- Pedofili var krydder i tilværelsen

Foto: Crestock

Seksuelle overgripere forklarer seg i ny bok.

24.03.10 09:59

(SIDE2): Hos «Arnt» var overgrepene et uttrykk for «utforskertrang», «nysgjerrighet» og «ønsker om seksuell variasjon». Han hadde sex med datteren for «krydder i tilværelsen», og er en av syv menn som forteller om overgrepene med egne ord.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Seksuelle overgrep har vært et tema i norsk offentlighet i mer enn 20 år, og ofte er fokuset i overgrepssaker sentrert rundt ofrene. Fremdeles vet vi lite om gjerningspersonene, men nå kan ny bok gi større innsikt i forståelsen av menn som begår seksuelle overgrep mot barn.

- Overgripere er påfallende normale
- I utgangspunktet er overgripere påfallende normale, både når det gjelder personlighetstrekk, holdninger og sosial fremtreden. De har likevel psykologiske skader som kan sies å være årsak til at de begår overgrepshandlinger. Dette dreier seg ofte om alvorlige belastninger fra tidlig barndom, for eksempel omsorgssvikt, relasjonsskader og så videre, forteller forfatter Knut Hermstad til Side2.

- Resultatet er skader i tilknytningsevnen, selvusikkerhet og problemer med å fungere i likeverdige, intime relasjoner i voksen alder. Generelt er deres evne til empati verken bedre eller dårligere enn andre menneskers, men på bestemte områder stenger de vekk sin evne til medfølelse, det gjelder særlig i forhold til personer de begår overgrep mot, sier han.

Hermstad er utdannet prest, med videreutdanning i familieterapi og veiledning, og med spesialistgodkjenning som klinisk sexolog.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

Med egne ord
I boken «Forbrytelse og selvforståelse. Om menn som begår seksuelle overgrep mot barn» møter vi en gruppe menn som har forgrepet seg på mindreårige. Hermstad gjennomgår sakene fra de skjedde og frem til avsluttet soning, blant annet ved å gjengi utdrag av intervjuer med gjerningspersonene. Han formidler hvordan overgriperne ser på seg selv, hva de tenker om sine handlinger og om overgrepsofrene, hvilke verdier de har og deres oppfatning av rettsgangen etter overgrepene ble kjent. Kvinnelige overgripere er ikke intervjuet i boken.

Makt, kontroll, ønsker om å skade
Hermstad påpeker at de fleste mennesker ser på overgrepshandlinger som maktfylte og skremmende handlinger. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at det finnes betydelige elementer av avmakt knyttet til disse handlingene. Gjerningspersonene har makt, men føler avmakt.

Ett av spørsmålene som går igjen når vi forsøker å forstå slike ugjerninger, er hva overgrepene egentlig handler om. Er det sex, makt, kontroll eller annet som ligger til grunn?

- Det kan handle om både makt, kontroll og ønsker om å skade. Men først og fremst søker overgripere nærhet, støtte og forståelse, noe de ikke føler seg sikre på at de kan få hos voksne seksualpartnere. Når de vender seg til barn, bruker de seksualiteten som en måte å kommunisere sine behov på. Selv om de ikke først og fremst søker å tilfredsstille udekkede seksuelle behov, spiller seksualiteten likevel en rolle. Det er ikke tilfeldig at overgrepene nettopp er seksuelle handlinger, og ikke andre former for overgrep, forklarer Hermstad til Side2.

Søker nærhet og kjærlighet
Et annet sentralt spørsmål relatert til det samme er hvilke bakenforliggende årsaker som gjør at gjerningsmennene forgriper seg. Mennene Hermstad har snakket med, har følgende forklaringer:

- Det er mange ting, men felles for de jeg skriver om i boka mi, er ønske om nærhet og kjærlighet. De føler seg knyttet til barna sine; i psykologisk forstand er skillet mellom barn og voksne opphevet. Selv om det kan synes absurd, tenker de om barna som en slags likeverdige voksenpersoner. I noen tilfeller er det også mer tydelige seksuelle motiver som ligger til grunn – det oppleves som spennende eller pirrende.

Ektefellene blir hos overgriperne
Seksuelle overgrep involverer flere personer og det er gjerne hele familier som blir berørt. Likevel velger mange ektefeller å bli hos mennene sine etter at overgrepene er kjent, selv om ofrene er deres egne barn. For mange kan dette fenomenet virke uforståelig, og Hermstad utdyper hvorfor det så ofte forekommer:

- Når seksuelle overgrep blir avdekket, er det en hel familie som kastes ut i en krise. I krisesituasjoner er det slik at de rammede slutter rekkene og søker sammen for å motstå farene. Dette innebærer at ektefellene konsentrerer seg om å kjempe for å berge familien, og i kampens hete kommer de til å fokusere mer på hensynet til familien enn på barna som er rammet. I stedet for å velge ofrenes parti mot overgriperen prøver de å hjelpe både gjerningspersonen og de utsatte; de fleste ektefeller opplever derfor at det er uaktuelt å bryte ut av forholdet, forklarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Crestock

- Sørger over tapte relasjoner
Overgripernes opplevelse av å kanskje miste barn og ektefelle som følge av overgrep og isolasjon ved fengsling vies lite oppmerksomhet. Hvordan håndterer disse mennene dette?

- De fleste sørger dypt over relasjoner og forhold som blir ødelagt. De skjønner at det ikke er mulig å reparere skadene, men gir likevel ikke opp håpet om at det én dag skal bli bra igjen, sier Hermstad.

Kan overgripere kureres?
I det siste har vi kunnet lese om såkalt kjemisk kastrering av seksuelle overgripere, og noen velger frivillig å gjennomføre inngrepet. Behandlingen er omstridt og innebærer medikamentell behandling som reduserer det mannlige kjønnshormonet testosteron i blodet og dermed nedsetter seksualdriften. Hvilke andre terapiformer har vist seg effektive for overgripere? Kan en overgriper «kureres» eller er pedofili en slags legning som noen hevder?

- Det har vist seg at terapi for seksuelle overgripere har god effekt. I USA og Canada benyttes gjerne såkalt «kognitiv atferdsterapi»; her ligger hovedvekten på å lære gjerningspersonen å forstå hva han har gjort, og slik få ham til å endre atferd. I både Norge og Europa brukes det mer psykodynamisk terapi; med fokus på årsaker og forklaringer. I tillegg finnes det tilbud om hormonbehandling som nedsetter seksualdriften. Det er ikke mulig å si hvilken terapiform som er den beste, men terapeutens kompetanse, erfaring og evne til innlevelse har vist seg å være viktig uansett terapeutisk metode. Vi snakker ikke så mye om pedofili lenger, vi er mer opptatt å skape et klima for helbredelse og forandring, forklarer Hermstad til Side2.

- Unngå demonisering av overgriperne
Det kan være vanskelig å akseptere at noen kan forgripe seg på andre mennesker, ikke minst barn. Hermstad har følgende råd som kan hjelpe oss på vei til bedre forståelse av overgriperne og deres handlinger:

- Det er viktig å unngå en demonisering av overgriperne – det vil si å tenke at dette er onde og uhelbredelige mennesker. På mange måter er overgripere mennesker som du og jeg; under bestemte forutsetninger kunne hvem som helst av oss begått slike handlinger. Selv om vi ikke skal godta deres handlinger må vi forsøke å forstå årsakene til at de handlet som de gjorde. Dersom vi forstår årsakene kan vi også gjøre noe målrettet og effektivt for å utvikle gode hjelpetilbud.

Om forfatteren
Knut Hermstad er utdannet prest, med videreutdanning i familieterapi og veiledning, og med spesialistgodkjenning som klinisk sexolog. De siste 25 årene har han arbeidet på sykehus og i fengsel, han har vært leder for et krisetelefonsenter, han har arbeidet terapeutisk både med overgripere og overgrepsutsatte, og drevet med forskning. Han er ansatt ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ved St. Olavs Hospital.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.