RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

- Straffen hadde blitt mindre hvis jeg hadde skutt noen

Sist oppdatert:
Han glemte å levere selvangivelsen. Konsekvensen ble 15 år i gjeldshelvetet med kemneren hengende over skuldrene.

OSLO (Nettavisen): – Man innbiller seg at man lever i en rettsstat, men jeg klarer ikke den dag i dag å se sammenhengen mellom forbrytelse og straff. Hadde jeg tatt en pistol og skutt noen i hodet for 15 år siden, så ville jeg vært en fri mann med penger på bok i dag. Jeg leverte ikke selvangivelsen. Jeg gjorde en blemme og fortjente en bot, men ikke dette. Man skal ikke få livet sitt ødelagt.

Vi sitter på en benk ved Akerselva i Oslo.

Den hvithårede mannen i 40-årene har kontaktet Nettavisen for å fortelle om sitt helvete med offentlige inkassoselskaper. Stemmen hans skjelver og tårene presser på mens han forteller. «Torpedoene» i hans liv kom fra kemneren.

– Du føler at du sloss med et mangehodet monster som ikke har noe navn eller telefonnummer. Jeg har sittet nede på skattekontoret og grått. Så sier de «så, så, det går bra skal du se», men når du får neste brev i posten, kapper de hodet av deg.

Nettavisen setter fokus på offentlig innkreving. Har du tips om urimelig atferd fra offentlige innkrevere? Tips oss på her.

Feil nummer 1
Det begynte på slutten av 90-tallet. Den gang var han håndverker, selvstendig næringsdrivende og jobbet med eiendomsutvikling.

– Jeg var ung og lovende. Kjøpte og solgte på riktige tidspunkt og hadde en stor leilighet på Oslo Vest, forteller han.

Etter flere vellykkede prosjekter hadde han fått store problemer med en loftsleilighet. Prosjektet hadde blitt dårlig butikk og skapte også mye juridiske problemer med ulike samarbeidspartnere.

– Jeg tenkte ikke på å levere selvangivelsen det året. Jeg hadde mye problemer, og jeg visste jo at jeg ikke skulle betale skatt likevel. Jeg hadde ikke tjent penger på leiligheten. Det året gikk jeg i null, forteller mannen.

Feil nummer 2
Når selvangivelsen uteble, skjønnslignet skattemyndighetene ham. Deres regnestykke ga mannen en skatt på 700.000 kroner. I skattemyndighetenes regnskap var loftsleiligheten nemlig en gullgruve.

– Jeg tok det jo ikke alvorlig. Jeg skjønte ikke regnestykket til skattemyndighetene, og gjør det heller ikke i dag. I ti år bar jeg rundt på den hvite plastposen med dokumenter som beviste at loftsprosjektet gikk i null, og at jeg ikke skulle skatte noe det året. Jeg hadde bevisene, men ingen å vise dem til, sier han.

At han ikke tok det alvorlig gjorde også at han ikke klaget på skjønnsligningen innen tidsfristen. Dermed var skjebnen beseglet. Etter et tøft år med store kostnader på loftsleiligheten, fikk han krav om betaling av 700.000 kroner.

– Men hvorfor leverte du ikke selvangivelsen, og hvorfor klagde du ikke i tide?

– Nei, det var dumt. Jeg skulle jo bare gått ned dit og levert en selvangivelse der det sto null.

- Vi ønsker dialog

Skatteetaten jobber nå med opprettelse av Skattehjelpen som skal veilede folk ut av knipe.

- Vi ønsker å komme i dialog med skyldner for å finne frem til løsninger i det enkelte tilfelle som for eksempel å få skyldner til å søke gjeldsordning eller søke om betalingsutsettelse eller betalingsnedsettelse i henhold til skattebetalingslovens kapittel 15 (les lovteksten her). Ofte er problemet at vi ikke kommer i kontakt med skyldneren, sier avdelingsdirektør Jan Munthe Magnus i Skattedirektoratet til Nettavisen.

- Selvsagt er det ikke noe ønske fra vår side å ødelegge mennesker, men det er nå engang slik at det har konsekvenser for næringsdrivende ikke å levere selvangivelse. Vi ønsker å bidra til løsninger i slike tilfelle som her er nevnt. Som et ledd i våre bestrebelser i så måte er etableringen av Skattehjelpen i hver region som har til formål å rettlede og hjelpe skattytere som ikke er i stand til å finne løsninger på egen hånd.

Skattehjelpen ble etablert av Skatteetaten i 2010. Skattehjelpen Vest har laget denne presentasjonen av hva de gjør

Når selvangivelse uteblir, blir skattyter oppfordret til å sende inn selvangivelsen med en frist på 14 dager. Dersom selvangivelsen fremdeles uteblir, vil det normalt bli fastsatt en skjønnsligning. Klagefristen på denne ligningen er 3 uker (Ligningsloven § 9 – 2 nr. 5.)

I denne artikkelen forteller mannen at han ble trukket 65.000 kroner av 70.000 kroner som han fikk inn på konto etter en jobb. Mye av pengene skulle gå til å betale en rørlegger.

Skatteetaten påpeker at skatteinnkreveren ikke har lov til å ta mer enn 20 prosent av en næringsinntekt hvis ikke annet er avtalt med skyldneren selv. Lovhjemmelen på dette området er skattebetalingsloven § 14 – 4 annet ledd bokstav b. Du kan lese lovteksten her.

«Game Over»
Det gikk flere år før mannen forsto konsekvensene av feilene han hadde gjort. I den første tiden fortsatte han som selvstendig næringsdrivende, samtidig som han forsøkte å komme igjennom til skattemyndighetene med bevisene i den hvite posen. Samtidig fortsatte purringene om å betale 700.000 kroner pluss strafferentene som rullet på.

– Jeg hadde laget et bad for en huseier i Oslo. Alle var fornøyd, og jeg fikk 70.000 kroner inn på kontoen. Mesteparten av pengene skulle gå til å betale rørleggeren. Så kom kemneren og tok 65.000 kroner rett ut av kontoen. Jeg fikk beholde 5.000 kroner til livsopphold. En ting er at de tok mine penger, men de tok andres penger også.

(Merknad: Nettavisen har ikke ettergått kildens påstand. Hvis den er riktig, er dette ulovlig fra kemnerens side. Loven sier at skatteinnkreveren har lov til å ta inntil 20 prosent av næringsinntekten.)

Leiligheten ble solgt. Det samme ble alle verdiene hans. Å få banklån var umulig nå som han hadde ubetalt skattegjeld. Hver måned tok kemneren mesteparten av lønna.

De grå konvoluttene
Livet som selvstendig næringsdrivende var over. Istedenfor startet han et liv med fast lønn i et forsøk på å få en stabil inntekt. Hver tredje måned kom de store grå konvoluttene fra skattemyndighetene. Det var varsel om utpanting.

– Hva mer skulle de ta? De hadde jo tatt alt jeg eide første gangen. Hva tror de har skjedd på de tre månedene? Trodde de at jeg plutselig hadde fått masse penger? Eller at jeg har fått direktørlønn?

De grå konvoluttene ble et mareritt for mannen. De ble symbolet på det offentlige overgrepet, og i mange år orket han ikke å åpne dem. Det gjorde ikke ting bedre. Resultatet ble at kemneren tok skjønnsmessige trekk av lønna uten å ta hensyn til hans faktiske inntekter og utgifter.

– Noen måneder fikk utbetalt rundt 3000 etter at alle trekkene var utført. Når jeg ringte dem for å forklare at husleien min alene var 6000 møtte jeg kun arroganse, forteller han.

– Tar livet av folk

De skyhøye trekkene gjorde at han også fikk problemer med å betale andre regninger. Når han skulle leie leilighet måtte han låne depositumspengene privat, men også disse pengene ble det tatt pant i.

– Jeg var så langt nede som det går an å komme mens pumpa ennå slår. Jeg klarte meg fordi jeg har familie og venner. Jeg er overbevist om at måten de offentlige innkreverne går fram på fører til tap av liv hvert eneste år. Jeg husker han på Stange som skjøt etter kemneren. Jeg skjønner at han gjorde det, men selv ikke den gang ble det tatt tak i hvordan myndighetene går fram, sier han og legger til.

– I dag ser jeg på dem som går på gata med et litt annet syn. Det er mange skjebner.

Redningen
Redningen for mannen på benken var en økonomisk rådgiver i bydel Sagene i Oslo.

– Jeg husker ikke helt hvordan han kom inn i bildet. Mye av disse årene er i en tåke som hjernen vil fortrenge. Han leide meg gjennom systemet. Han møtte meg uten å si noe negativt eller bebreidende om min manglende evne til å åpne posten. Gang på gang stoppet han nye trekk fra namsmannen og kemneren.

For noen år siden hjalp rådgiveren ham også å søke offentlig gjeldsordning. Om halvannet år er han igjen økonomisk fri. Han gleder seg til å kunne disponere pengene sine selv. Den hvite posen har han kastet. Nå vil han se framover.

– Men det aller beste er å slippe kemneren, sier han.

– Bitter
Livet ble ikke som han hadde trodd den gangen på 90-tallet da han var full av iver og arbeidslyst klar til å gjøre leiligheter av gråstein til gull. Skattemyndighetene tok pengene, men også muligheten hans til å fortsette som selvstendig næringsdrivende.

Når han er ferdig med gjeldsordningen om halvannet år vil han ha levd 15 år med skattegjelden.

– Jeg har blitt en bitter gammel mann. Jeg føler at det offentlige har ranet meg for mange hundre tusen kroner. De offentlige ansatte skal jo representere oss, men de har ikke representert meg.

– Jeg vil fortelle om mine erfaringer i håp om at det kan hjelpe de tusenvis av mennesker som sitter bak gardinene sine og ikke tør hente posten av frykt for de offentlige innkreverne.

Nettavisen setter fokus på offentlig innkreving. Har du tips om urimelig atferd fra offentlige innkrevere? Tips oss her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere