RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Putin har hatt stor angst for dette

Den russiske presidenten Vladimir Putin og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Julie Wilhelmsen (fotomontasje).
Den russiske presidenten Vladimir Putin og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Julie Wilhelmsen (fotomontasje).
Sist oppdatert:
Ikke overrasket over at Vladimir Putin overveier muligheten for militær inngripen.

(Nettavisen/NTB): Russland har i helgen styrket sin militære tilstedeværelse på Krim-halvøyen i Ukraina, hvor de har en marineflåte. Samtidig har den russiske presidenten Vladimir Putin bedt nasjonalforsamlingen godkjenne militærbruk mot Ukraina.

USAs president Barack Obama og andre europeiske ledere har advart Russland mot en militær opptrapping i regionen. Nå sist har Nato-sjefen Anders Fogh Rasmussen sagt at Russland truer freden i Europa.

- Det er helt åpenbart at Russland handler ut fra sin forståelse av situasjonen. Nemlig at en legitim valgt president blir kastet ut av Ukraina, sier Russland-ekspert og Nupi-forsker Julie Wilhelmsen til Nettavisen.

- Og det er en situasjon Putin har hatt stor angst for lenge – en type situasjon der det er et folkelig opprør mot presidenten, som Vesten ser ut til å støtte, og at presidenten må forlate sin posisjon, sier Wilhelmsen.

Kastet fra makten
Nupi-forskeren henviser til Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj som måtte trekke seg fra makten tidligere denne uken. Det skjedde etter flere måneder med folkelig opprør som endte med en blodig eskalering med et hundretalls døde for to uker siden.

En ny midlertidig regjering er på plass i hovedstaden Kiev, men nå har urolighetene forflyttet seg til den delvis selvstyrte Krim-halvøya.

Ukrainas nye ledelse sier søndag at landet står på kanten av en katastrofe, og anklager samtidig Russland for å ha erklært krig mot dem.

- Skrekkelig redde
Wilhelmsen sier at med tanke på den frykten som finnes for at urolighetene i Ukraina skal spre seg til Russland, er det ikke overraskende at Putin overveier muligheten for militær inngripen.

- Dette er nesten det samme bildet det russiske regimet har hatt av opptøyene i Midtøsten, og Oransjerevolusjonen og Roserevolusjonenfor ti år siden – som de er skrekkelig redde for, og som Putin-regimet har demmet ganske kraftig opp mot, sier hun.

Invasjon?
Russland-ekspert Jakub M. Godzimirski sier en ikke kan definere Russlands aktiviteter på Krim-halvøya som en invasjon, ettersom russerne allerede har militært nærvær i regionen på flåtebasen Sevastopol.

- Men dette er definitivt en slags aggresjon. Man må kalle en spade for en spade, sier Godzimirski, som også er seniorforsker ved Nupi, til Nettavisen.

- Er dette starten på en krig, Godzimirski?

- Hadde jeg visst svaret, så hadde jeg blitt en rik person. Men det ser dessverre ut til å være en videre tilspisning av situasjonen, sier Godzimirski.

- Dette kan fort komme ut av kontroll, men jeg tror og håper at dette fortsatt kan unngås, sier han. 

Her kan du følge direkterapporteringer fra krisen i Ukraina (artikkelen fortsette runder):


Virkemidler
Russland har tidligere forsøkt å kontrollere Ukraina gjennom en rekke virkemidler som energiblokader og handelsavtaler. Nå har den mektige bjørnen i øst valgt å rasle med sablene.

- Nå bruker de det faktum at Krim har en stor russisk befolkning og en ytterliggående separatistbevegelse som ønsker uavhengighet fra Ukraina. Og Russland bruker Svartehavsflåten som juridisk grunn til å gjøre det de gjør nå for å beskytte flåten, sier Wilhelmsen.

- Det er det russiske synet på saken, og som forklarer hvorfor de gjør som de gjør, legger hun til.

Jakub M. Godzimirski, seniorforsker ved NUPI.

Avtale med Ukraina
Russland har en avtale med Ukraina om bruk av flåtebasen i Sevastopol på Krim-halvøya fram til 2042, så det er ikke unaturlig at de vil sikre denne med en ny regjering ved makten.

I tillegg inneholdt avtalen, som ble inngått mellom opposisjonen og president Viktor Janukovitsj så sent som 21. februar, en sikring av minoritetsrettigheter til den russiskspråklige befolkningen i Ukraina.

Godzimirski mener russerne bryter avtalen med Ukraina.

- Dette er en handling som ikke inngår i avtalen Russland har med Ukraina. Det står definitivt ikke noe i denne avtalen, som opprinnelig er fra 1997, om at det russiske militæret skal ta seg til rette på denne måten, sier Godzimirski.

En stormakt
Den amerikanske presidenten har i en lang telefonsamtale i helgen advart Putin mot militærbruk mot Ukraina. Det ser imidlertid ikke ut som at Putin er innstilt på å gi etter for press fra USA.

- Russland har egentlig under Putin, og spesielt de siste årene, sett på seg selv som en stormakt, og har en ambisjon om å være en stormakt på linje med USA. Det har vært russisk misnøye over en unipolar verden der USA bestemmer. Det de har reagert på, er USAs vilje til å bruke militærmakt, som i Irak-krigen, Libya og Syria, sier Wilhelmsen.

Obama gjorde det klart og tydelig i fjor høst at USA ville angripe Syria om president Assad ikke oppga sine kjemiske våpen umiddelbart, noe Assad til slutt gjorde.

- Så det å bruke militærmakt for å hjelpe sin mann i Ukraina, det kan ikke russerne skjønne at er sjokkerende for oss i Vesten, fordi det er det amerikanerne har holdt på med, sier Wilhelmsen.

Ukraina har innkalt alle militære reservestyrker, og stengt luftrommet over landet for militær flytrafikk. Den midlertidige regjeringen har snudd seg til Vesten for hjelp, blant annet for å sikre atomkraftinstallasjoner i landet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere