*Nettavisen* Nyheter.

- Vi elsker å bo på Holmlia. For oss er det verdens tryggeste og beste sted

Disse ungdommene kjenner seg ikke igjen i virkeligheten av Holmlia som fremstilles i avisene. Foran fra venstre: Simen Odden Hansen (21), Darin Miran (15). Bak fra venstre: Mert Tunahan Altunbas (21), Ayesha Akram, Deniz Nourizadeh (19), Ali Choudri (17) og Van Dan Nguyen (19).

Disse ungdommene kjenner seg ikke igjen i virkeligheten av Holmlia som fremstilles i avisene. Foran fra venstre: Simen Odden Hansen (21), Darin Miran (15). Bak fra venstre: Mert Tunahan Altunbas (21), Ayesha Akram, Deniz Nourizadeh (19), Ali Choudri (17) og Van Dan Nguyen (19). Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Her sitter fremtidens leger, jurister, samfunnsøkonomer og barnehagelærere. - Det skal være kult å studere og bli noe.

27.07.20 07:42

HOLMLIA (Nettavisen): De siste ukene har Nettavisen satt søkelys på ungdomskriminalitet i Oslo.

En gjennomgang av alle dommer i Oslo tingrett i 2019, med ungdommer under 18 år, viser at 73 av 84 hadde ikke-norsk kulturell bakgrunn.

Medlem av justiskomiteen, Jan Bøhler, som representerer Arbeiderpartiet, etterlyste i helgen sterkere tiltak og vil ansvarliggjøre foreldre.

Det er spesielt Holmlia, sørøst i Oslo, i bydelen Søndre Nordstrand, som er blitt assosiert med gjeng- og ungdomskriminalitet. Ved et raskt søk i Google på Holmlia kommer negative artikler fra VG og Nettavisen høyt opp.

Fakta

Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo

- Verdens tryggeste sted

Taster du Holmlia i søkefeltet er det første alternativet til søket som dukker opp «Holmlia kriminalitet».

- Vi elsker å bo på Holmlia. For oss er det verdens tryggeste og beste sted, sier syv ungdommer og unge voksne Nettavisen møter i deres nærmiljø.

Det er langt fra alle ungdommer i Oslo som begår straffbare forhold eller er med i beryktede gjenger. I en rapport fra 2018 kommer det frem (se side 16) at dette bare gjelder 2,6 prosent av personene mellom 10-17 år.

Les også: Eks-gangster får ungdom ut av gjengmiljøer: - Oppdager de hvor attraktivt det er, er det for sent

Klikk på bildet for å forstørre. Jan Bøhler etterlyser flere tiltak for å bekjempe ungdomskriminaliteten blant minoritetsmiljøene i Oslo. Han er ikke overrasket over gjennomgangen Nettavisen har gjort av dommene mot ungdom i Oslo tingrett i 2019.

Ap-politiker Jan Bøhler etterlyser flere tiltak for å bekjempe ungdomskriminaliteten blant minoritetsmiljøene i Oslo. Han er ikke overrasket over gjennomgangen Nettavisen har gjort av dommene mot ungdom i Oslo tingrett i 2019. Foto: Kjetil Bortelid Mæland (Nettavisen)

Ungdommene og de unge voksne vi møter på Holmlia er i alderen 15-21 år og har etnisk bakgrunn fra ulike deler av verden - også Norge. Deniz Nourizadeh (19) drømmer om å bli politi, men kan ikke søke opptak før neste år og Van Dan Nguyen (19) er kommet inn på barnehagelærerstudiet. I fremtiden ønsker han å jobbe med barn og ungdom.

Mert Altunbas (21) er godt i gang med jusstudier, Ayesha Akram (18) har akkurat fått vite at hun er kommet inn på medisinstudiet i Oslo, hvor det er skarp konkurranse om plassene. Simen Odden Hansen (21) studerer samfunnsøkonomi.

- Folk fra Holmlia er ikke så ille som de blir fremstilt i media. Jeg er etnisk norsk, har vokst opp her og sett hva som skjer. Jeg har ikke opplevd skytinger og knivstikkinger som gjerne omtales i media. Det er typisk at det skrives om de negative tingene, men det er veldig mye bra som foregår her også, sier Odden Hansen og får støtte av sine Holmlia-venner.

KOMMENTAR: For å nedkjempe ungdomskriminaliteten må vi konsentrere tiltak mot verstingene

Han er tydelig på at han er stolt av å være fra Holmlia og har aldri vært flau over å si hvor han er vokst opp.

- Jeg har tatt et aktivt standpunkt ved å si at jeg er fra Holmlia. Mange herfra sier at de er fra Søndre Nordstrand, som er navnet på bydelen, fordi de er redd for fordommene. Søndre Nordstrand høres gjerne finere ut fordi området Nordstrand er et bra område. Men jeg kommer aldri til å gjemme bort at jeg er fra Holmlia, noe jeg er stolt av. Jeg håper en gang å kunne oppdra egne barn her.

- Skal være kult å studere og bli noe

Medieoppslag med voldskriminelle fra Holmlia er ungdommene og de unge voksne vi møter vant med. For lenge siden. I mange tilfeller dreier det seg om personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk.

- Fordommene er der. Jeg tror vi alle som sitter her har opplevd det. Når man sier at man er fra Holmlia er det mange som tror vi er gangstere. Det ender fort med at man må forsvare eller forklare at det ikke er slik, sier Deniz Nourizadeh.

I Nettavisens artikkelserie har politiet også uttalt at de ønsker flere låste dører for unge kriminelle.

- Veien å gå for politiet er å bygge relasjoner til ungdommene i området. Jeg har flere ganger sett patruljer der politibetjentene ikke engang går ut av bilen, eller kommuniserer med ungdom ved å heise ned vinduet mens de sitter i bilen. Det nytter ikke. De må gå ut, møte dem og snakke med dem på en skikkelig måte, sier Ayesha Akram og får anerkjennende støtte fra resten av gruppen.

- Det er mange sårbare gutter her og det kan fort gå feil vei. Derfor er den forebyggende jobben ekstra viktig. Når de i tillegg mangler tilhørighet til et miljø kan det være fristende å ta den enkle veien og havne med feil folk og bli der. Det er synd. Mange av dem som havner utpå er gode gutter som har stort potensial. Men de må bli sett av riktig folk. Det skal ikke være kult å være gangsteren som blir skutt på hjørnet, det skal være kult å studere og bli noe.

- Er politiet hardere, eller tøffere, mot personer med innvandrerbakgrunn?

- Det er større sjanse for å bli stoppet av politiet som ungdom med minoritetsbakgrunn i en bil. Det vil jeg si. Jeg har også sett ungdommer her på Holmlia som blir stoppet og sjekket om de har noe på seg av politiet selv om de ikke har gjort noe, sier Mert Altunbas.

- Vi skjønner at politiet må gjøre en jobb, men de må ikke misbruke makten de har. Det er mange måter å gjøre ting på. Men først og fremst er det viktig å skape tillit til ungdommen her, sier Ali Choudri (17).

- Har dere opplevd at politiet driver med etnisk profilering?

- Jeg tror ikke det er noe systematikk i at politiet går etter personer med innvandrerbakgrunn, men det har hendt at kompiser ber meg sitte foran i bilen fordi jeg er etnisk norsk slik at det er mindre sjanse for at vi blir stoppet. Men jeg ser ikke på det som et problem, sier gjengens eneste etnisk norske, Simen Odden Hansen.

Klikk på bildet for å forstørre. Beboerne i Holmlia arrangerte felles antivoldsmarkering vinteren 2018. Bilde av demonstranter med slagord på plakater. Flere bærer fakler.

Beboerne i Holmlia arrangerte felles antivoldsmarkering vinteren 2018. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

- Føles som trakassering

Gjengen vi møter påpeker også viktigheten av å ha lokalt operativt politi.

- Nå er det ikke lenger en politistasjon her. Når politiet kommer til Holmlia er det i biler, og gjerne når hvis det har skjedd noe. Da blir det vanskelig for de som er herfra å bygge en relasjon til politiet. Når det i tillegg kommer ulike patruljer fra gang til gang, med personer ungdommene ikke kjenner, og de spør hvor du bor, hvem du er og hva du gjør på, så føles det mer som trakassering enn forebyggende arbeid.

- Jeg mener oppriktig, og det tror jeg de andre her er enige i, at vi har et ganske bra politi i Norge. Men tilnærmingen deres er fremmedgjørende for ungdommen her.

- Hvordan preger det Holmlia som område at det er kriminelle og straffbare handlinger som får oppmerksomhet i media?

- En medelev i klassen min på videregående fikk ikke lov å gå lenger øst enn Oslo S og trodde hun måtte ha våpen med seg hvis hun skulle til Holmlia. Det er fordomsfullt å tro at det er slike tilstander her hele tiden. I tillegg er det ikke vanlige folk som blir rammet. I de sjeldne tilfellene det har skjedd noe så er det interne oppgjør mellom folk som er kriminelle, sier Ayesha Akram.

- Men dette er ikke noe vi merker noe særlig til i hverdagen. For oss er dette verdens tryggeste plass. Alle hjelper hverandre, jobber hardt og ønsker å gjøre det bra, sier jusstudenten Mert Altunbas.

- Jeg skal bo på Holmlia til jeg dør. Jeg har aldri vært flau over å være herfra og roper ut hvor jeg er fra hvis noen spør. Jeg kommer aldri til å skjule det.

Tidligere artikler i serien:

- På hvilken måte kjenner dere på fordommer på grunn av annen etnisk bakgrunn enn norsk?

- Det er fordommer, men det går like mye på hvor vi er fra. Jeg har selv vokst opp med personer som har tatt en annen vei. Men for min del har det vært viktig å fokusere på skole, idrett og andre positive aktiviteter. Jeg omgås ikke med noen som er kriminelle, sier 17-åringen Ali Choudri.

Jusstudenten Mert skyter inn:

- Jeg har vokst opp med folk som i dag sitter i fengsel for å ha skutt på andre. Men det har ikke noe med meg å gjøre. For meg har det vært viktig å konsentrere meg om studier og gjøre det bra på skolen. Jeg har sett hva et liv med kriminalitet kan føre til.

15-åringen Darin Miran har rukket å få kjenne fordommene på kroppen, selv om han ennå er veldig ung.

- For kort tid siden var jeg i Finnsnes med en kompis der vi møtte på en ungdomsgjeng. Da vi fortalte dem at vi var fra Holmlia ble de sjokkert. De trodde Holmlia var et sted der folk blir drept, skyter og knivstikker hverandre. For meg er dette veldig fjernt. Jeg har aldri hørt om at noen jeg kjenner har opplevde noe slikt, sier han.

- For meg er Holmlia et trygt og godt sted der alle som kjenner hverandre hjelper ved behov. I tillegg er det et sted som er fint å vokse opp og med mange muligheter.

- Sårende

For ungdommene og de unge voksne vi møter er det viktig å få frem at det er langt fra alle fra Holmlia som er kriminelle.

- Mange her er sultne og gjør det veldig bra på skolen, innen idrett og musikk. Det er en grunn til at Holmlia kalles for en talentfabrikk, sier Van Dan Nguyen.

Aftenposten har tidligere omtalt talentfabrikken Holmlia. Det samme har VG og i tillegg NRK.

- Da jeg gikk på Oslo katedralskole, før jeg byttet til en annen videregående skole, var det ingen i klassen som spurte hvor jeg kom fra. De tok for gitt at jeg var fra Ullern eller Oslo vest fordi jeg ville gjøre det bra på skolen, sier den kommende medisinstudenten Ayesha Akram.

