- Selvskading kan ha umiddelbar effekt på det vonde

Foto: Thinkstock (Foto: Getty Images)

Men alt for mange selvskadere får ikke behandling.

27.09.13 08:47

(SIDE2): Bare 1 av 4 som melder om selvskading får behandling.

- Hvorfor er det slik?

-Blant annet fordi det ikke oppdages. Mange helsearbeidere er for tilbakeholdne med å spørre om selvskading, dessuten er det mange selvskadere som skjuler det også. Selvskading kan ha en umiddelbar effekt i å regulere vonde følelser så det er ikke noe man så lett gir slipp på uten å ha noe å sette i stedet..

- Det å nå fram til et komplisert helsevesen og finne rett behandling er heller ikke lett for unge mennesker. Dessuten er benekting også en del av dette. - Trenger jeg behandling? Nei, jeg er da ikke gal. Det er nok heller mamma som trenger behandling.

I forbindelse med kongressen «The International association for suicide prevention» i Oslo, holder professor ved nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging, Lars Mehlum foredrag om behandling av selvskading hos ungdom.

Han snakker om behandlingsformen Dialektisk atferdterapi (DBT) En behandlingsform som blant annet tar i bruk zen og mindfulness.

- Den integrerer kunnskap fra atferdsterapi, kognitiv terapi og læringsteori samt dialektisk og østlig filosofi (zen). Et sentralt element er oppmerksomhetstrening (mindfulness). Behandlingsformen skiller seg fra annen terapi på den måten at vi snakker om selve selvskadingen. Ved å beskrive hva som skjer under selvskading, hva som er utløsende faktorer og hva man kan gjøre underveis bløir det lettere å takle den følelsesmessige situasjonen. Det er også viktig å lære hvordan man heller kan bruke mellommenneskelige ferdigheter for å nå målet, heller enn selvskading, sier Mehlum til Side2.

Formen ble tatt i bruk i Norge i 2007, men har lenge fungert som behandlingsform i blant annet USA.

- Snakker om selvskadingen
Konvensjonell behandling unngår å gi selvskadingen oppmerksomhet, men i en dialektisk atferdsterapi arbeider vi direkte med selvskadingen og gir hjelp til å bruke ferdigheter du trenger underveis for å hindre selvskadingen. Ferdigheter læres i ukentlige møter og gjennom telefoncoaching fra behandleren din får du hjelp til å bruke ferdighetene når du er midt i en vanskelig situasjon og har trang til å skade deg selv. Terapeuten er tilgjengelig hele døgnet

- Ved hjelp av en fem til ti minutters samtale finner vi gjerne ut av hva vedkommende kan prøve for å unngå selvskadingen. Noe av det viktigste ved behandlingsformen er positiv mestring i tillegg til å lære hvordan man ikke kommer i vanskelige situasjoner.

Vi vet at det er langt flere jenter som deltar i denne typen behandling. behandling. Det skyldes nok blant annet at jenter fortsatt har lettere for å prate om følelser.

- Selv om dette er i ferd med å forandre seg så går prosessen allikevel langsomt. Vi vet at det er mange gutter som også selvskader så det trengs en mer effektiv måte for også å nå guttene.

- Hvorfor skader man seg selv?

Ifølge Ung.no (Informasjon til unge driftet av Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet) er kutting og risping typiske eksempler på selvskading, men det kan skje på mange andre måter. Noen tar medikamenter, noen slår seg i hodet eller dunker hodet mot vegger og gjenstander. Andre biter seg i fingrene, leppene eller tungen og noen brenner huden. Alvorlighetsgraden av skadingen kan varierer mye.

- Selvskading er ofte sammensatt, men de fleste som skader seg selv gjør det fordi de ikke klarer å regulrere intense følelser på annen måte. Det kan være følelser som spenning, angst, depresjon, skam, selvhat, tomhet eller sinne.

Dette er svar unge gir på hvorfor de skader seg selv:

- For å regulere følelsene
- For å få folk til å forstå
- For å se om noen bryr seg
- Fordi man vil ha hjelp
- Fordi det er en måte å kommunisere på
- For å skremme
- For å få en pause
- For å gjøre ende på alt

Foto: Helle Nilsen

Vanskelig i ungdomstiden
Et annet aspekt er at vi er ulike fra naturens side, noen mennesker er rett og slett mer sensitive enn andre for ytre påvirkning, de trenger i større grad å validere seg selv og særlig i ungdomstiden kan det bli vanskelig. Komplekse utfordringer står i kø og bare det alle skal gjennom kan være komplekst nok i seg selv - ting som å mestre skolen, skaffe seg venner, finne seg selv oppi det hele og kanskje bryne seg på kjærligheten.

- Vi trenger å ta vare på de som er mer sårbare også. Vi trenger den følsomheten og ser ofte følsomme mennesker innenfor kunsten og musikken, der talentet står side om side med følsomheten. Uten følsomheten hadde kanskje ikke kunsten vært like bra. Det å oppleve ting for første gang, slik man gjør som ung, er både fantastisk og risikabelt. For mange er ungdomstiden en krevende tid følelsesmessig og ikke alle klarer å sette ord på eller håndtere de følelsene som oppstår.

Ikke hvem som helst
- Vi vet allikevel at det ikke er hvem som helst som begynner med selvskading. Det kan ha med mobbing å gjøre - eller en barndom der man har blitt avvist, ydmyket, oversett eller gjort til latter. Noen har også måttet ty til ekstreme handlinger for å få respons hos foreldre.

Selvskading kan gå over til suicidal atferd og man ser at det har vært vanskelig å finne effektive behandlingstilbud for personer som har utviklet et mønster av stadig selvskading og suicidale kriser.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har Dialektisk atferdsterapi i en rekke studier vist seg å være en behandlingsform som gir gode resultater. Terapiformen benyttes i dag også ved angst, depresjon og spiseforstyrrelser, og overfor ungdommer med gjentatt selvskadende atferd og emosjonell dysregulering.

Få hjelp!

Ta kontakt med fastlege, skolehelsetjenesten, helsestasjon for unge eller en voksen du har tillit til.

Hit kan du henvende deg dersom du har selvmordstanker:

Legevakt på hjemstedet

Alarmtelefonen for barn og unge: 116111

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

Kirkens SOS’ hjelpetelefon: 815 33 300

Røde kors-telefonen for barn og unge: 800 333 21

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag