- Partipressen var reklame for sine partier

Mediene må ta sin del av skylden, mener medieforsker Asle Rolland ved senter for medieøkonomi. Men hvorfor? Er det kommersialiseringen, tabloidiseringen eller avviklingen av partipressen?

20.06.08 11:02

Valgdeltagelsen er i betydelig grad resultat av valgkampen. Den moderne valgkampen er en medievalgkamp og dermed er det betimelig å rette søkelyset mot mediene når valgdeltagelsen synker, mener medieforsker Asle Rolland ved Senter for medieøkonomi, BI.

Han leter i senterets siste nyhetsbrev etter årsaker i mediene til at valgdeltagelsen har falt til katastrofalt lave nivåer. Ved kommunevalget i september ble hjemmesitterpartiet det desidert største partiet med 41 prosent av stemmene.

Rolland ser på tre kjennetegn ved medienes utvikling som kan ha hatt betydning for den synkende valgdeltagelsen; kommersialisering, tabloidisering og avvikling av partipressen.

Rolland mener medienes kommersialisering ikke er en årsak til at valgdeltagelsen er synkende, men mer en konsekvens av at interessen for politikk har sunket – og med den valgdeltagelsen – slik at det er blitt mer lønnsomt å satse på underholdning enn politikk.

- Det faktiske forhold er at politikk er godt stoff – god underholdning. Det er virkelighetsdrama og kommersielt svært salgbart, hevder Rolland.

Heller ikke tabloidiseringen, som går hånd i hånd med kommersialiseringen av pressen, gir Rolland skylden for den lave valgdeltagelsen. Han viser til at en vanlig forklaring på lav valgdeltagelse er politisk harmoni, at partiene er for like og at velgerne ikke ser forskjell på dem.

- Dette kan imidlertid umulig være tabloidiseringens skyld. Tabloide medier avdekker og konstruerer motsetninger, regisserer dueller og skaper konflikter ut av intet. De gir deg alle argumentene og alle motargumentene også, mener han og viser til at konflikter er godt stoff.

Dermed mener Rolland det er avviklingen av partipressen som har skylden for den synkende valgdeltagelsen.

- Mens disse avisene fungerte som reklame for sine partier og mobiliserte velgerne til

valgurnene, møter velgerne i dag det store meningsmangfold i tabloidpressen, noe som gjør valget vanskeligere. Tabloidiseringen har imidlertid ikke svekket interessen for politikk, den er like stor som før, mener Rolland.

Han viser til at partipressens ensidighet er erstattet med de tabloide medienes mangfold og at velgerne befinner seg i en kryssild av meninger.

- Mange bestemmer seg først i valglokalet, der ferskeste medieskapte inntrykk avgjør hva de legger i stemmeurnen. Andre kan ikke bestemme seg i det hele tatt og blir hjemme på valgdagen, forklarer Rolland.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.