*Nettavisen* Nyheter.

- Urovekkende at studenter bruker så lite tid på studiene

FORNØYDE STUDENTER: Grunnskolelærerstudentene ved Høgskolen Vestfold (nå Høgskolen i Buskerud og Vestfold) gir utdanningen 4,5 poeng av 5 mulige. Foto: (Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV))

Studentene oppgir at de bruker i gjennomsnitt 27 timer i uka på studiearbeid.

03.02.14 12:16

OSLO (NTB og Nettavisen): Svar fra rundt 17.600 studenter fordelt på 58 universiteter og høyskoler, samlet i den nye nettportalen Studiebarometeret, skal gjøre det lettere for kommende studenter å sammenligne lærestedenes studieprogram.

Undersøkelsen avslører også en del ting om norske studievaner, som for eksempel at studentene i snitt bruker 27 timer i uka på studiearbeid.

- Det er urovekkende å se at studentene bruker i snitt 27 timer i uka på studiearbeid, på noen studier helt ned i 17 timer, sier Ola Magnussen Rydje, leder av Norsk studentorganisasjon til Nettavisen.

Han får langt på vei støtte fra direktør Terje Mørland i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

- 27 timer gjelder alle studenter, uansett om det er deltid eller heltid. Men uansett synes jeg det tallet er lavt. Det ligger et potensial her, sier Mørland til Nettavisen.

Mandag presenterte han den nye portalen for blant andre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

- Hva studenter mener om kvaliteten
Gjennom Studiebarometeret blir det for første gang mulig å se hva studentene selv mener om kvaliteten ved landets mange studiesteder og studieprogrammer.

- Vi tror portalen vil være til hjelp både for studentene når de skal velge studium og i det kontinuerlige arbeidet institusjonene selv gjør for å forbedre sine studier, sier Mørland til NTB.

Det er første gang det er gjennomført en landsomfattende undersøkelse av hvordan norske studenter opplever kvaliteten på sine studier. Studentene er blant annet spurt om syn på undervisningen, oppfølgingen og opplevd læringsutbytte ved studieretningen de tar.

Store forskjeller
For mange utdanninger viser tallene betydelige forskjeller mellom lærestedene i hvor fornøyde studentene er. Mens for eksempel grunnskolelærerstudentene ved Høgskolen Vestfold gir utdanningen 4,5 poeng av 5 mulige, oppnår lærutdanningen ved Høyskolen i Buskerud bare får 3 poeng. Disse to studiestedene er for øvrig slått sammen til Høyskolen i Buskerud og Vestfold i etterkant av undersøkelsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV))

Se oversikten over lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk på Studiebarometeret her

For barnehagelærerutdanningene har Rudolf Steinerhøyskolen (4,9 poeng) og Høyskolen i Oslo og Akershus (4,8 poeng) de mest fornøyde studentene, mens Universitet i Nordland (2,2 poeng) har de minst fornøyde.

Se vurderingene av alle barnehagelærerutdanninger

HTML EMBED

Videre bør den som vurderer å ta en bachelor i historie velge seg Universitet i Bergen, mens jusstudentene bør gå for universitetene i Tromsø og Bergen framfor Oslo, skal man følge studentenes egne vurderinger.

I den nye portalen kan man se resultatet for 659 av de totalt 1.700 studieprogrammene som var omfattet av undersøkelsen. De øvrige programmene har enten for lav svarprosent eller for få studenter til at resultatene kan vises.

Varsler tilsyn
Terje Mørland understreker at resultatene ikke gir hele bildet om lærestedene.

- Her er det nåværende studenters oppfatninger om kvalitet som kommer fram, vi mangler både faglærernes, arbeidslivets og ferdige kandidaters synspunkter på lærerstedene, påpeker han.

Mørland sier samtidig at han forventer at studentenes dom blir tatt seriøst og får følger for prioriteringene ved lærerstedene fremover.

- På de utdanningene med dårligst tilbakemeldinger, så er det nødvendig å se på hvordan de faktisk legger opp undervisningen, og det forventer jeg at de kommer til å gjøre, sier Mørland.

Han sier resultatene i undersøkelsen også vil ha betydning for hvilke institusjoner NOKUT vil plukke ut for tilsyn framover.

HTML EMBED

Sentrale funn i undersøkelsen

* 77 prosent av studentene gir uttrykk for tilfredshet med studiet (4 eller 5 på en skala fra 1 til 5), mens kun 8 prosent sier at de ikke er det (1 eller 2 på skalaen).

* Kun halvparten av studentene uttrykker tilfredshet med undervisningen, mens tilbakemeldinger og veiledning scorer enda svakere.

* Teoretisk kunnskap, evne til kritisk tenking og evne til selvstendig arbeid kommer svært godt ut i studentenes vurdering av eget læringsutbytte. Derimot svarer over en fjerdedel av studentene negativt på erfaring med FoU i fagområdet og relativt mange er kritiske til læring av yrkesfaglige ferdigheter.

* Studentene ser overveiende positivt på studienes relevans: 81 prosent er tilfredse med hvordan studiet gir den kompetansen som de mener etterspørres i arbeidslivet.

* Absolutt høyest score får en på spørsmålet om i hvilken grad eget studium er faglig utfordrende. 86 prosent gir her 4 eller 5 som svar.

* Studentene har stort sett et positivt syn på eget læringsutbytte, men vurderingene varierer en god del mellom de ulike kompetanseområdene.

* Studentene oppgir at de bruker i gjennomsnitt 27 timer i uka på studiearbeid. Dette inkluderer både heltid- og deltidsstudenter.

* 72 prosent av studentene som svarer mener at det er indre sammenheng i fagsammensetningen i studiet, mens kun 8 prosent uttrykker misnøye.

* Studentene ble også spurt om hvordan ulike undervisnings- og arbeidsformer fungerer. Mest positiv bedømmelse får forelesning og skriftlige innleveringer, og disse formene oppgis også som klart mest brukt.

* Et høyt antall studietilbud har svært få studenter, spesielt på masternivå. I grunnlaget for undersøkelsen hadde 27 prosent av studietilbud 10 eller færre studenter på det gjeldende årstrinnet, mens nesten 70 prosent hadde 30 eller færre. For portalen betyr dette at kun 40 prosent av tilbudene (riktignok med ca. 70 prosent av studentene) har et antall svar som er høyt nok til at de kan publiseres med resultater fra undersøkelsen.

(Kilde: NOKUT)

Bedre oppfølging
Hovedtallene i undersøkelsen viser at de fleste norske studenter alt i alt er fornøyde med sine studier, særlig med læringsutbyttet og relevansen studiet har for arbeidslivet. Flertallet er imidlertid misfornøyd med oppfølgingen og tilbakemeldingen de får fra lærerne, og halvparten mener undervisningen ikke er god nok.

- Bedre oppfølging og tilbakemelding til den enkelte student var ett av hovedmålene med Kvalitetsreformen. Tallene her indikerer at det målet ikke er nådd, fastslår Mørland.

Undersøkelsen viser også at studieprogrammene matematikk, nordisk, historie, barnehagelærer og sykepleier har de mest fornøyde studentene, mens de minst fornøyde går på ingeniørfagene og på grunnskolelærerutdanningene.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ola Magnussen Rydje, leder av Norsk studentorganisasjon, mener Studiebarometeret vil bli et nyttig verktøy framover.

- Dette forteller noe om hvordan studentene selv opplever kvaliteten på studiene, og så må vi ha andre verktøy og undersøkelser for å finne ut mer.

- Ni av ti må jobbe ved siden av
Han sier han ikke er direkte overrasket over hvor få timer studentene oppgir at de bruker på studier i uka, men at tallet er urovekkende.

- Det viser at studenter ikke har mulighet til å være studenter på heltid, slik Kvalitetsreformen som kom for ti år siden skulle bidra til. Vi kan nå begynne å konkludere på hvor vellykket den har vært. Man har åpenbart ikke klart å legge til rette for at studenter skal kunne studere på heltid. De har ikke de økonomiske rammevilkårene for det. Studiestøtten er for lav, og ni av ti må jobbe ved siden av i løpet av et år for å spe på inntekten. Seks av ti må jobbe hele året for å kunne studere, sier Magnussen Rydje til Nettavisen.

Fakta om Studiebarometeret

* En årlig nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet. Gjennomført for første gang i fjor høst.

* Resultatene blir presentert i den nye nettportalen www.studentbarometeret.no , som lanseres mandag. Undersøkelsen skal gjøres årlig fremover.

* Rundt 17.600 studenter fra 58 universiteter og høyskoler svarte. Det gir en svarprosent på 32 prosent.

* Det er Nasjonalt Organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har opprettet og vil drifte Studiebarometeret. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag