RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Sigbjørn er virkelig ute å kjøre

(Scanpix/Montasje)
Sist oppdatert:
Fagforeningstopp slakter statens hemmelighetskremmeri.

I forrige uke ble det gjennom Riksrevisjonens årlige rapport kjent at Statens pensjonsfond - utland, bedre kjent som Oljefondet, hadde betalt ett enkelt forvaltningsselskap 500 millioner kroner i honorar.

Norges Bank Investment Management (NBIM) har konsekvent nektet å opplyse om hvilket forvaltningsselskap som inngikk den lukrative avtalen, ei heller hva slags forvaltning dette dreide seg om, hvor forvalteren holder til eller om dette er en forvalter som fortsatt har oppdrag for fondet. Finansdepartementet utelukker også åpenhet om eksterne forvaltere.

Det får lederen for landets nest største hovedorganisasjon på arbeidstakersiden med cirka 270.000 medlemmer til å reagere.

- Vårt utgangspunkt her er at Finansdepartementet, og til en viss grad NBIM, virkelig er ute å kjøre. Det er nesten litt sånn galskapens marked. Både sett i lys av de voldsomme summene som er i spill og det at man i tillegg ikke får noen kunnskap om hva dette er, sier Unio-leder Anders Fokestad til NA24.

I tillegg har NA24 fått avslag på innsyn og finansminister Sigbjørn Johnsen har blant annet gitt følgende svar:

Les også: Her er brevet han gjemmer seg bak

«Normalt vil navn på enkeltforvaltere, forvaltningskapital og oppnådd honorar bli oppfattet å være forretningssensitiv informasjon. Offentliggjøring av denne typen informasjon vil derfor kunne få som konsekvens at banken må betale en høyere pris for eksterne forvaltningstjenester enn i dag eller at de ikke får tilgang til de beste forvalterne.»

«For ikke å undergrave bankens forhandlingsposisjon i kontraktsforhandlinger med eksterne forvaltere er det ikke vurdert som hensiktsmessig å kreve offentliggjøring av honorar til hver enkelt forvalter.»

Her kan du lese hele svaret fra Sigbjørn Johnsen

Både Finansdepartementet og NBIM hevder at offentliggjøring av betingelsene til eksterne forvaltere vil kunne føre til at fondet tjener mindre penger, enn hva tilfellet er når disse holdes skjult.

Kraftig reaksjon
Finansdepartementet mener at de ikke ser noen grunn til å være misfornøyd med høye honorarer.

- Når det inngås avtaler med eksterne forvaltere, er det en forutsetning at mesteparten av den meravkastningen de klarer å skape skal tilfalle Pensjonsfondet. For de som er opptatt av at Pensjonsfondet skal tjene penger, er høye honorarer en god nyhet. Det betyr at vi får mer penger som kan brukes på velferd og andre gode formål i Norge. Motsatt vil det være slik at lave eller ingen honorarer er et uttrykk for at Pensjonsfondet har tjent mindre penger, har statssekretær Hilde Singsaas meddelt til NA24.

Det får Folkestad til å reagere.

- Det fremstår her både som at målet helliger middelet og at det å få fatt i så store gevinster til Norge som mulig er det eneste som teller. Det er mye snakk om at det skal være reguleringsmekanismer som gjør at finansmarkedene holdes litt i sjakk, men her kaster man bare ut store penger uten å fortelle hva som ligger bak. Det må i det minste være en viss form for åpenhet når det gjelder forvaltningen av våre felles midler. Det svaret som departementet gir, om at når vi betaler høye honorarer så må det være bra er jo vel enkelt, sier fagforeningslederen.

Han viser til hvordan vanlige folk i mange land ender opp med å måtte betale regningen når det tas for stor risiko.

- Særlig sett i lys av finanskrisen og det vi jobber med internasjonalt i fagbevegelsen er dette grelt. Det vi ser er at mange henter enorme gevinster i gode tider, men at det er vanlige folk som må ta den sosiale straffen når det går galt. Her fremstår den åpenhetspolitikken som regjeringen skryter sånn av, i hvert fall i festtaler, som rimelig hul, sier Folkestad.

- Følg USA
Da det ble klart at Riksrevisjonen langet ut mot både på beløpet og prosenten av gevinsten som ble oppnådd og kritiserte både Norges Banks internkontroll og Finansdepartementets oppfølging, reagerte FrPs Jørund Rytman, som sitter i Stortingets finanskomité.

Rytman viste til at det store, amerikanske pensjonsfondet CalPers offentliggjør en liste over eksterne forvaltere og hvor mye disse betales. Han mener at forvaltningen av Oljefondet bør være like åpent.

Les mer: Krever å få avslørt superlønnen

Også Anders Folkestad mener at CalPers praksis kan være et godt utgangspunkt.

-Mener du at det er verdt å risikere litt svakere inntjening for å oppnå større åpenhet?

- Ja. I det lange løp er jo åpenhet veldig bra og dermed verdt risikoen. Ser man litt tilbake til finanskrisen så var jo mye hemmelighold medvirkende til at usunne kulturer kunne få blomstre i finansbransjen, sier Folkestad.

- Sendt til Singapore
Til tross for hemmelighetskremmeriet har det lekket ut hvem det er som skal ha mottatt pengene.

Dagsavisen hevder at det er den 59 år gamle forvalteren Tan Chong Koay og hans selskap Pheim Asset Management i Singapore som står bak superbonusen. Ifølge fondets årsrapporter dukket Pheim opp som aksjeforvalter i 2008.

Beløpet på 500 millioner kroner har ifølge Riksrevisjonens rapport kommet etter reforhandling. Den opprinnelige avtalen ville nemlig medført et honorar på 900 millioner kroner. Honoraret er ekstra oppsiktsvekkende fordi det opprinnelig forvaltede beløpet ikke var mer enn 2,8 milliarder kroner. Honoraret kommer etter en avkastning på 3,3 milliarder norske kroner.

Innblandet i kursmanipulasjon
Tan Chong Koay og Pheim Asset Management har ikke bare gjort seg bemerket for rekordutbetalingen fra Oljefondet. I sommer har den kjente forvalteren vært innblandet i en høyprofilert sak i Singapore.

Singapores sentralbank vant rettssaken som var anlagt mot Tan og hans malayiske fond fikk 1 millioner kroner i bot for å ha manipulert aksjene i det børsnoterte selskapet United Envirotech i 2004. Selskapet manupulerte aksjekursen i teknologiaksjen for å bedre utviklingen i eget fond, viser avgjørelsen til retten.

Manipuleringen av aksjekursen førte til at Tan og hans forvaltningsselskap fikk utbetalt 250.000 kroner i forvaltningsbonus.

Dommen er anket.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under :

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere