RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Risikoen har doblet seg siden 1970-tallet

En mann søker dekning fra tyfonen «Haiyan» som rammet Filippinene i november, 2013. Mer enn 4000 mennesker omkom, og 4,4 millioner ble fordrevet.
En mann søker dekning fra tyfonen «Haiyan» som rammet Filippinene i november, 2013. Mer enn 4000 mennesker omkom, og 4,4 millioner ble fordrevet. Foto: Odd Andersen (Afp)
Sist oppdatert:
Rekordmange mennesker på klimaflukt.

Flyktninghjelpen legger fram en rapport om verdens klimaflyktninger mandag formiddag. Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, sier det nå er rekordmange mennesker som flykter fra naturkatastrofer.

- Våre rapporter viser at det er fire ganger så mange nå i vårt tiår som blir fordrevet av naturkatastrofer enn på 1970-tallet. Korrigerer vi da for at verdens befolkning er fordoblet i samme periode, så finner vi fortsatt at et barn født i 2015 har dobbelt så høy risiko for å måtte flykte med sine foreldre fra katastrofe sammenlignet med et barn som er født på 1970-tallet, sier Jan Egeland til Nettavisen.

Ifølge rapporten til Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC), har i snitt 26,4 millioner mennesker blitt drevet på flukt hvert år siden 2008. Dette tilsvarer nesten én person hvert sekund.

I løpet av fjoråret ble 19,3 millioner mennesker drevet på flukt som følge av naturkatastrofer forårsaket av ekstremvær, flom og jordskjelv.

Mer sårbare
Egeland sier det blir for enkelt å skylde naturkatastrofene for økningen i antall klimaflyktninger. Urbanisering og befolkningsvekst i utsatte områder, kombinert med dårlig infrastruktur og feilslått politikk, gjør at mennesker er blitt mer sårbare for naturkreftene.

Jan Egeland

- Én av hovedgrunnene til at så mange mennesker rammes av naturkatastrofer, er at det er altfor få steder i verden hvor det er vilje og ressurser nok til å gjøre mennesker robuste nok for både klima- og jordskjelvsbaserte katastrofer.

- Det er menneskene selv som har gjort seg selv så sårbare. Og det er menneskene som nå er i ferd med å lage mer og verre ekstremvær gjennom klimaendringer, sier Egeland.

Fattige rammes verst
Egeland sier det er fattige land som rammes verst av naturkatastrofer.

- Godt over nitti prosent av alle som drepes av naturkatastrofer, drepes i fattige land. De aller fleste som fordrives, fordrives i samfunn som ikke har evne, vilje eller ressurser til å forebygge katastrofer.

Fakta: Fakta

Klikk for å åpne faktaboksen
 

· I 2014 ble over 19,3 millioner mennesker i 100 land verden over fordrevet på grunn naturkatastrofer.

· Siden 2008 har i snitt 26,4 millioner mennesker blitt fordrevet grunnet naturkatastrofer hvert år – dette utgjør omtrent én person hvert sekund. · 17,5 millioner mennesker ble fordrevet av værrelaterte naturkatastrofer i 2014, mens 1,7 millioner ble fordrevet som følge av geofysiske hendelser slik som jordskjelv. · Til sammenligning ble 15,6 millioner nye mennesker drevet på flukt fra sine hjem på grunn av krig og konflikt i fjor (totalt er 59,5 millioner på flukt fra krig og konflikt).

· Asia, som er hjem til 60 prosent av verdens befolkning, står for 87 prosent (16,7 millioner) av det globale tallet på mennesker fordrevet av naturkatastrofer i 2014.

· Det er i Kina, India og Filippinene vi finner de høyeste tallene på antall fordrevne i 2014 og for perioden 2008 – 2014. · I Europa var tallet for mennesker fordrevet som følge av naturkatastrofer dobbelt så høyt i 2014 sammenlignet med gjennomsnittet de siste syv årene. 190.000 mennesker ble fordrevet i 2014, de fleste av dem som følge av flom på Balkan.

Kilde: Flykninghjelpens senter for internt fordrevne, IDMC.

Han legger imidlertid til at fattige, men velorganiserte land som Jamaica og Cuba, har gjennom moderne bygningsteknikker maktet å tilpasse seg truslene fra naturkreftene, og dermed redusert antallet på mennesker som rammes av naturkatastrofer.

Klimaavtaler
Egeland sier en del av løsningen på klimaflyktningproblemet kan være å få på plass klimavarslingssystemer, mer robust infrastruktur i utsatte områder samt internasjonale klimaavtaler.

- Den største saken som må skje, er at på Paris-møtet (FNs klimamøte i desember, red.anm.) så må vi få flere og større avtaler om å stanse klimaendringer. Klimaflukt er en undervurdert, dramatisk effekt av samtlige klimaendringer, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere