Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Også norske kvinner gifter seg i én time

Foto: Scanpix
Sist oppdatert:
- Situasjonen er ute av kontroll, mener Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS).

Nettavisen skrev tirsdag om muslimske «turist-» og «nytelsesekteskap», en praksis der partene vies for så kort som én times tid. Som regel er det en imam som fullbyrder den muntlige ekteskapskontrakten, og ingenting når norske registre. Formålet med ekteskapene er sex - og penger.

BAKGRUNN: - Gifter seg for noen timer i Norge

Frp-politiker og leder av Helse- og sosialkomiteen i Oslo, Mazyar Keshvari, var tydelig i sitt syn på saken, og kalte praksisen for organisert hallikvirksomhet.

- Imamene vet at dette er lovstridig
Informasjonsansvarlig i Human Rights Service (HRS), Hege Storhaug, kjenner fortrinnsvis til såkalte «muta»-ekteskap. Hun beskriver en lukket virksomhet preget av rykter:

Vi hører også at norske kvinner lar seg forføre til å bli med i moskeer for å bli giftet etter såkalt muta med en sjiamuslimsk herboende mann.

- Dette er en lyssky virksomhet det går mange rykter om. Såkalte muta-ekteskap i sjiaislam praktisert i moskeer i Norge, har vi hørt om fra 1990-tallet. At praksisen er lyssky, handler nok først og fremst om at imamer vet at denne ekteskapsformen er i strid med norsk lov. Dessuten vil de kunne miste vigselsretten hvis dette avdekkes, forteller hun til Nettavisen.

Også norske, kristne kvinner
Nettavisens artikler tirsdag omhandlet fortrinnsvis kortvarige ekteskap mellom muslimer. Storhaug sier imidlertid at også norske, kristne kvinner vies i samme tradisjon.

- Vi hører også at norske kvinner lar seg forføre til å bli med i moskeer for å bli giftet etter såkalt muta med en sjiamuslimsk herboende mann. Dette skjer typisk ved at man kommer i kontakt med hverandre i en sosial sammenheng, for eksempel gjennom jobb eller andre sosiale situasjoner. Ofte skjer en forelskelse fra kvinnens side, og hun blir mer villig til å inngå kompromisser hvis mannen insisterer på en religiøs velsignelse og anerkjennelse av forholdet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Er det snakk om kristne, norske kvinner og er dette i tilfellet et problem?

- Jeg ser det som høyst usannsynlig at den norske kvinnen skulle være personlig kristen. Disse kvinnene er nok først og fremst kulturelt kristne. Det er også et annet problematisk aspekt ved dette, og det er at vielsen gjerne foregår på et språk som kvinnen ikke forstår. En avtale om muta kan jo innebære alt fra en times ekteskap til å skulle vare i årevis og følges av andre punkt i kontrakten også.

- Norske myndigheter har ikke innsyn
Storhaug peker videre på andre problematiske forhold i forbindelse med slike ekteskap, deriblant myndighetenes oversikt over praksisen:

Dette er lukkede trossamfunn, som norske myndigheter ikke har innsyn i, til tross for at de mottar økonomisk offentlig støtte på linje med ethvert annet trossamfunn.

- Dette er lukkede trossamfunn, som norske myndigheter ikke har innsyn i, til tross for at de mottar økonomisk offentlig støtte på linje med ethvert annet trossamfunn. Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har antydet at man ønsker bedre ideologisk innsyn i trossamfunn i Norge, noe det er på høy tid at vi får. Situasjonen er ute av kontroll, mener Storhaug.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fraværende politisk handlekraft
Hun sammenligner det manglende innsynet med uvitenhet rundt sharia og dens utbredelse i Norge.

- Disse ekteskapene er basert på islamsk lov sharia. At sharia praktiseres både i sunni- og sjiamoskeer er en kjent sak, særlig knyttet til ekteskapsinngåelser og skilsmisser. Endog jentebarn vies bort av imamer i Norge. Myndighetene vet dog så godt som ingenting om utbredelsen av sharia i moskeer i Norge, eller hvordan imamer opererer i private hjem, hvilket burde være utålelig for våre politikere på Stortinget, sier Storhaug og fortsetter:

HRS har i flere år etterlyst en bred kartlegging av den ideologiske og juridiske basen til sentrale muslimske trossamfunn, men så langt har politisk handlekraft glimret med sitt fravær, sier Storhaug til Nettavisen.

Nettavisen har gjentatte ganger forespurt Islamsk Råd Norge, andre muslimske organisasjoner, enkeltpersoner og imamer om kommentar, men har foreløpig ikke lyktes med dette.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!