RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Sykehus kan være legitime mål

Israelske soldater står på et pansret kjøretøy mens de avfyrer artilleri mot Gazastripen.
Israelske soldater står på et pansret kjøretøy mens de avfyrer artilleri mot Gazastripen. Foto: Siegfried Modola (Reuters)
Sist oppdatert:
Hamas og Israel er forpliktet til å følge strenge internasjonale lover, men blir neppe straffeforfulgt for eventuelle brudd på krigsreglene.

Konflikten mellom Israel og Hamas på Gazastripen har pågått i fire uker. De sivile tapene er enorme på palestinsk side, og beskyldninger om krigsforbrytelser rettes mot begge parter i striden.

Men hvilke internasjonale konvensjoner og lover er de stridende partene i Gaza-konflikten forpliktet til å følge?

- Det kommer i en viss grad an på om man betrakter dette som en såkalt internasjonal væpnet konflikt, altså med to eller flere stater involvert, eller som en såkalt ikke-internasjonal væpnet konflikt. For sistnevnte type gjelder i utgangspunktet færre regler, sier jurist og høgskolelektor ved Forsvarets høgskole, Jo Andreas Sannem, til Nettavisen.

- For internasjonale væpnede konflikter, gjelder i utgangspunktet alle de fire Genèvekonvensjonene, samt første tilleggsprotokoll til disse. For ikke-internasjonale konflikter gjelder i utgangspunktet kun andre tilleggsprotokoll, og selv denne gjelder bare for visse konflikter, grovt sagt der opprørsgruppen har kontroll over deler av territoriet, sier Sannem.

- At det er mindre regulering av ikke-internasjonale konflikter, skyldes blant annet at statene har sett seg mindre tjent med å etablere forpliktelser angående hvordan ting skal håndteres når det ikke er andre stater enn dem selv involvert i konflikten, blant annet fordi en slik regulering kan bidra til å legitimere opprørere, som de heller foretrekker å anse som kriminelle.

Sedvanerett
- Men konvensjonene suppleres av sedvanerett. En del av de reglene som vi finner i de fire Genèvekonvensjonene og i første tilleggsprotokoll, gjelder også for ikke-internasjonale konflikter fordi det er så bred enighet om innholdet i dem, samt statspraksis som viser at de anvendes.

- Med utgangspunkt i disse reglene, hvem er legitime mål i en væpnet konflikt, Sannem?

- Utgangspunktet er at man må skille mellom sivile og militære. Men sivile blir lovlige mål mens de deltar direkte i stridigheter. I prinsippet er det en svingdøreffekt. Når de er ute og skyter, er de legitime mål. Men når de er hjemme, er de ikke legitime mål. Det er utgangspunktet. Men hvis man kan knytte dem til en væpnet del av Hamas, kan de bli legitime mål på permanent basis.

- Er individer med tilhørighet til Hamas legitime mål i henhold til Genèvekonvensjonene?

- Noen vil være innenfor, noen vil være utenfor og noen vil være i en gråsone. Hvis de er i en væpnet avdeling og utfører væpnede handlinger, så er de legitime mål. Men så er det en overgang. Det er ikke sånn at bare de som skyter er direkte deltagere. Det finnes også støttefunksjoner som kan bli legitime mål.

Jo Andreas Sannem er jurist og høgskolelektor ved Forsvarets høgskole.

I henhold til krigens folkerett er det dessuten forbudt å angripe private hjem, religiøse bygninger, skoler, sykehus og kulturbygg. Dersom disse stedene brukes til militære formål, kan det likevel bli lovlig å angripe dem. Dersom det dreier seg om tvilstilfeller, må de anses for å være sivile, og dermed beskyttet av reglene.

Sannem sier at i krig, er det imidlertid vanskelig å eliminere enhver tvil, og det kan være noe uklart hvor sikker man må være, men partene må ha gjort det som er praktisk mulig for å forvisse seg om at målene er lovlige.

«Vilkårlig angrep»
Det som kalles «vilkårlig angrep» er også forbudt i henhold til Genèvekonvensjonene.

- Vilkårlig angrep er angrep som ikke skiller på sivile og militære mål eller som rammer tilfeldig. Utgangspunktet er at man ikke kan ramme sivil struktur, men kun militære mål og personer. Men ofte er det en blanding av militært og sivilt, som for eksempel en sivil bygning med militære personer i, eller motsatt.

- Det kan likevel være lovlig å gjennomføre angrep mot disse, dersom den militære fordelen veier opp for det forventede sivile tapet. Dette er en streng vurdering.

- I teorien kan man også angripe sykehus. Sykehus har en grunnleggende beskyttelse, men hvis sykehuset brukes til et militært formål - at det for eksempel brukes som militært hovedkvarter eller til å lagre militært utstyr - så kan den militære fordelen veie opp det sivile tapet, men det skal svært mye til. Hvis det er snakk om syke eller skadde Hamas-soldater, så har disse krav på beskyttelse. Angrep på disse kan dermed ikke regnes som eventuell militær fordel som kan veies mot sivile tap.

Sannem henviser til det såkalte proporsjonalitetsprinsippet som er nedfelt i første tilleggsprotokoll, som forbyr «angrep som må antas å forårsake tilfeldige tap av sivilpersoners liv, skade på sivilpersoner, skade på sivile gjenstander, eller en kombinasjon av slike følger, som ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordel».

Levende skjold
Genèvekonvensjonene forbyr ikke krigføring i befolkede områder, men tilstedeværelsen av mange sivile legger imidlertid et stort ansvar på de stridende partene og forplikter dem til å gjøre tiltak for å minimere sivile tap.

- Å skille militært fra sivilt er en plikt både ved offensiv og defensiv maktbruk. En som angriper må forvisse seg om at det han treffer er militært. Og den defensive part har ikke lov til å blande sivile og militære funksjoner. Det er for eksempel ulovlig å bruke et sykehus til militært formål for slik å hindre angrep. Begge partene må ta en del av ansvaret for å minimere sivile tap.

Israel har gjentatte ganger under konflikten varslet sivilbefolkningen på Gaza om et nært forestående angrep, og dermed gitt dem mulighet til å evakuere området. Det gir imidlertid ikke Israel noen rett til å angripe et område med høy konsentrasjon av sivile på en slik måte at det forårsaker uforholdsmessig store sivile tap.

- Poenget med varslingsregler er å minke de sivile tapene. Dersom man får ut sivilbefolkningen, økes sjansen for at angrepet er proporsjonalt og dermed lovlig å gjennomføre.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

En palestinsk mann sitter utenfor det som en gang var hans hjem på Gazastripen. Huset hans ble bombet sønder og sammen i israelske artilleri- og luftangrep, ifølge vitner.


- Ulovlige rakettangrep?
Rakettene til Hamas anses for å være såpass upresise at de ikke kan avfyre dem mot militære mål uten en vesentlig risiko for å treffe sivile mål. Dette kan være forbudt i henhold til Genèvekonvensjonene.

- Det blir en effektvurdering. Hvis disse rakettene hadde blitt brukt i ørkenen hvor det ikke er noen sivile, så ville de ikke nødvendigvis blitt ansett som forbudte fordi de var upresise. Men hvis de rammer sivile og militære mål vilkårlig, så er det ulovlig.

Vanligvis er ikke politiske ledere legitime mål i en væpnet konflikt i henhold til Genèvekonvensjonene. Hamas-ledere som gir militære ordre, kan imidlertid oppfattes som legitime mål.

- Det er forskjellige meninger rundt dette, i hvilken grad politiske ledere for en sånn struktur også er militære mål. Det har med nærhet til militære operasjoner å gjøre, og er en vanskelig diskusjon som jeg ikke vil begi meg inn på her.

- Stilles til ansvar?
- Hvordan kan de stridende partene i denne konflikten eventuelt bli stilt til ansvar om de har begått krigsforbrytelser?

- Primært skal staten selv følge opp med etterforskning når det er mistanke om brudd på disse internasjonale reglene. Dersom dette ikke følges opp, kan man dessuten under visse omstendigheter også stilles for Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC), men det er avhengig av at man har ratifisert statuttene til denne domstolen, eventuelt at statene samtykker eller at Sikkerhetsrådet beslutter at en slik prosess skal igangsettes.

Verken De palestinske selvstyremyndighetene eller Israel har ratifisert ICC-statuttene. De fem faste medlemslandene USA, Kina, Storbritannia, Frankrike og Russland har vetorett i FNs sikkerhetsråd. Verken USA eller Kina anerkjenner ICC.

Den internasjonalestraffedomstolen (ICC) har jurisdiksjon dersom:

1. Forbrytelsen ble begått på territoriet til en stat som har anerkjent Den internasjonale straffedomstolen;

2. Personen som er anklaget for forbrytelsene er en statsborger av en stat som har anerkjent Den internasjonale straffedomstolen;

3. En stat som ikke har anerkjent Den internasjonale straffedomstolen aksepterer domstolens autoritet for den aktuelle forbrytelsen ved å avgi en formell erklæring til retten;

4. FNs sikkerhetsråd henviser saken til Den internasjonale straffedomstolens påtalemyndighet (Kilde: Human Rights Watch).


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere