- Ser på Norge som Nirvana

PROTESTER: - Den ekstreme ungdomsledigheten som vi ser i enkelte land knekker framtidsutsiktene til en hel generasjon, advarer journalist og forfatter Ingeborg Eliassen, bokaktuell med "Harde tider". På bildet studenter som protesterer mot innsparinger på utdanningsbudsjettene i Hellas 2. oktober.

PROTESTER: - Den ekstreme ungdomsledigheten som vi ser i enkelte land knekker framtidsutsiktene til en hel generasjon, advarer journalist og forfatter Ingeborg Eliassen, bokaktuell med "Harde tider". På bildet studenter som protesterer mot innsparinger på utdanningsbudsjettene i Hellas 2. oktober. Foto: Petros Giannakouris (Ap)

I tre år var hun reisende reporter i et kriserammet Europa. Nå advarer hun mot ringvirkningene når flere og flere befinner seg i arbeidslivets ytterkant.

SLO (Nettavisen): Journalist Ingeborg Eliassen har reist rundt og møtt vanlige folk som merker krisen i Europa på kroppen; tyskere, grekere, franskmenn og svensker som strever med å få endene til å møtes. Virkningene av eurokrisen var verre enn hun trodde på forhånd. Nå har hun skrevet bok om Europa etter krisepakkene.

- Sjokkerende

- Krisen har vært en sjokkerende opplevelse for svært mange, særlig i de hardest rammede kriselandene Hellas, Irland, Portugal, Kypros og Spania. Det som gjorde mest inntrykk på meg var å møte folk fra middeklassen - mennesker jeg kan identifisere meg med - og se hvordan de plutselig har fått alt revet vekk under beina på seg. De trodde de levde i et rimelig trygt europeisk velferdssamfunn, men sånn var det ikke.

BOKAKTUELL: Ingeborg Eliassen. Foto: Anders Minge


Eliassen har de siste årene vært reisende Europa-korrespondent for Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen i Brussel. I boka “Harde tider” lar hun oss blant annet møte den 48 år gamle trebarnsmoren Maria i et Hellas på konkursens rand. Hun har mistet jobben på Ikea, der hun var med å mobiliserte mot lønnskutt og dårligere arbeidsvilkår.

Grekerne var de første som måtte be EU om kriselån. Lånene ble utbetalt, men samtidig skrev EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale valutafondet (IMF) ut sterk medisin, blant annet kutt i lønninger og pensjoner og et nyoverhalt lovverk for arbeidslivet.

Eliassen har møtt eropeere med innstrammingstiltakene langt opp i halsen og hun beskriver et endret og mer brutalt Europa der myndighetene har høvlet vekk folks rettigheter i arbeidslivet

Den nye underklassen

Den nye underklassen i Europa har fått et navn, prekariatet. Eliassen sier dette er den voksende delen av arbeidsstyrken som langt på vei har mistet kontrollen over sin egen tid og må jobbe hardere for mindre lønn. Det er de som blir leid inn uten definert arbeidstid eller sikker varighet, men som må være klare når mobilen ringer og det kan være bruk for dem.

- For denne gruppen i ytterkanten av arbeidslivet er forholdene mye mindre regulert enn det er for de som befinner seg ved kjernen. Gruppen er voksende i Europa. I Tyskland utgjør dette såkalte prekariatet innpå 30 prosent av arbeidsstyrken, sier hun.

- Fast heltidsjobb er enkelte steder i ferd med å bli unntaket, sier Eliassen.

- Hva gjør denne usikkerheten med folk? Hva sier de du har møtt?

- Knekker framtidsutsiktene

- Det er en usikkerhet som slår inn i hele livet. Hvis du ikke kan planlegge, hvis du ikke kan gå i banken og få lån, da får du hele livet ditt satt på vent. Den ekstreme ungdomsledigheten som vi ser i enkelte land, er i ferd med å knekke framtidsutsiktene til en hel generasjon. Dette er ungdom som blir stående på stasjonen og se alle tog gå. Det kan bli uhyre farlig, og det vil vise seg i politikken. Foreløpig sitter veldig mange hjemme. Noen går til alternative og venstreorienterte grupper og partier som er for EU, men som vil gjøre unionen mer demokratisk. Men en urovekkende andel av de unge går også til høyreekstreme og voldelige bevegelser som er på sterk fremmarsj.

- Ommøblert

Eliassen sier hun har forsøkt å beskrive hvordan det europeiske samfunnet er blitt ommøblert i disse turbulentene kriseårene.

- Ulikhetene har økt, fattigdommen har mange steder eksplodert, og vi har fått et arbeidsliv som er utrygt for veldig mange.

- Samtidig har andre land i verden tatt store sprang og mange mennesker har kommet ut av fattigdommen?

- Ja, og det store spørsmålet er om den europeiske velferdsstaten må ofres på det alteret. Skal vi ha et kappløp mot bunnen? spør hun.

- Utenforlandet Norge er også en del av Europa. Hvordan påvirker dette oss?

- Også i den norske debatten handler det om kravet til mer fleksibilitet i arbeidslivet og hvordan vi skal bære velferdsstaten. Vi ser noen av de samme grepene her som vi har sett i EU-land, for eksempel når man ønsker endringer i arbeidsmiljøloven. Samtidig har Norge et sterkt trepartssamarbeid, og vi så nylig hvordan regjeringen gikk bort fra forslaget om å heve grensen for sykelønn etter press fra både NHO og LO. Men retningen for noen av reformene her hjemme er den samme som ute i Europa.

- Norge som Nirvana

- Hvordan ser for eksempel kriserammede grekere på Norge?

- I Hellas blir Norge av mange sett på som et mønsterland og for noen som et Nirvana. Dette at Norge har holdt seg nesten skadefri gjennom finanskrisen gjør inntrykk.

- Kan vi takke utenforskapet eller oljen for det?

- Jeg tror det er vår oljeøkonomi som har reddet oss. For mange praktiske formål er vi medlemmer av EU, men vi har en økonomi som er helt spesiell.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag