*Nettavisen* Nyheter.

- Venter på at noe skal skjære seg

Foto: Tina Stilson (Nettavisen)

En drøy uke før TV-aksjonen går alt på skinner. Det gjør John Peder Egenæs litt skremt.

OSLO (Nettavisen): - Det er nesten slik at jeg går rundt og venter på at noe skjærer seg snart, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, til Nettavisen.

- Alt har gått på skinner til nå, og som den skeptikeren jeg er, tenker jeg at nå må noe gå galt snart.

Jobbes knallhardt
Det er en drøy uke igjen til årets TV-aksjon. På Amnestys hovedkontor i Oslo er det forbausende stille. Ingen som løper stresset rundt, ingen hektisk telefonaktivitet for å få bøssebærere på plass. Foruten noen plakater som henger på veggene, er det tvert imot lite som vitner om at en av årets store TV-begivenheter finner sted om en drøy uke, med Amnesty i hovedrollen.

Men Egenæs lover at det jobbes knallhardt for å få alt på plass.

- Aktiviteten foregår utenfor disse veggene, sier han.

Og det er et stort apparat som er i sving. Ti personer er ansatt i ettårige kontraktstillinger ved kontoret i Oslo. I tillegg har hvert fylke en fylkesaksjonsansvarlig. Hver av disse er ansatt i seksmånederskontrakter. Hovedoppgaven deres er å mobilisere og bidra til å organisere de frivillige.

De frivillige er det hele 7000 av. Uten å få en krone i lønn jobber de utrettelig legger ned mange, mange timer for å rekruttere nok bøssebærere til aksjonen går av stabelen søndag 21. oktober.

- 100.000 bøssebærere skal være på plass da, sier Egenæs.

- Og det får dere til?

- TV-aksjonen har en egen database med 20.000 navn på folk som har vært med før. De blir oppringt og mange av dem stiller opp i år også. I tillegg annonserer vi på TV, i aviser og på gata. Det ned en enorm frivillig innsats for å sørge for nok bøssebærere, og stikkprøver viser at vi er foran skjema med rekrutteringen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tina Stilson

- Trenger flere
- Men vi trenger enda flere bøssebærere, altså. Det er bare å melde seg.

Han forteller at de som stiller opp som frivillige er en god blanding av både kjønn, alder og etnisitet.

- Vi ser naturligvis at det er flest såkalt etnisk norske som stiller opp, men vi har fokus på å rekruttere fra hele befolkningen. I Oslo har vi blant annet en person som har jobbet tett opp mot innvandrere, for å få med flere som har en annen kulturell bakgrunn på aksjonen.

Det er også andre grunner til å glede seg for Egenæs. Et klokt hode i Kristiansund tok for to år siden initiativ til å utfordre sine næringslivskontakter til å gi og deretter utfordre sine kontakter igjen. Det ble starten på en giverstafett som har klart å øke næringslivets engasjement i TV-aksjonen betraktelig.

- I fjor deltok to av landets ti største byer. Da doblet vi antallet bidrag fra næringslivet og økte summen som kom inn fra dem betraktelig. I år deltar alle de ti største byene i landet, i tillegg til en lang rekke andre kommuner. Det er godt å se engasjementet i landet.

Egenæs forteller ivrig om engasjementet og frivilligheten som finner sted i forbindelse med TV-aksjonen.

- Det viser at TV-aksjonen ikke har utspilt sin rolle. Den er blitt en institusjon i det norske samfunnet.

Menneskerettigheter i fokus
Årets tema for TV-aksjonen er menneskerettigheter. Amnesty ønsker å sette fokus på fem ulike områder.

Det første er ytringsfrihet. Retten til å mene, tro og si hva man vil, uten å bli straffet, er Amnestys fundament. Retten til å elske er også sentralt i årets TV-aksjon.

- Det handler om å bekjempe diskriminering på ulike områder. Å bedre forholdene for lesbiske og homofile i Øst-Europa og å motarbeide diskrimineringen av kvinner og minoriteter verden rundt er noe vi jobber hardt med, sier Egenæs.

De setter også fokus på trygghet, og da spesielt i det de kaller krigens bakgård, der lyden av skudd har stilnet, men der ofrene fortsatt sitter igjen med angsten og utryggheten.

Et fjerde område er bedrifters samfunnsansvar. Internasjonale storbedrifter driver rovdrift på ressurser som olje, noe som går ut over lokalbefolkningen mange steder i Afrika og Latin-Amerika.

- I tillegg har vi et enormt fokus på rettferdighet. Det sitter svært mange samvittighetsfanger rundt omkring. De er fengslet for sine meninger. Vi vil jobbe for en rettferdig behandling av dem.

Under TV-aksjonen vil Amnesty fokusere på enkeltskjebner for å få frem budskapet sitt og å få folk til å engasjere seg i saken.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tina Stilson

Vil etterforske og undervise
- Hvordan vil dere bruke pengene dere får inn konkret for å kjempe for menneskerettigheter?

- For det første vil vi etterforske og sette søkelyset på menneskerettighetsbrudd. I tillegg gjennomfører vi underskriftskampanjer. Vi mener, og har også vist før, at det å belyse brudd på menneskerettighetene bidrar til å påvirke myndigheter i områdene der vi avdekker problemene. I tillegg kan vi påvirke land med innflytelse, som USA, til å ta mer ansvar.

I tillegg forteller Egenæs at de legger ned mye tid på menneskerettighetsundervisning. Mennesker i områder der menneskerettighetene ligger brakk på ett eller flere områder, får kunnskap om at de har rettigheter, og hva de kan gjøre for å kjempe for og fremme sine rettigheter.

- Opplæringen skjer med fokus på lokale forhold. Målet er å inspirere til å lage egne grupper lokalt, slik at de selv kan ta små grep for å bedre forholdene. Det er det første steget på veien mot å bedre forholdene, sier Egenæs.

- Får en bekreftelse
På kontoret til Egenæs ligger papirer strødd på et bord. Det er mye å ta tak i om dagen. Men han virker å sette pris på det. Det sterke engasjementet lyser av ham mens han forteller om kampen for menneskerettigheter. Han har vært i gamet lenge nå, han jobbet for Amnesty også under TV-aksjonen i 1999.

- Hva er det som får deg til å jobbe for menneskerettigheter år etter år?

- Det er når vi får tilbakemeldinger fra dem som er berørt av arbeidet vi legger ned. Når noen sier at Amnesty har utgjort en forskjell i livet deres, får jeg bekreftelse på at arbeidet er verdt det.

Han trekker frem 20-årige Jabbar Savalan, som i 2011 ble fengslet i Baku i Aserbajdsjan på grunn av et Facebook-innlegg. Savalan ble tvunget til å tilstå at han hadde oppbevart narkotika, og dømt til fengsel i to og et halvt år.

Han er en av enkeltskjebnene som blir trukket frem i forbindelse med TV-aksjonen. Han er nemlig en av dem som viser at Amnestys innsats har effekt.

Etter sterkt press fra det internasjonale samfunnet, med Amnesty i spissen, slapp Savalan ut av fengselet etter elleve måneder.

- Jabbar Savalan har sagt at i tillegg til å være årsaken til at han slapp ut, så holdt engasjementet fra Amnesty håpet oppe hos ham mens han satt fengslet. Slikt varmer, sier Egenæs.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tina Stilson

- Aldri tenkt at det er bortkasta
- Hender det du får lyst til å gi opp?

- Kampen mot dødsstraff er en hjertesak for meg. Da amerikanske Troy Davis ble henrettet, til tross for sterkt press mot amerikanske myndigheter, var det et slag i trynet. Men gi opp? Nei, snarere det motsatte. Motivasjonen går, som for alle andre, litt opp og ned, men jeg har aldri tenkt at dette arbeidet er bortkasta.

- Hva kan vi, mannen og kvinnen i gata, gjøre for å bidra?

- I forbindelse med TV-aksjonen kan du melde deg som bøssebærer, og du kan gi penger til aksjonen.

- I tillegg har du det som kalles for SMS-aktivisme, som rett og slett er underskriftskampanjer. Dessuten er det alltid behov for folk som kan skrive brev til samvittighetsfanger, sier Egenæs.

Han trekker også frem at alle de små tingene i hverdagen, som å blogge om og spre kunnskap om menneskerettigheter er viktige bidrag.

- Mange tenker nok at de ikke kan forandre verden, men det er alle de små bidragene som til sammen blir viktige. Er vi mange nok, så kan vi skape endringer.

TV-aksjonen går av stabelen søndag 21. oktober.

For å lære mer om årets TV-aksjon, kan du klikke deg inn på Amnestys hjemmesider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.