RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

For å se bildekarusellen trenger du Flashplayer 8. eller høyere, og JavaScript må være aktivert.

- Praktiserende anarkister

- I Romania lever de i fattigdom, har lav status og blir sett ned på. De kommer hit for å tjene penger, sier Lars Gjerde.

I Romania har de i en årrekke blitt diskriminert i arbeidslivet. Romfolket ønsker ikke å være kontrollert av staten og har en mistro mot myndighetene. Dette har sammenheng med tidligere tiders forfølgelser og undertrykking mener Lars Gjerde. Han har skrevet en bok om romfolkets språk og har tidligere vært lærer for sigøynerne i Oslo.

- De kommer hit for å tjene penger. I Romania lever de i fattigdom, har lav status og blir sett ned på. De er ganske annerledes enn andre folk i livsstil. De aller fleste rom er bofaste og ikke på reise og de bor i bolig i Romania, sier Lars Gjerde til Nettavisen.

Se skrekkbildene fra romfolkets leire i Oslo her.

Gjennom en rekke artikler har Nettavisen omtalt romfolkets situasjon i Oslo. Frelsesarmeen er blant dem som mener at man burde etablere nødhjelpstiltak for romfolket i hovedstaden. Kommunepolitikerne mener det er statens ansvar siden det er et europeisk problem. Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo kommune mener for eksempel at utplassering av utedoer bare vil føre til at flere kommer til Norge.

Les også: - Utedoer vil bare lokke flere til Oslo.

Tirsdag gikk Arild Knutsen, som er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, ut og sa at det er kommunens ansvar å legge til rette for romfolket ved å bygge toaletter. Han forsvarte samtidig romfolket.

Les også:- Kan bli det moderne samfunnets jødeforfølgelse.

GRISETE: Bilder Ruskenpatruljen i Oslo kommune har tatt fra et av romfolkets leire viser mye forsøpling.

- Praktiserende anarkister
Romfolket er utsatt for et sterkt assimileringspress og det å opprettholde språket er et av de viktigste trekkene for å stå imot dette presset.

- Som jeg ser det er de praktiserende anarkister. De prøver å unndra seg statens kontroll.

Under diktator Nicolae Ceausescu fra 1967 til 1989 ble de plassert i statlige jobber i Romania, men etter diktatorens fall mistet de aller fleste sigøynere som satt i statlige jobber jobben.

- De identifiserer seg selv som forskjellig fra andre folk og de har et indisk språk som sitt morsmål. De lever i ganske dårlige sigøynerlandsbyer i Romania og bor for seg selv. I den grad de får jobber tar de dem. De jobbene de får er som regel sesongbetonte innenfor jordbruksarbeid, fortsetter Gjerde.

- For enkelt å forby tigging
Statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) i Justisdepartementet uttalte tidligere fredag at det blir for enkelt å forby tigging. Statssekretæren sier de samarbeider med rumenske myndigheter for å finne løsninger på problemet med tigging.

Les også: - For enkelt å forby tigging.

- Rumenske myndigheter synes det er uheldig. De synes det er et omdømmeproblem, og det forstår jeg, sa Moland Pedersen til Nettavisen.

Språket stammer fra India
Gjerde forteller at det er liten forskjell på norske sigøynere og romfolk fra Romania. De deler det samme språket og den samme kulturen, men materielt og økonomisk er de norske sigøynere i en bedre situasjon.

Forfedrene til de norske sigøynerne kom til Norge fra Romania for 150 år siden. Romfolkets språklige opphav stammer fra India og flertallet av dem i Europa har hatt et langt opphold i Romania, selv om det finnes sigøynere også andre steder.

- Når sigøynerne i Norge snakker om seg selv på sitt eget språk bruker de ordet rom. Romfolk i Romania og i Norge kaller seg for rom på sitt eget språk. Rumenere kaller romfolket for tsigani, eller sigøynerne. Sigøynere er også ordet romfolket bruker når de snakker om seg selv på norsk, sier Gjerde.

- Små kolonier
Romfolket har blitt plaget og jaget rundt Europa de siste hundre årene. Under 2. Verdenskrig ble mange sendt til tyske konsentrasjonsleire, men romfolket fra Romania slapp unna mye av dette.

- Forfedrene til de norske var utsatt for nazi-utryddelsene under krigen i langt større grad enn de rumenske. I dag slår land i Europa mye hardere ned på romfolket enn vi gjør i Norge. I Frankrike har de små kolonier utenfor Paris og disse koloniene finnes også i de største byene i Italia, forklarer Gjerde.

Glemt av Europa
Romfolket som kommer til Norge ønsker i utgangspunktet ikke tigge, men på et turistvisum er det vanskelig å få seg jobb. Man må ha en arbeidskontrakt på minst et år for å få arbeidstillatelse.

- Mange av dem har verken kompetanse på det ene eller det andre, sier Gjerde.

Han synes at norske myndigheter burde la dem tigge i fred siden de er en del av Europa og av EU. Dette er også et europeisk problem, ifølge Gjerde.

- Europeiske myndigheter har glemt romfolket og tiltakene man har innført har ikke alltid vært like hyggelige, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere