RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vesten framstår som impotent

MAKTBRUK: Russland trenger ikke bruke militærmakt på Krim-halvøya nå, men forbeholder seg retten til å gjøre det, sa president Vladimir Putin på en pressekonferanse tirsdag.
MAKTBRUK: Russland trenger ikke bruke militærmakt på Krim-halvøya nå, men forbeholder seg retten til å gjøre det, sa president Vladimir Putin på en pressekonferanse tirsdag. Foto: Ria Novosti (Reuters)
Sist oppdatert:
Mener Vesten ikke har nok på spill til å risikere konfrontasjon med en atommakt.

(Nettavisen): Kritiske røster mener Vesten har spilt en aktiv rolle i oppløpet til regimeskiftet i Ukraina. Nå fordømmer Vesten Russland, og truer samtidig med sanksjoner og handelsboikott.

Utenrikspolitisk ekspert Helge Lurås stiller seg kritisk til hvordan Vesten og USA tilsynelatende har oppmuntret til demonstrasjoner og opptøyer i Ukraina.

- Russiske interesser i Ukraina er langt sterkere enn det amerikanske og europeiske interesser er, sier leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Helge Lurås, til Nettavisen.

- Når russiske interesser var så truet som de var med regimeskiftet i Kiev, så var det relativt forutsigbart at Putin ville bruke de virkemidlene han anså nødvendig, inkludert militærmakt. Vesten har ikke nok på spill i Ukraina til å risikere militær konfrontasjon med atommakten Russland, så nå fremstår Vesten som ganske impotent og inkompetent, sier Lurås.

Både EU og USA har truet med økonomiske sanksjoner mot Russland. Men Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har uttalt at truslene ikke endrer Russlands standpunkt til krisen i Ukraina.

- Imaginær trussel
USAs FN-ambassadør Samantha Power uttalte mandag i et innlegg at «Russlands mobilisering er en respons på en imaginær trussel». Lurås sier at mange i Vesten ikke har forstått hvordan russiske strateger tenker.

- Russland føler seg under press og er truet både fra intern separatisme og fra til dels fiendtlige naboland. Det fører til en sjåvinistisk og nasjonalstrategisk tenkning som er stadig mer fremmed i Vesten, sier Lurås.

- I Vest-Europa og USA lever mange fortsatt under forestillingen om at Russland har misforstått sine egne interesser, og at om de bare demokratiseres og liberaliseres, så blir alt bra også i deres nærområder. For russere som opplevde kaoset på 1990-tallet og hvordan NATO utnyttet dette til å ekspandere medlemsmassen, er dette en naiv illusjon. Russland agerer derfor kaldt realpolitisk. Det betyr imidlertid ikke at de ikke kan feilkalkulere, påpeker SISA-forskeren.

Helge Lurås er leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA).

Postsovjetiske rom
Lurås sier det er viktig å ta innover seg at Russlands fremste mål er full suverenitet og autonomi. For å oppnå dette trenger de kontrollerbare «bufferstater» i det såkalte postsovjetiske rom - det vil si i de statene som tidligere var en del av Sovjetunionen.

- Og Ukraina er definitivt det mest sentrale landet i det postsovjetiske rom, både fordi det ikke er noen naturlige, geografiske barrierer mellom Ukraina og Russland, men også fordi det er cirka 15 millioner etniske russere som bor der, sier han.

Russlands president Vladimir Putin avholdt en pressekonferanse tirsdag formiddag, hvor han omtale regimeskiftet i Ukraina som et militært kupp. Putin sier Russland forbeholder seg retten til å bruke militærmakt i Russland.

- Avstand til Vesten
Lurås trekker fram tre dimensjoner som er avgjørende for den russiske intervensjonen i Ukraina.

- Det ene er strategiske og geopolitiske ønsker om å ha buffersoner eller innflytelsessoner. Putin tenker at i området rundt Russland, bør det være stater hvor det er Russland som er den eksterne makten med mest innflytelse, slik at disse landene ikke blir direkte alliert med dem Russland anser som motstandere eller fiender. Derfor vil Russland ha en god avstand mellom seg selv og Vesten. Ukraina er et viktig område for dem, sier han.

- Neste punkt er militærstrategi, hvor Svartehavsflåtens base på Krim-halvøya er viktig. Russland angrer nok på at de ga Krim-halvøya til Ukraina i sin tid. Den tredje dimensjonen er «ansvaret» for den etniske russiske befolkningen. Sistnevnte blir en emosjonell innenrikspolitisk sak i Russland, sier Lurås.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

FARLIG: USAs FN-ambassadør Samantha Power betegnet i FNs sikkerhetsråd lørdagens vedtak i den russiske nasjonalforsamlingen, der det ble gitt grønt lys til bruk av militærmakt i Ukraina, for «farlig og destabiliserende».

Den russiske utenriksministeren har tidligere fremhevet Russlands ansvar for den russiske befolkningen i Ukraina i den konflikten som nå utspiller seg. Lurås sier at dette hensynet er nok underordnet de strategiske og geopolitiske dimensjonene.

- Også Vesten henviser gjerne til hensynet til tredjeparter når de intervenerer - som å redde sivilbefolkningen. Alle prøver å tone ned sine nasjonale interesser.

Putin kom med krass kritikk av Vesten under tirsdagens pressekonferanse. Flere vestlige ledere har hatt telefonsamtaler med Putin i forbindelse med utviklingen på Krim, inkludert USAs president Barack Obama.

- Vi blir ofte beskyldt for at våre handlinger ikke er legitime. Når jeg spør dem om alt de gjør er legitimt, svarer de «ja». Da må jeg minne dem om Afghanistan, Irak og Libya, sa Putin.


Følg oppdateringene fra krisen i Ukraina (artikkelen fortsetter udner):

NATOs framtidige rolle

Lurås trekker fram borgerkrig mellom ukrainere og etniske russere som et mulig scenario om situasjonen fortsetter å eskalere. Dette kan i verste fall forplante seg videre til andre land i det postsovjetiske rommet.

- Et scenario er at russiske tropper går inn i Ukraina, og at det førere til at NATO-land som Latvia, Litauen, Estland og Polen føler seg presset. Og da vil det være vanskelig for NATO å holde seg ute. Både Latvia og Litauen har en stor befolkning av etniske russere. Derfor kan landene til en viss grad sammenlignes med Ukraina.

- Jeg har sett uttalelser fra Latvia og Litauen at om situasjonen i Ukraina forverres, så må NATO vurdere å flytte mer ressurser til deres territorier, sier Lurås.

NATO-landet Polen frykter at krisen i Ukraina kan true sikkerheten deres, og har allerede benyttet seg av artikkel 4 i NATO-traktaten, som tilsier at medlemslandene kan be om rådslaging når de føler sikkerheten truet.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

TRUER EUROPA: NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen mener russerne nå truer sikkerheten i Europa.

Risikabelt
De store NATO-landene som USA og Storbritannia har ingen ønsker om å involvere seg militært mot Russland. Lurås sier den uoversiktlige dynamikken og allianseforpliktelsene kan trekke dem nærmere inn enn de hadde tenkt seg. De baltiske statene ble NATO-medlemmer i 2004.

- Hvis dette fører til en generell antirussisk holdning, så vil Russland føle en forpliktelse overfor russiske minoriteter også andre steder. Så dette kan få ringvirkninger. Det kan bli vanskelig for NATO ikke å intervenere om Russland raslet med sablene mot NATO-land, sier Lurås.

- Det var nettopp på grunn av Russlands sterke interesser i dette området at noen mente at det å ta inn de baltiske landene i NATO var risikabelt. Men NATO-medlemskapene virker selvfølgelig også avskrekkende på Russland og gjør en spredning av konflikten fullt mulig å unngå, sier Lurås.

I henhold til artikkel 5 i NATO-traktaten er hvert NATO-medlem forpliktet til å hjelpe et annet medlemsland som er under angrep.


 


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere