*Nettavisen* Nyheter.

- Torturerte, voldtok og drepte 31 mennesker

Foto: Ramon Verdu (Ap)

Juntaen skal ha kastet 1000 «fiender» ut av fly under flyging - mens de fortsatt var i live. Nå er lederen dømt til livstid.

23.12.10 15:31

Den tidligere militærdiktatoren i Argentina, Jorge Videla, ble onsdag dømt til livstid for drap, tortur og bortføring under landets statsstyrte voldsaksjoner mot venstreorienterte dissidenter.

85-åringen er dømt for forbrytelser mot menneskeheten, og ble onsdag dømt for drapene på 31 dissidenter like etter militærkuppet i 1976. Pårørende til de drepte befant seg i salen, og skrek «morder» da dommen ble opplest.

Videla anses for å være selve arkitekten bak Den skitne krigen i Argentina.

Ingen tegn til anger
Men selv fremstår han uten synlige tegn til anger.

- Jeg ønsker ikke å snakke om noen skitten krig. Jeg foretrekker å snakke om en rettferdig krig, sa han i retten i byen Córdoba, der de 31 drapene fant sted, skriver The Times.

De 31 ofrene ble ifølge overlevende plassert i en hemmelig fangeleir i Córdoba. De ble torturert med elektrisk sjokk, utsatt for voldtekt og simulert drukning. Deretter ble de plassert i fengselsceller helt nakne midt på vinteren. De fleste ble henrettet i cellene sine, melder BBC.

Juntalederne hevder imidlertid at fangene ble skutt under rømningsforsøk.

- 30.000 drap
Menneskerettighetsorganisasjoner hevder militærregimet var ansvarlig for 30.000 drap under de seks årene Videla styrte landet med jernhånd. Det offisielle tallet på drepte under Den skitne krigen er 13.000.

Videla hevder på sin side at han hadde opinionen i ryggen da myndighetene slo hardt ned på marxistbevegelsen.

Før domsoppsigelsen rettet Videla sterk kritikk mot den sittende regjeringen, og hevdet maktapparatet var infiltrert med de samme fiendene han selv forsøkte å nedkjempe som statsleder, skriver The Times.

- Gårsdagens nedkjempede fiender har nådd sine mål. I dag styrer de vårt land og forsøker å framstå som forkjempere av menneskerettigheter. De sitter nå ved makten og forsøker å innføre et marxistisk regime, og holder republikkens institusjoner til fange, sa Videla.

Kastet ut av fly
Videla måtte sone i fengsel etter at demokratiet ble innført i Argentina etter regimets fall i 1983, men ble benådet av president Menem fem år senere.

Men i 2007 besluttet høyesterett å oppheve amnestiet og åpnet for en straffesak mot Videla og andre ledere i militærjuntaen.

Dette førte til at de skyldige personene bak Argentinas mørkeste kapittel ble konfrontert med sine forbrytelser, og mange som hadde sluppet unna straffeforfølgelse, ble nå stilt til ansvar.

En av dem er den tidligere piloten Julio Alberto Poch. 58-åringen, som er en tidligere argentinsk militærpilot, mistenkes for å ha spilt en sentral rolle under de såkalte dødsflygingene i Den skitne krigen.

Han anklages for drapene på 1000 mennesker, som ble neddopet og kastet ut av fly under flyging, på ordre av den regjerende juntaen i perioden 1976 til 1983.

Poch, som jobbet som pilot for det nederlandske lavbudsjettflyselskapet Transavia, ble pågrepet på flyplassen i Valencia i september måned i fjor i påsyn av passasjerene - bare noen minutter før avgang til Amsterdam.

Les også: - Kastet ut passasjerer fra fly

Skrøt til kollegaer
Etterforskningen hadde da pågått i ett år, og Poch ble arrestert av den spanske elitestyrken Fugitive Squad, som har som spesialfelt å jakte ned nazister og mafiasjefer.

Poch skal ha fortalt til andre kollegaer i Nederland om hvordan han deltok i dumpingen av «terrorister», noe som knytter ham opp mot de såkalte dødsflygingene.

- Han fortalte oss nøyaktig hvordan han kastet ut mennesker som fortsatt var i live og at tanken var å likvidere dem, fortalte en pilotkollega til etterforskere under avhør.

Poch skal ha rettferdiggjort drapene med at det var krig, og at de tross alt var neddopet.

I mai måned i år ble Poch utlevert til Argentina etter å ha sittet i varetekt i Spania i flere måneder, melder BBC. Nå blir han straffeforfulgt for sine forbrytelser som angivelig ble begått under Den skitne krigen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.