- Da jeg fortalte dem at jeg var fra Holmlia var det et sjokk for mange. Det opplevde jeg som sårende. Hvorfor skal det være rart at noen fra Holmlia ønsker og jobber for å bli leger, advokater eller ingeniører? Og hvorfor er det slik at noen tror at det er foreldrene om har tvunget oss til det dersom vi gjør det bra på skolen og tar prestisjefylte studier?

Van Dan Nguyen (19) understreker at de mange aktivitetstilbudene som er på Holmlia har en positiv effekt.

- Det er mange talentfulle mennesker her og mange aktiviteter i området. Det bidrar til å få folk vekk fra kriminalitet. Det er mye kjærlighet som blir spredt her og hardt arbeid som legges ned. Folk fra Holmlia har blitt fotballstjerner, kjente musikere, studert og fått gode jobber.

Klikk på bildet for å forstørre. I februar 2018 ble det holdt et folkemøte på Holmlia etter flere hendelser. Det var Bydel Søndre Nordstrand og Oslo politidistrikt som inviterte til møtet. Daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) og daværende politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, deltok også sammen med mange av innbyggerne i området.

I februar 2018 ble det holdt et folkemøte på Holmlia etter flere hendelser. Det var Bydel Søndre Nordstrand og Oslo politidistrikt som inviterte til møtet. Daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) og daværende politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, deltok også sammen med mange av innbyggerne i området.  Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Van Dan gir også skryt til det frivillige arbeidet i lokalområdet.

- Organisasjonene Forandringshuset Holmlia, Hjertet av Holmlia og Ung Arena Oslo Sør gjør en fantastisk jobb med å ivareta barn og unge. De tilbyr kultur- og aktivitetshusene er åpen for alle uavhengig av hudfarge, bakgrunn og nasjonalitet. Det er et viktig tilskudd til lokalmiljøet.

Selv om ungdommene er opptatt av de positive sidene ved Holmlia er det ikke til å stikke under stol at området har et belastet rykte og at det er flere kriminelle som er fra området, selv om de utgjør et mindretall.

Stikk til politikerne

- Hva mener dere om at ungdommer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i kriminalstatistikken i Oslo?

- Mange innvandrerungdom er overrepresentert på prestisjefylte studier også. Men opptakene får oppmerksomhet i media en gang i året. Ellers i året er det skriverier om innvandrerungdom som begår kriminalitet. Det er et ensidig og stigmatiserende bilde som skapes. Jeg tror at enkelte kan bli trigget av negativ omtale og det gir grobunn til mer hat og «fuck the police»-holdning, sier Ayesha Akram.

Jusstudenten Mert Altunbas legger også til:

- Det er direkte ødeleggende for alle andre som gjør det bra at noen få får så mye negativ oppmerksomhet.

Passive politikere får også passet påskrevet. Nylig kritiserte Frp-leder Siv Jensen den sittende regjeringen som hun mener gjør for lite for å bekjempe gjengkriminalitet. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen, fra samme parti, tok nylig til orde for å hive flere unge i fengsel.

I fjor uttalte tidligere justisminister Sylvi Listhaug, også hun fra Frp, at hun ville ha strengere straffer i belastede områder.

- Politikerne burde engasjere seg mer og sette seg inn i hvordan ungdommer har det. Ikke bare snakke om strengere straffer. Dessuten burde det bevilges mer midler til frivillige organisasjoner, sier Ali Choudri.

Fengselsbetjent og fotballtrener på Mortensrud, øst i Oslo, Farukh Qureshi, langet også ut mot Siv Jensen tidligere denne uken.

Han mener at Frps løsning med at flere ungdom må i fengsel er dyr for samfunnet og ikke bra for ungdommene det gjelder.

Han mener at samfunnet kan spare mye penger på å hjelpe ungdommen før de blir kriminelle, men også å forsøke å hjelpe dem ut av kriminalitet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag