RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Bærum korrupsjon Ann
Bærum korrupsjon Ann Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

- Politiet ble aldri etterforsket skikkelig

Sist oppdatert:
- Politiovergrep blir etterforsket så dårlig at Norge egentlig aksepterer overgrep.

- Jeg har jo ikke lyst til å stå fram i media fordi sønnen min har vært i fengsel, men jeg er så rystet over det vi har opplevd at noen må si noe for at ting kanskje blir bedre, sier Ann Storjord til Nettavisen.

Siden 2006 har hun fulgt den såkalte korrupsjonssaken i Bærum fra sidelinjen. Både hennes sønn, eksmann og tidligere svigerbrødre er dømt i saken. Kort tid etter pågripelsene i desember 2006 opplevde familien at mennene i varetekt ble syke.

Hun mener at Spesialenheten for politisaker aldri gjennomførte en reell etterforskning av det som skjedde med familiemedlemmene mens de ble etterforsket av Søndre Buskerud politidistrikt. Spesialenheten avviser dette.

Ble syke
Allerede i 2008 fortalte Storjord i Nettavisen hvordan politiet i Drammen hadde skremt sønnen ved å advare mot voldtekt mens han satt i varetekt. «De sa at han ikke måtte bøye seg ned i dusjen for å plukke opp såpa, for da ville han bli voldtatt», sa hun blant annet den gang.

Hennes eksmann Nils Aage Ramstad satt en uke i varetekt med hjerneslag uten å få hjelp. Ramstad har fått store psykiske problemer som følge av opplevelser under varetekt. Han har selv fortalte sin historie her i Nettavisen.

I VG fortalte broren om hvordan etterforskerne psyket ham ned til å innrømme hva som helst.

- Etter én uke i varetekt fikk jeg plutselig høre at broren min hadde fått hjerneslag. Jeg ble nektet å ringe sykehuset, og måtte inn til et 12 timer langt avhør. Til slutt brydde jeg meg ikke om hva jeg skrev under på, jeg tenkte bare på broren min, og om jeg fikk se ham i live igjen, sa han til VG.

Ulike historier
Ann Storjord forteller at alle familiemedlemmer som besøkte de varetektsfengslede den jula så hvordan de ble ødelagt i varetekt. Hun forteller også om en svært dårlig tone mellom politiet og Ramstad-familien, og om flere hendelser der politiet skal ha vanskeliggjort besøk.

- Vi skjønte jo at det var en påkjenning å bli pågrepet, siktet og varetektsfengslet, men hva som foregikk overgikk vår villeste fantasi.

- Hver for seg kom alle med ulike historier om hvordan de ble behandlet. En av dem var helt apatisk under besøket, og en annen bare gråt og gråt. Nils Aage slepte jo det ene benet etter seg. Det er jo ikke en «normal reaksjon» på å bli pågrepet og varetektsfengslet slik politiet hevder, sier Storjord.

Allerede den julen tok familien kontakt med Spesialenheten for politisaker og varslet om forholdene familiemedlemmene ble utsatt for i Drammen.

- Det virket som om de tok henvendelsen vår alvorlig, sier Storjord. Etter råd fra advokater ble ikke forholdene anmeldt til Spesialenheten for politisaker før i 2008. Saken ble etterforsket, men det ble ikke funnet noen kritikkverdige forhold.

Skuffet
- Vi trodde jo at spesialenheten skulle ta anmeldelsen alvorlig. For oss var det jo et alvorlig skritt å gå til anmeldelse av polititjenestemenn, men så viste det seg at alle de overgrep vi varslet om ble henlagt. Politiet i Drammen nektet jo, men jeg mener det ikke burde vært vanskelig å avsløre sannheten hvis de virkelig ønsket.

Storjord mener at spesialenheten gjorde slett arbeid og ikke avhørte alle vitnene som fantes i saken.

- Spesialenheten var ikke interessert i å høre på noen av oss. Min eneste forklaring på at saken ble henlagt var at spesialenheten og Riksadvokaten ikke tok saken alvorlig, men at de aksepterer slike overgrep, sier Storjord.

- Jeg har mistet all tiltro og respekt for rettsstaten Norge, og nå kommer det jo flere og flere saker som viser hva som foregår. Det som illustrerer politiets reaksjoner godt er 22. juli-saken, der politiet blånektet på at de hadde gjort noe feil før de fikk en knusende rapport mot seg. Det undergraver jo troverdigheten til hele systemet, sier Storjord.

- Vi tok sakene alvorlig
Leder Jan-Egil Presthus i Spesialenheten sier at enheten etterforsket flere anmeldelser knyttet til denne saken.

- Disse anklagene ble tatt alvorlig. Det var flere saker - blant annet en som knyttet seg til politiets gjennomføring av avhør og hvordan tilståelser framkom, og en anmeldelse vedrørende mangelfull oppfølging av sykdomssymptomer hos en av de pågrepne, sier Presthus.

- Sakene ble etterforsket og vurdert, og vi fant ikke at det var grunnlag for å reagere med straff mot ansatte i politiet. De samme avgjørelsene kom Riksadvokaten til ved behandling av klager, sier han.

Presthus påpeker at bevisbedømmelsen i denne typen saker er den samme som i andre straffesaker: Straffeskyld må kunne bevises «utover enhver rimelig tvil».

- I disse tilfellene forholdt vi oss til opplysningene som kom fra anmeldere, som alle ble avhørt, og undersøkte hva dokumenter i saken viste, og sammenholdt dette med avhør av polititjenestemennene som var mistenkt, sier han.

Tre prosent fører til straffereaksjon
- Er det slik at dere tror på polititjenestemenn når de forklarer seg i denne typen saker?

- Vi må alltid være åpne for at det er en mulighet for at en politimann forklarer seg falskt. De mistenktes troverdighet må vurderes i lys av øvrige opplysninger i saken, sier Presthus.

Han sier at terskelen for å reagere med straff mot tjenestehandlinger er høy, og at mange anmeldelser til Spesialenheten egentlig ikke har utspring i forhold som kan være straffbare.

- På generelt grunnlag kan jeg si at en stor del av anmeldelsene har karakter av å være klager og ikke beskriver forhold som kan lede til straffeansvar, sier Presthus og fortsetter:

- Vi registrer alle påstander om at det er opptrådt på et vis som bør lede til straffeansvar som en anmeldelse. Det er følgelig anmelders egen vurdering som er styrende for hvordan saken registreres og behandles. Mange av anmeldelsene tar opp forhold som gjelder kritikkverdig eller uhensiktsmessig opptreden, men opptredenen er kun helt unntaksvis så klanderverdig at det er grunnlag for å reagere med straff. Spesialenheten må i vurderingen av mulig straffeansvar forholde seg til lovgivning og rettspraksis. Det følger av lovgivningen at det skal mye til før handlinger begått i tjenesten er straffbare.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere