- Norges utenrikspolitikk bestemmes av Moskva

Foto: Scanpix

Hundre tusen døde og gassangrep er ikke nok til at Norge vil handle uten FN.

01.09.13 21:31

Den norske regjeringen har konkludert med at Norge ikke skal bidra i et eventuelt angrep mot Syria så lenge det ikke foreligger noe FN-mandat.

De borgerlige partiene, representert i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, opplyste at det ikke var sannsynlig eller ønskelig å handle uten et FN-mandat.

I realiteten vet alle at verken Russland eller Kina, som har vetorett i kraft av å være faste medlemmer i Sikkerhetsrådet, vil godkjenne noe angrep mot Syria som et svar på bruken av kjemiske våpen.

- Bestemmes i Moskva
- Det har vært et prinsipp for regjeringen, og for så vidt for opposisjonen, å støtte seg til at bare Sikkerhetsrådet kan autorisere et militært angrep dersom det ikke er i selvforsvar. Derfor er det ikke overraskende at Norge ligger på denne linjen. Det gjorde vi i Libya også, sier Jan Arild Snoen på nettstedet Minerva til Nettavisen.

- Jeg er uenig i det. Satt på spissen, så betyr det at Norges utenrikspolitikk bestemmes i Moskva. Det skjer ikke noe om Russland og Kina ikke er med. De som har det siste ordet i saken, er to autoritære stater som av og til bruker vold mot sine egne borgere, sier Snoen.

USA og Frankrike mener imidlertid at det ikke trengs noe FN-mandat for å gjennomføre et begrenset angrep mot Assad-regimet. USAs president Barack Obama sitter fortsatt på gjerdet, men forsikrer om at han vil handle ut fra amerikanske interesser.

Frankrikes president François Holland sier franskmennene vil fortsatt kunne delta i en Syria-aksjon uten FN-mandat, selv om britene har trukket seg. Det var torsdag at statsminister David Cameron måtte gi opp planene om et Syria-angrep, etter at opposisjonen nektet å støtte et angrep uten FN-mandat.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Minerva

Kosovo i 1999
Også Tyskland har fredag besluttet at det ikke blir noe tysk deltakelse uten FN-mandat.

- De som har et annet standpunkt på dette, mener at humanitære interesser overtrumfer disse formelle reglene. Noe formulerer det slik, at selv om det ikke er legalt, så er det legitimt å gjøre det. Andre mener at man kan finne en legal begrunnelse også utenom Sikkerhetsrådets autorisasjon. David Cameron er av den meningen. Og det var veldig mange som var det i 1999 i Kosovo, som er det mest kjente eksempelet på at man går utenom, hvor Russland blokkerte et vedtak i Sikkerhetsrådet. Men Nato gikk likevel til angrep, med gode resultater vil jeg si. Rwanda er et eksempel på at verden ikke grep inn, sier Snoen.

- Ikke alvorlig nok i Syria
Syria-ekspert Kai Kverme mener Norge kunne i prinsippet ha deltatt i et Syria-angrep uten FN-mandat.

- Vi var jo med i Kosovo uten at det forelå et sånt vedtak der. Dette er opp til de politiske myndigheter å vurdere. Og de har åpenbart vurdert det sånn at situasjonen ikke er så alvorlig i Syria som den var i Kosovo ettersom de ikke vil gå inn nå, sier forsker ved Universitetet i Oslo, Kai Kverme, til Nettavisen.

Venstres nestleder Ola Elvestuen er en av få politikere som har tatt til ordet for en norsk deltakelse i et Syria-angrep - uten FN-mandat. Venstre har programfestet at det ikke trengs et direkte mandat fra Sikkerhetsrådet for å kunne gå til aksjon.

- Ingen aktuell problemstilling
Venstrelederen selv, Trine Skei Grande, distanserer seg noe fra sin nestleder.

- Elvestuen ble presset i et hjørne da han uttalte seg forleden. Jeg ville nok heller sagt det slik at «dette er ikke en aktuell problemstilling nå», sier Skei Grande til Nettavisen.

- Hele verden sitter og ser på at barn gasses i hjel. Det er så grusomt. Hvis det skal være slik at vi må ha et vedtak i Sikkerhetsrådet for å gå til aksjon, vil Russland sitte med all makt, sier Skei Grande.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Klikk på bildet for å forstørre.

Selv om Norge handlet uten FN-mandat i Kosovo i 1999, har det vært en tradisjon å hvile seg på FN.

- Hva skal til for at norsk utenrikspolitikk ikke lenger skal måtte støtte seg på FN-mandat, Snoen?

- Det som eventuelt skal til, er gjentatt tilfeller av at Vesten vil gripe inn, men blir blokkert av andre, og dette får slike dramatiske følger som da verden unnlot å gripe inn i Rwanda - mer enn en halv million myrdet. Det er tydeligvis ikke nok med hundre tusen døde og gassangrep, som i Syria, sier Snoen.

- Svekker tyngden i forbudet
Kjemiske våpen har blitt klassifisert av FN som masseødeleggelsesvåpen. Både produksjon og lagring av kjemiske våpen er forbudt i henhold til Kjemivåpenkonvensjonen av 1993. Syria har ikke signert avtalen.

- Hvor tungt veier et internasjonalt forbud mot kjemiske våpen dersom bruken av dem ikke får noen konsekvenser, Snoen?

- Det er dette som er Obama og Camerons argument nå. Hvis det ikke får konsekvenser, så svekker det tyngden i forbudet. Man bryter et viktig tabu i internasjonal krigføring som har blitt fulgt svært lenge med noen få unntak, Saddam Hussein er ett av dem. Derfor er dette å flytte en grensestein. Derfor trakk Obama den røde linjen, noe han antakelig angrer på nå. Han har hele tiden vært imot å involvere seg i Syria-konflikten, men har lovet å beskytte dette forbudet, og denne gangen ble det for vanskelig for ham å ro seg unna. Vi har hatt tidligere kjemiske angrep i Syria hvor han rodde seg unna, sier Snoen.

Det var for cirka ett år siden at Obama gikk ut og truet Assad-regimet med «å handle» dersom det syriske regimet krysset den røde linjen. Det har det siste året vært flere anklager om kjemiske angrep i Syria, men ingen av dem har vært så godt dokumentert som forrige ukes angrep.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.