- Trenddietter skaper kostholdsangst

Foto: (Somebody.no)

Derfor fenges vi av 5:2-dietten og kostholdsråd om lavkarbo.

(SIDE2:) Lavkarbo, babymat-kuren, raw food og den siste tiden er det 5:2-dietten som har eksplodert i popularitet. Dette er kostholdsvarianter som ofte omtales som trenddietter.

Ernæringsfysiolog i Somebody.no, Anita Myrvang, mener slike trenddietter kan gjøre mat mye vanskeligere og mer komplisert enn det trenger å være. Hun tror mange stiller urealistiske og unødvendige krav til seg selv.

Ikke glem matgleden

- Summen av alle disse diettene skaper stor forvirrelse blant folk, jeg vil gå så langt som å si at de skaper kostholdsangst, sier Myrvang til Side2.

- Alle avisoverskriftene, velmente råd og populærbøker lager en så lang liste av nei-mat at vi til slutt ikke sitter igjen med særlig mye på tallerkenen. Vi erstatter matglede med risikokalkulering og glemmer at det er like viktig å trives som å lykkes med kostholdet, mener hun.

Foto: (Crestock)

Ernæringsfysiologen i Somebody forklarer at det finnes flere likhetstrekk for trenddiettene.

- Typisk for trenddietter er at de går mot det myndighetene anbefaler og ofte møter motstand og kritikk fra fagfolk, og mener de har funnet den store «hemmeligheten», som endelig har kommet fram i lyset. Dette gjør at de blir kontroversielle og ofte får store oppslag i pressen, sier hun.

- Ettersom kun 10 prosent av oss har tiltro til Helsedirektoratets råd, er det lett å forstå hvorfor dette gjør at mange ønsker å prøve, og diettene selger. Vi har en opplevelse av at det vi gjør nå ikke fungerer, og er på jakt etter noe nytt, forteller Myrvang.

LES OGSÅ: - Vi er designet for å være sultne

Tvilsomme teorier

Kostholdseksperten forklarer at det er vanlig at at teoriene bak diettene framstilles på en tilsynelatende plausibel måte, slik at mange fagfolk også kan bli forvirret når det presenteres «nye dietter».

- Det er ikke sånn at skolemedisinen sitter på hele fasiten, og vi skal være åpne og ydmyke for nye innspill, men faktum er at et typisk kjennetegn på en trenddiett er at den lover altfor mye og kan dokumentere altfor lite. Ofte føler vi oss mislykkede når vi ikke klarer å gjøre alt etter boken. Da er det godt å vite at det ikke er deg det er noe galt med, men at kosthold ikke er «one size fits all», poengterer hun.

Ernæringsfysiolog og Side2-journalist Silje Bjørnstad er enig med Myrvang.

- Ikke sluk påstander, teoretiske sammenhenger eller presentasjon av tallstatistikk uten å sjekke opp bakgrunnsdokumentasjon. Det er ingen hemmelighet at det å tjene penger ofte har høyere prioritering enn det å faktisk komme med reelle råd som fungerer og som folk kan leve med, mener Bjørnstad.

- Mange dietter og kostråd presenteres av personer som kun baserer seg på egenerfaring og litteratur de selv har plukket opp uten at dette nødvendigvis er informasjon fra vitenskapelige studier og faglitteratur.

Foto: (Privat)

Positive effekter

Ernæringsfysiologene har forståelse for at mange tiltrekkes av trenddietter og at mange fristes av lysten til å prøve noe nytt. De mener det også er positive sider ved den enorme oppmerksomheten rundt diettene:

- Heldigvis er det mange trenddietter som setter fokus på mer hjemmelaget mat og mer grønnsaker. For noen kan det føles motiverende for å komme i gang med et bedre kosthold som igjen kan gi ønskede effekter som for eksempel bedre helse eller vektnedgang, sier Myrvang.

Hun mener man gjerne må la seg inspirere til å endre vaner, men anbefaler at man bør tenke over hva som egentlig styrer matvalgene dine. Myrvang påpeker også at hvis man begynner å eliminere bort matvarer fra kostholdet, så må man finne gode erstatninger som gir deg de samme næringsstoffene.

LES OGSÅ:- Tenk på maten mens du spiser

- Mange som kaster seg på trenddietter har et ønske og en tro om at kostendringer for eksempel vil føre til mer overskudd, mindre søtsug, strammere kropp, et mer stabilt blodsukker, jevnere humør og generelt et bedre liv og bedre hverdag. Mange dietter kan nok være med til å bidra til mange av disse tingene, men det er ikke nødvendigvis dietten i seg selv som er magisk, forklarer Bjørnstad.

SPØRSMÅLSTEGN: Et høyt protein og lav karbohydrat kosthold. Burde det anbefales? Foto: Trening.no

- Faktisk er det jo slik at nesten uansett hvilken av disse diettene du hiver deg på, vil du merke en forbedring i helsen. Ofte går man inn i en diett med et dårlig utgangspunkt og merker en forbedring rett og slett fordi man har fått mer grønnsaker og mindre ferdigmat inn i kostholdet, sier Myrvang.

- Jeg tror at den beste dietten, og som du klarer å holde deg til over lang tid er den du lager selv, er basert på helt enkel kunnskap om det du spiser, uten å fullstendig luke ut det du liker best, fortsetter hun.

- Mange blir automatisk mer bevisste på hva som er sunt og hva som er mindre sunt, og velger mer næringsrike og bedre valg. Dette er jo positivt og bra både fordi man selv lærer og forstår mer om mat og hva den inneholder, samtidig som disse kostendringene kan bidra til en bedre livssti og helse, sier Bjørnstad.

LES OGSÅ: Har du hørt om smartkarbo?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.