RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Ketil Lund er styreleder i ICJ Norge og var tidligere høyesterettsadvokat.
Ketil Lund er styreleder i ICJ Norge og var tidligere høyesterettsadvokat. Foto: Martin Jacob Kristoffersen

- Store saker blir det dårlige lover av

Sist oppdatert:
Tidligere høyesterettsdommer er svært kritisk til «Lex Breivik»-loven som var til høring i Stortinget tirsdag.

I dag, tirsdag, var det høring på Stortinget om innskjerping av regelverket for de på tvungent psykisk helsevern.

Lovforslaget har blitt omtalt som «Lex Breivik», siden lovendringene i psykisk helsevernlov kommer kort tid før terrortiltale Anders Behring Breivik skal dømmes.

Siden den første sakkyndigrapporten erklærer Breivik utilregnelig, kan han bli dømt til tvungent psykisk helsevern.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har tidligere uttalt at regjeringen med lovendringen ønsker å skjerpe sikkerheten rundt en liten gruppe, særlig farlige pasienter, som er dømt til tvungent psykisk helsevern. I tillegg til strengere kontrollrutiner vil de kunne, etter de ansattes skjønn, bli overført til avdelinger med høyere sikkerhetstiltak.

– Ikke kriminelle

Men på tirsdagens høring på Stortinget kom det fram at loven vil ramme en langt større gruppe pasienter.

Fredag informerte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen om forslag til Stortinget om endringer i psykisk helsevernloven for å øke sikkerheten.

Ketil Lund, tidligere høyesterettsdommer og tidligere advokat for Norsk forening for mental helse, mener lovforslaget er dårlig begrunnet ut ifra fakta.

– 80 prosent av dem som er på tvungent psykisk helsevern er der for å få behandling. Det er et lite mindretall som er innlagt etter en domfellelse, påpeker han.

Lund mener det er åpenbart at en skjerping av sikkerhetsregimet ikke vil virke terapeutisk på disse pasientene.

– Hvis de blir tatt med tvang og tvangsmedisinert blir jo mange utagerende og rasende av det. Men kan komme i en spiral hvor jo mer aggressive pasientene blir, jo mer represjon kommer man med. Det er en ond sirkel, sier Lund

Slik blir «Lex Breivik»

Samfunnsvern

Lund mener at forslaget bærer preg av at psykiatrien skal i enda større grad drive samfunnsvern.

– Men samfunnsvern er noe domstolene må fastslå på bakgrunn av de bevisbyrdekrav som gjelder. At man overlater det til et administrativt helseskjønn er uakseptabelt, sier han.

Lund sier at prosessen ser ut til å ha blitt satt i gang samtidig med den første rettspsykiatriske rapporten som sa at Anders Behring Breivik er utilregnelig. Men dersom han ikke blir dømt til tvungen psykisk helsevern, vil loven ikke gjelde for ham i det hele tatt.

– Hva er det som gjør det da til en slik hastesak? Uansett så blir han jo sittende på Ila for det er ingen annen institusjon som kan ta ham imot. Store saker pleier det å være veldig dårlig lovgivning av, konstaterer Lund.

Dersom Anders Behring Breivik blir erklært tilregnelig, vil han ikke komme under bestemmelsene til den nye loven.

Represjon

Advokat Else Leona McClimans i Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) mener at de som er dømt til tvungen psykisk helsevern, og de som er innrullet på vanlig måte, burde behandles under ulike regimer.

– Hvis en pasient er halvparanoid fra før, så blir han ikke mindre paranoid av å bli satt sammen med voldsforbrytere, sier hun.

– Man iverksetter strenge endringer for psykisk syke som kan forverre deres situasjon parallelt med at gode psykiatriske tilbud som f.eks. Nybøle i Spydeberg, trues av nedleggelse. Dette er veldig paradoksalt, legger hun til.

– Grove overgrep mot svake og syke.

Frykter flere selvmord

Arve Kirkevik fra informasjonssenteret for mennesker med angst og depresjon, Hieronimus, mener også at lovskjerpelsen kommer til å gjøre hverdagen enda vanskeligere for en stor mengde pasienter.

– Vi må huske på at de aller fleste som er innlagt har kommet seg dit på vanlig måte. Men dette lovforslaget tar utgangspunkt i at avdelingene er fulle av farlige terrorister, sier han.

Kirkevik er bekymret for det foreslåtte omfattende sikkerhetsregimet, med overvåking, telefonavlytting og kroppsvisitering av til og med besøkende.

– Livet til pasientene vil være enda surere og kan føre til enda flere selvmord blant pasientene. Vi må huske på at vi har bare én stor terrorist i Norge, og det er Breivik sier han.

Han påpeker samtidig at lovforslaget ikke er nøye nok vurdert opp mot føringer fra den Europeiske menneskerettighetskommisjonen.

– Kan ikke overlates til jussen

Legeforeningen mener at antallet voldsepisoder på avdelingene åpner for strengere sikkerhetstiltak. De er imot å splitte opp pasientgrupper i dømt og ikke-dømt. Men de mener opprustningen av psykiatrien er den største utfordringen.

– Antall plasser på sikret avdeling er redusert med 40 prosent siden 2005. Og tid er noe som trengs i psykiatrien for å behandle pasienter. Politikere kan ikke overlate dette problemet til jussen, sier lederen av Utvalget for rettspsykiatri, Bjørn Østberg.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere