RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Norsk bistand i Mugabes lommer

Sist oppdatert:
Beskyldes for å la bistand havne i lommene på det brutale Mugabe-regimet.
Av: Ståle Langørgen
Det er i artikkelen «Kroners for cronies» i det britiske ukemagasinet The Economist at problemet med å sende støtte til Zimbabwe belyses. De fleste donorer har kuttet ut hjelpen til regimet, men penger gis fortsatt til private organisasjoner i landet.

På grunn av den økonomiske krisen i Zimbabwe er det et enormt gap mellom den offisielle vekslingsraten mellom lokal valuta og dollar, og svartebørskursen. Landets lover sier at alle valutatransaksjoner skal foregå gjennom sentralbanken, og hvis handelen skjer til den offisielle kursen betyr det at store verdier havner hos myndighetene. De kan da kjøpe dollar til en brøkdel av den reelle prisen, og selge den videre på svartebørsen.

Forhandler
De fleste bistandsorganisasjoner har derfor forhandlet seg frem til en pris som ligger mellom den sentralbankens kurs og svartebørskursen, men The Economist hevder at det norske direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) holder seg til den offisielle kursen og at mesteparten av hjelpen derfor havner hos sentralbanken.

– Det stemmer ikke, sier informasjonsdirektør Eva Bratholm i Norad. Hun skriver nå et brev til The Economist for å påpeke at Norge ikke gir direkte støtte til landet. Bratholm sier myndighetenes utnyttelse av kursdifferansen er et kjent problem, og at det er flere år siden det var stat til stat samarbeid mellom Norge og Zimbabwe. Bratholm sier de støtter organisasjoner som jobber i landet, men at Norge har lagt seg på samme linje som blant annet det britiske bistandsdepartementet og forhandler seg frem til en pris over den offisielle kursen.

– En avveining
Det gjør blant annet Norsk Folkehjelp som støtter programmer i Zimbabwe med rundt 15 millioner kroner per år. En forhandlet pris vil ikke være den samme som den reelle svartebørskursen, noe som betyr at sentralbanken uansett vil stikke av med en del av pengene.

– Det blir en avveining mellom hva man kan oppnå, sier rådgiver Eva Haaland i Norsk Folkehjelp. Å kutte all støtte til landet er ikke aktuelt.

– Hvis man legger ned satsingen vil det ikke lenger være igjen noe sivilt samfunn, sier hun.

– Slutter å eksistere
Kirkens Nødhjelp står overfor den samme problemstillingen. De overfører penger til sine samarbeidsorganisasjoner som siden nyttår har vært i stand til å forhandle frem egne valutakurser.

– Når du går via det vanlige banksystemet er det opplagt at myndighetene får en del av støtten, sier Anne Seland, regional økonomirådgiver for det Sørlige Afrika.

– Samtidig kan vi ikke oppfordre våre samarbeidsorganisasjoner til å gjøre noe annet. Da er det en mulighet for at de slutter å eksistere, sier hun på telefon fra Botswana. Seland sier de ikke har vurdert trukket seg ut av landet ettersom de er i stand til å forhandle frem egne kurser. Hvis de ikke var i stand til det ville situasjonen derimot vært en annen.

– Da ville det vært veldig vanskelig, sier hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere