*Nettavisen* Nyheter.

- Troen på at fengsel løser ungdomskriminaliteten er misforstått

Artikkelserie:

- Jeg har snakket med folk i de kriminelle miljøene som fortalte at de aldri spiste ute før de begynte med kriminalitet. Familien hadde ikke penger. Så når de spanderer pizza på ungene på torget, så er ikke det nødvendigvis for å rekruttere, men fordi de husker hvordan de hadde det selv, forteller Farukh Qureshi.

- Jeg har snakket med folk i de kriminelle miljøene som fortalte at de aldri spiste ute før de begynte med kriminalitet. Familien hadde ikke penger. Så når de spanderer pizza på ungene på torget, så er ikke det nødvendigvis for å rekruttere, men fordi de husker hvordan de hadde det selv, forteller Farukh Qureshi. Foto: Kjetil Bortelid Mæland (Nettavisen)

- Noen av disse ungdommene er så marginaliserte at det ikke skal mye til før de inntar en negativ holdning, sier fengselsbetjent og fotballtrener Farukh Qureshi (34) fra Mortensrud. Han sier at mange av ungdommene trenger at noen tror på dem.

22.07.20 22:06

MORTENSRUD (Nettavisen): Farukh Qureshi prater på inn og utpust om oppvekstvilkårene for ungdom på Mortensrud når Nettavisen møter ham der. Mens vi prater hilser han vennlig på sporty ungdommer som rusler forbi. Etterpå forteller han at de er noen av de ungdomskriminelle vi var kommet for å snakke om. Han kjenner mange av dem blant annet gjennom fotballen.

Eldre kriminelle kjenner han gjennom fengsel. Qureshi er leder for Oslo fengselsfunksjonæreres forening, er fengselsbetjent og fungerer i sommer som operativ vaktleder. Han er bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderparti, og er hovedstyremedlem i Klemetsrud IL og hatt ansvaret for idrettslagets fotballskole i 9 år.

Han mener at Frps løsning med at flere ungdom må i fengsel er dyr for samfunnet og ikke bra for ungdommene det gjelder. Han mener at samfunnet kan spare mye penger på å hjelpe ungdommen før de blir kriminelle, men også å forsøke å hjelpe dem ut av kriminalitet.

I Nettavisens artikkelserie om ungdomskriminalitet, har vi påpekt sammenhengen mellom ungdomskriminalitet og innvandring i Oslo. Qureshi sier at kriminalitet og marginalisert ungdom har eksistert lenger enn innvandringen, og at arbeid hadde løst mye av problemene.

Fakta

Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo

Tidligere artikler i serien:

- Jeg mener at ropene om strengere straffer og at flere ungdommer må i fengsel er populistisk, og en helt feil tilnærming. Skal man få bukt med ungdomskriminalitet, så må vi som samfunn møte den med klokskap. Straffen skal være allmennpreventiv, men også individuelt tilpasset for å hjelpe personen til å få livet på rett kjøl.

- Men ikke minst så må straffen komme raskere etter at lovbruddet har funnet sted. I dag tar det altfor lang tid fra kriminaliteten er gjort til straffen skjer, og det tar altfor lang tid å gjennomføre alternativ straff hvis man bryter avtalen ved for eksempel ungdomsstraff, sier han.

Qureshi frykter at flere lukkede fengselsplasser for unge mellom 15 og 17 år, vil senke terskelen for å idømme fengselsstraff, og han tror at fengsel ikke gjør ungdommene mindre kriminelle.

- Før var det Tveita-gjengen

Han er oppvokst på Mortensrud, bor på Bjørndal, og er pappa til en jente på 11, og en gutt på 3 år. Han kjenner ungdommene, utfordringene og ungdomskriminaliteten i bydelen godt.

Han påpeker at Oslo Øst har slitt med sosioøkonomiske problemer og kriminalitet lenge før innvandrere begynte å prege listen over domfelte i Oslo tingrett.

Klikk på bildet for å forstørre. Den gamle lappede kunstgressbanen som Mortensrud arvet fra Ullern på Oslo Vest, er et symbol for folk på Mortensrud om at de ikke blir satset på og ikke er så mye verdt som andre i byen.

Den gamle lappede kunstgressbanen som Mortensrud arvet fra Ullern på Oslo Vest, er et symbol for folk på Mortensrud om at de ikke blir satset på og ikke er så mye verdt som andre i byen. Foto: Kjetil Bortelid Mæland (Nettavisen)

- Før var det Tveitagjengen. Nå er det nye grupper og nye utfordringer, sier han.

Tveitagjengen var et 50-talls etnisk norske gutter og menn fra Oslo Øst, som på 80- og 90-tallet drev med ulik kriminell virksomhet (Wikipedia).

- Å begrense ungdomskriminalitet til en diskusjon om innvandring og integrering er feil, og tar bort fokuset fra de reelle årsakene og løsningene, sier han og legger til at det langt fra alltid er familie og bakgrunn som kan forklare en kriminell løpebane.

- Jeg kjenner familier med minoritetsbakgrunn hvor den ene søskenet endte opp med å bli politi, og den andre ungdomskriminell, sier han.

Han sier at dagens familier med sosioøkonomiske problemer sliter med de samme utfordringene som i gamle dager, pluss noen til.

- Fortsatt er det for mange barn som aldri begynner i barnehage. De er født og oppvokst i Norge, og behersker muntlig språk, men kommer til kort i lese- og skriveferdigheter. Å ta igjen gapet til de som har gått i barnehage ved skolestart, er en formidabel jobb, sier han.

Marginalisert som barn

Qureshi møter mange ungdom gjennom blant annet fotballen.

- Jeg møter barn og ungdom i min egen bydel som allerede føler seg alene og på et utenforskap. De opplever at ingen eller svært få bryr seg om dem eller forstår deres situasjon. Mange av dem har allerede lagt bort drømmene sine. Når jeg spør dem hvorfor, så svarer de at «jeg er herfra» og man kan se håpløsheten i øynene deres. Det er trist og skummelt.

Klikk på bildet for å forstørre. Plasthallen på Mortensrud har stått der så lenge Qureshi kan huske. - Gutta synes det er flaut å ta imot andre lag her, forteller han. Hallen er enda et symbol på at Mortensrud opplever at storsamfunnet ikke bryr seg om de som bor der.

Plasthallen på Mortensrud har stått der så lenge Qureshi kan huske. - Gutta synes det er flaut å ta imot andre lag her, forteller han. Hallen er enda et symbol på at Mortensrud opplever at storsamfunnet ikke bryr seg om de som bor der. Foto: Kjetil Bortelid Mæland (Nettavisen)

- Det starter ofte med søken etter et fellesskap. En arena hvor de opplever å bli sett, der de tror deres tilstedeværelse betyr noe. Ungdommene ønsker å tjene penger for å kunne kjøpe de tingene som andre ungdommer får hjemme. De er 14, 15 år og ønsker å jobbe, men får ikke jobb. Foreldrene har ikke økonomi til å kjøpe det de ønsker. For noen blir veien til kriminalitet kort, sier Quereshi.

Han tror at storsamfunnet hadde spart mye penger på fengsler, rettsapparat, politi, og ikke minst hadde mange sluppet å bli ofre for kriminalitet, hvis disse guttene hadde blitt hjulpet tidligere.

«Amper stemning»

I politiets trendrapport for 2018 - 2021 står det at det er en «amper stemning» i flere miljøer. På Mortensrud og Bjørndal er disse fellesskapene aldri langt unna.

Om kveldene selger ungdommer narkotika åpenlyst. Ungdommene som tjener penger på narkotikahandel har gjerne dyre merkeklær og innimellom kommer det dyre biler der disse ungdommene oppholder seg. De er få, men likevel sprer de ubehag i nærmiljøet gjennom sin tilstedeværelse.

- Hadde man klart å tilby disse ungdommene jobb, så hadde man fått kontroll på mye av ungdomskriminaliteten. Mange av disse ungdommene er mer enn villige til å ta en lavterskel-jobb og tjene egne penger så de kan kjøpe ting de ønsker seg. Samtidig hadde de fått mestringsfølelse. Dette har jeg selv erfart ved å gi ungdommer som står med en fot i et negativ miljø, jobb som instruktør på fotballskolen. Nå kjenner de istedenfor på utenforskapet fordi vi ikke klarer å gi dem en annen arena eller et felleskap, sier Qureshi.

- Selger narkotika åpenlyst

Han er fortvilet over at narkotikasalg i dag foregår åpenlyst på steder som det lokale kjøpesenteret, idrettsanlegget og skolene i nærområdet på både Mortensrud og Bjørndal på kveldstid.

- Det er veldig fint at politiet går etter bakmennene, men når vi ser at ungdom bedriver kriminalitet nærmest åpenlyst, uten at politiet griper inn, så blir det veldig vanskelig å forhindre rekruttering til miljøene. Uansett hva slags tiltak som settes inn, så gjør det jobben med å forhindre at flere av våre ungdommer velger feil spor enda mer krevende, sier Qureshi.

- Vi opplever at patruljebiler er innom ved disse stedene, men at politiet stort sett blir sittende i bilene sine, sier han.


Terskelen for høy til å delta

Flere politikere har tatt til orde for at foreldrene må engasjere seg mer i barna sine. Qureshi er enig i dette, men sier at det er enklere sagt enn gjort for familier som har komplekse sosioøkonomiske utfordringer. Blant disse er traumer fra krig og konflikt som de har med seg til Norge.

- Noen ønsker også å involvere seg mer i møter arrangert av barnehage, skole og idrettslag, men de opplever at barrièrer i form av språkutfordringer, gjør terskelen for høy, sier han og legger til at det er viktig å støtte disse foresatte slik at de i større grad kan ta del i oppveksten til barna sine.

Qureshi sitter selv i FAU på Bjørndal skole. For noen år siden så de at spesielt enkelte språkgrupper uteble fra møtene, og engasjerte eksterne ressurser til å holde workshops for disse foreldrene.

- Vi så umiddelbar effekt. Kort tid etterpå var denne språkgruppen blant de best representerte på et temamøte med politiet, og flere av disse foreldrene deltok i Natteravnene for første gang, forteller han.

Lave lønninger og tidsklemme

Han sier også at noen foreldre har så lave lønninger at de må ha flere jobber for å klare å betale regningene.

- Jeg kjenner folk som har tre ulike jobber i renholdsbransjen, og som kun møter barna sine på søndager. De ønsker å involvere seg mer i barnas liv, men de har ikke noe alternativ hvis de skal få økonomien til å gå rundt, sier han.

Qureshi mener at arbeid er en viktig del av løsningen for alle som står utenfor storsamfunnet, enten fordi de aldri har blitt en del av det, eller fordi de har falt utenfor.

- Arbeid er nøkkelen, og at det må jobbes for at ingen skal måtte ha tre jobber for å få økonomien til å gå rundt, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag