- Skattefradraget for veldedighet er altfor lite

DENNE UKA har Jack Waitz og Helle Aanesen fra Aktiv mot kreft besøkt sykehuset Memorial Sloan Kettering Cancer Centre i New York, som forsker på hvilken effekt fysisk aktivitet har på kreftceller.

DENNE UKA har Jack Waitz og Helle Aanesen fra Aktiv mot kreft besøkt sykehuset Memorial Sloan Kettering Cancer Centre i New York, som forsker på hvilken effekt fysisk aktivitet har på kreftceller. Foto: Roy Kvatningen (Mediehuset Nettavisen)

En bedrift som gir 20.000 til veldedighet, får 20.000 i skattefradrag. Det samme gjør en bedrift som gir 20 millioner.

29.10.15 19:15

NEW YORK (Nettavisen): Stiftelsen Aktiv mot kreft jobber for å forbedre folkehelsen for både friske personer og for dem som er kreftsyke.

 

Samarbeidsbedrifter bidrar med penger til stiftelsen basert på hvor fysisk aktive deres ansatte er, og pengene som kommer inn blir brukt til å bygge treningssentre på norske sykehus, såkalte «Pusterom».

Positive effekter

Det er flere positive effekter for en samarbeidsbedrift: Deres ansatte kommer i bedre form, slik at sykefraværet går ned, og den bidrar til å gjøre verden litt bedre, noe som gjerne medfører at deres ansatte får økt stolthet og motivasjon.

I tillegg kan man trekke fra deler av pengestøtten på skatten.

- Ja, men det er bittelite i Norge, så det er et ønske til politikerne våre at de hever skattefradraget. Sist jeg sjekket var det 16.800 for både privatpersoner og bedrifter, uansett hvor stort beløp man gir. Det er ikke lenge siden det var 12.000, forteller Helle Aanesen i Aktiv mot kreft til Nettavisen.

Nettavisen møter Aanesen og styremedlem Jack Waitz i New York, nærmere bestemt i målområdet for søndagens New York Maraton. Aanesen startet Aktiv mot kreft sammen med Jacks avdøde kone – maratonlegenden Grete Waitz – i 2007. Grete Waitz døde av kreft i 2011.

Aanesen har rett i at skattefradraget er lavt.

Fradraget var på inntil 12.000 fram til 2013, og er på 16.800 kroner nå, før det økes til 20.000 kroner fra 2015 av. For privatpersoner er dette rimelig god motivasjon, men for næringslivet er det småpenger.

Myndighetene vokter sine inntekter med omhu, det er helt sikkert.


Vil ha større fradrag

I 2014 la Helsedirektoratet fram rapporten «Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet», som slo fast at dersom alle som i dag trimmer for lite, blir mer aktive i framtiden, kan det føre til en velferdsgevinst på 239 milliarder kroner i året.

- Det er nesten like mye som oljeinntektene til Norge, poengterer Jack Waitz.

Det er selvfølgelig ikke alle veldedige organisasjoner som kan argumentere med at de bidrar til en bedre folkehelse, men det er nok av andre formål som er gode nok til at en økning av skattefradraget vil være til å leve med for velferdsstaten Norge.

Stortingspolitiker Erlend Wiborg ønsker at skattefradraget økes. Foto: (www.erlendwiborg.com)

Erlend Wiborg i Fremskrittspartiet, som er nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, er glad for at fradraget er økt til 20.000, men innser at dette ikke er nok.

- Frivillige lag, foreninger og organisasjoner gjør en utrolig viktig jobb i samfunnet og viser at staten ikke kan eller skal styre med alt. Jeg er glad for at vi har fått økt skattefradraget fra 12.000 til 20.000 gjennom statsbudsjettene for 2014 og 2015, men vi bør jobbe for en ytterligere økning, da dette virkelig gagner samfunnet, sier Wiborg til Nettavisen.

Han roser det arbeidet Aktiv mot kreft gjør.

- Aktiv mot kreft gjør en veldig viktig jobb som bedrer helsen til ansatte og genererer penger til deres øvrige veldedige arbeid, konkluderer stortingspolitikeren.

Aanesen blir både glad og oppgitt over å høre dette.

- Hvis politikerne virkelig mener at vi gjør en viktig samfunnsjobb, hadde det vært fint om de hevet skattefradraget betraktelig, slik at effekten blir mye større, påpeker Aanesen.

Ga bort 15 millioner i 2014

Aktiv mot kreft, som for øvrig nylig ansatte den tidligere langrennsløperen Kristin Størmer Steira, ga i 2014 snaut 15 millioner kroner til sine veldedige formål.

Av dette ble fire millioner gitt til forskning, en drøy million til etablering i USA og resten til planlegging, etablering og drift av treningssentre for kreftpasienter på norske sykehus – såkalte «Pusterom».

- Hjemme samarbeider vi også med idrettshøyskolen og Oslo universitetssykehus om en spesialutdannelse som gir kompetanse til å trene kreftpasienter etter endt behandling, forteller Waitz til Nettavisen.

Aanesen legger til:

- Det er et studie som er åpent for fysioterapeuter, idrettspedagoger og personlige trenere. De har mye treningskompetanse i bunn, og så får de gjennom utdannelsen kompetanse til å trene kreftpasienter på en trygg måte etter endt behandling.

- Vi ønsker at pasienter skal ha fysisk aktivitet på våre «Pusterom» på sykehusene, og når de flytter hjem igjen skal de kunne finne en Aktiv-instruktør nær hjemstedet, slik at de kan fortsette med aktivitet under kyndig veiledning.

Ønsker flere ambassadører

Waitz og Aanesen er i New York for å se på hvordan midlene har skaffet blir brukt til forskningen til Lee Jones på et av verdens ledende kreftsykehus, Memorial Sloan Kettering Cancer Centre, samt for å delta i New York Maraton sammen med en gruppe støttespillere fra Norge som ønsker å løpe for en god sak.

I tillegg er Aanesen og Waitz alltid på utkikk etter flere ambassadører, selv om stiftelsen allerede samarbeider med blant andre Therese Johaug, Bjørn Dæhlie og Bente Skari.

-Dette er viktige profiler som gjør en veldig fin jobb for oss overfor næringslivet og andre støttespillere, sier Aanesen.

- Dette er jo en ganske ny ting i Norge, dette med idrett og veldedighet. I New York Maraton og spesielt i London Maraton er det enorme summer som kommer inn. I London er det nesten umulig å få være med som deltager dersom man ikke representerer et veldedig formål, avslutter Waitz.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag