener at humanitære interesser overtrumfer disse formelle reglene. Noe formulerer det slik, at selv om det ikke er legalt, så er det legitimt å gjøre det. Andre mener at man kan finne en legal begrunnelse også utenom Sikkerhetsrådets autorisasjon. David Cameron er av den meningen. Og det var veldig mange som var det i 1999 i Kosovo, som er det mest kjente eksempelet på at man går utenom, hvor Russland blokkerte et vedtak i Sikkerhetsrådet. Men Nato gikk likevel til angrep, med gode resultater vil jeg si. Rwanda er et eksempel på at verden ikke grep inn, sier Snoen.

- Ikke alvorlig nok i Syria
Syria-ekspert Kai Kverme mener Norge kunne i prinsippet ha deltatt i et Syria-angrep uten FN-mandat.

- Vi var jo med i Kosovo uten at det forelå et sånt vedtak der. Dette er opp til de politiske myndigheter å vurdere. Og de har åpenbart vurdert det sånn at situasjonen ikke er så alvorlig i Syria som den var i Kosovo ettersom de ikke vil gå inn nå, sier forsker ved Universitetet i Oslo, Kai Kverme, til Nettavisen.

Venstres nestleder Ola Elvestuen er en av få politikere som har tatt til ordet for en norsk deltakelse i et Syria-angrep - uten FN-mandat. Venstre har programfestet at det ikke trengs et direkte mandat fra Sikkerhetsrådet for å kunne gå til aksjon.

- Ingen aktuell problemstilling
Venstrelederen selv, Trine Skei Grande, distanserer seg noe fra sin nestleder.

- Elvestuen ble presset i et hjørne da han uttalte seg forleden. Jeg ville nok heller sagt det slik at «dette er ikke en aktuell problemstilling nå», sier Skei Grande til Nettavisen.

- Hele verden sitter og ser på at barn gasses i hjel. Det er så grusomt. Hvis det skal være slik at vi må ha et vedtak i Sikkerhetsrådet for å gå til aksjon, vil Russland sitte med all makt, sier Skei Grande.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Selv om Norge handlet uten FN-mandat i Kosovo i 1999, har det vært en tradisjon å hvile seg på FN.

- Hva skal til for at norsk utenrikspolitikk ikke lenger skal måtte støtte seg på FN-mandat, Snoen?

- Det som eventuelt skal til, er gjentatt tilfeller av at Vesten vil gripe inn, men blir blokkert av andre, og dette får slike dramatiske følger som da verden unnlot å gripe inn i Rwanda - mer enn en halv million myrdet. Det er tydeligvis ikke nok med hundre tusen døde og gassangrep, som i Syria, sier Snoen.

- Svekker tyngden i forbudet
Kjemiske våpen har blitt klassifisert av FN som masseødeleggelsesvåpen. Både produksjon og lagring av kjemiske våpen er forbudt i henhold til Kjemivåpenkonvensjonen av 1993. Syria har ikke signert avtalen.

- Hvor tungt veier et internasjonalt forbud mot kjemiske våpen dersom bruken av dem ikke får noen konsekvenser, Snoen?

- Det er dette som er Obama og Camerons argument nå. Hvis det ikke får konsekvenser, så svekker det tyngden i forbudet. Man bryter et viktig tabu i internasjonal krigføring som har blitt fulgt svært lenge med noen få unntak, Saddam Hussein er ett av dem. Derfor er dette å flytte en grensestein. Derfor trakk Obama den røde linjen, noe han antakelig angrer på nå. Han har hele tiden vært imot å involvere seg i Syria-konflikten, men har lovet å beskytte dette forbudet, og denne gangen ble det for vanskelig for ham å ro seg unna. Vi har hatt tidligere kjemiske angrep i Syria hvor han rodde seg unna, sier Snoen.

Det var for cirka ett år siden at Obama gikk ut og truet Assad-regimet med «å handle» dersom det syriske regimet krysset den røde linjen. Det har det siste året vært flere anklager om kjemiske angrep i Syria, men ingen av dem har vært så godt dokumentert som forrige ukes angrep.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere