- Spesielt at Aps stortingsgruppe stemte mot dette for en uke siden

Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)

Helsepolitikerne i opposisjonspartiene sier velkommen etter til Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet.

26.06.13 15:46

Det var lite ny helsepolitikk i valgkamputspillet fra Arbeiderpartiets tirsdag, mener opposisjonspartiene.

- Vi foreslo økt låneandel
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at de i løpet av de siste årene har fremmet flere forslag for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helsetjenesten. Partiene har også krevd at det utarbeides en nasjonal helse- og sykehusplan for 2013. Et konkret forslag har vært å øke låneandelen for sykehusene fra dagens 50 og opp til 70 prosent.

- Våre forslag vil bety at flere sykehusbygg realiseres de neste årene. Det er spesielt at Støre fremmer forslag nå, som hans egen stortingsgruppe stemte i mot for senest en uke siden, da vi foreslo 70 prosent låneandel for sykehusene, sier Høyres Bent Høie ifølge en pressemelding.

Dette foreslår Ap
Tirsdag morgen trommet Arbeiderpartiet sammen til pressekonferanse der Jens Stoltenberg, Trond Giske og Jonas Gahr Støre skulle presentere investeringsnyheter. Budskapet var at partiet vil legge til rette for økt låneopptak for sykehus-Norge og skoler. Skolesatsingen vil Ap stimulere til gjennom å blåse nytt liv i en gammel ordning med rentekompensasjon.

Les også: Slik vil Ap investere mer i helse og skole

- Tenker valgkamp
Men opposisjonspartiene hevder Arbeiderpartiet bringer lite nytt til torgs.

- Dagens valgkamputspill viser bare at Arbeiderpartiet tenker valgkamp og tar ideer og forslag som Høyre, KrF, Frp og Venstre har levert sammen de siste årene, sier partileder i KrF, Knut Arild Hareide.

Når det gjelder satsingen på sykehusbygg og økt låneandel, viser opposisjonspartiene til at dette er forslag de borgerlige partiene står sammen om. Helsepolitisk talskvinne i Frp, Kari Kjønaas Kjos, mener det er uklart om det er enighet om dette på rødgrønn side, men sier at dette er forslag som blir en realitet ved et regjeringsskifte.

Har fremmet flere fellesforslag
Opposisjonspartiene peker på at de det siste året har fremmet flere forslag sammen og særlig samlet seg om helsepolitikken. I 2011 la FrP, Høyre, KrF og Venstre frem et felles forslag om en statlig finansieringsordning for IKT satsing i helsetjenesten. Ordningen innebærer at det stilles 10 milliarder kroner til rådighet til etablering av felles IKT-infrastruktur og tjenester i løpet av en periode på fem år. Denne låneordningen vil også frigjøre midler til investering i medisinskteknisk utstyr.

- Vi har tidligere gått sammen om å øke lånerammene slik at det blir lettere å bygge nye og moderne sykehus. Denne ordningen vil frigjøre kapital til investeringer i medisinskteknisk utstyr, sier nestleder i Venstre, Terje Breivik.

Breivik sier han skulle ønske Støre og hans kollegaer på Stortinget kunne stemt for disse forslagene litt tidligere.

- Det er kommunene som skal bygge
Når det gjelder skolesatsingen som Ap tar til orde for, sier Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland (H) ja takk til forslaget om rentekompensasjon og økte lånerammer for økt skolesatsing, men minner om at det ikke er staten, men kommuner og fylkeskommuner som skal bygge og rehabilitere.

- For Oslo kommunes del skal vi de neste fire årene oppgradere og rehabilitere skolebygg for 7,5 milliarder kroner. Raskt anslått vil vi med denne ordningen kunne låne 400 millioner kroner av staten uten renter, sier Røsland til Nettavisen.

Han sier det er et bidrag, men byrådslederen og Høyre-politikeren er mer opptatt av hvor mye av egne skatteinntekter Oslo kommune får beholde.

- Utfordringen for Oslo og andre vekstkommuner er at inntektssystemet er strammet inn. Vi har et system som først og fremst belønner det å være en liten kommune med fraflytting framfor en stor kommune med tilflytting. Det har stor betydning for oss. Vi overfører nå 3,5 milliarder kroner av egne skatteinntekter til staten, penger som de fordeler til andre. Det er blitt mye mer en det var før. Jeg mener at de siste åtte årene har kommuneøkonomien dreid i retning av mindre grad av egenfinansiering og større grad av overføringer. Det gjør kommunene mindre robuste når det gjelder å takle egne utfordringer.

- Du tror på en bedre kommuneøkonomi med Høyre i regjering?

- Jeg er ikke i tvil. Jeg håper at kommunene i større grad kan beholde egne skatteinntekter og i mindre grad bli avhengige av staten. Hvis man spør KS, kan de fortelle at inntektsnivået har vært omtrent på stedet hvil. Når Arbeiderpartiet forteller at regjeringen har økt kommunenes inntekter med cirka 67 milliarder kroner siden 2005, så kan de jo samtidig fortelle at det har vært noen utgifter også; nye oppgaver, lønns- og prisstigning, befolkningsvekst. Når du justerer for dette, er inntektene temmelig på det jevne, sier Røsland.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.