RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vi kan ikke lenger bli ignorert

En afghansk kvinne har registrert seg som velgere foran årets valg.
En afghansk kvinne har registrert seg som velgere foran årets valg. Foto: Rahmatullah Alizada (Afp)
En gammel krigsherre og en kvinne kniver om å bli den neste visepresidenten.

Det har gått 13 år siden Talibans terrorregime ble styrtet under den amerikanskledede invasjonen i Afghanistan. Da var kvinner bannlyst fra å delta i politikken og arbeidslivet.

Det siste tiåret har det imidlertid vært en framgang å spore for kvinners stilling i det krigsherjede landet. Flere jenter går nå på skole, og kvinner har tilsynelatende fått styrket innflytelse i det politiske liv.

Førstkommende lørdag er det presidentvalg i Afghanistan. Kvinner er mer synlig nå enn ved tidligere valg.

- Det er én kvinne blant visepresidentkandidatene til de tre viktigste presidentkandidatene, og det er flere av presidentkandidatene som har vært flinke til å inkludere sine hustruer i valgkampen, sier seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, Arne Strand, til Nettavisen.

Den sittende presidenten Hamid Karzai har så å si aldri vist seg offentlig med sin kone. Alle de tre favorittkandidatene har sverget at de vil støtte opp om kvinners rettigheter om de blir valgt.

- Kan ikke bli ignorert
Åtte personer stiller som kandidat når afghanere velger ny president. Kandidaten må ha femti prosent av stemmene for å unngå en ny valgrunde. De tre favorittene er Abdullah Abdullah, Ashraf Ghani og Zalmai Rassoul. Sistnevnte har utpekt den afghanske kvinnen Habiba Sarabi til visepresidentkandidat.

- Kvinner kan ikke lenger bli ignorert, sier en aktivist for kvinners rettigheter i Kabul, Wazhma Frogh, til The Wall StreetJournal.

- Kvinner står nå for en stor andel av stemmene, sier hun.

Visepresidentkandidat Sarabi har deltatt aktivt i valgkampen over hele landet - også i områder hvor valgdeltagelsen til kvinner har vært lav ved tidligere presidentvalg. Sarabi sier hun vil at regjeringen skal bestå av 20 prosent kvinner dersom hun blir valgt til visepresident.

Habiba Sarabi

Vil bruke stemmeretten
Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken synes det er vanskelig å anslå hvor stor andel kvinner som vil avgi stemme førstkommende lørdag.

- Det er ikke så lett å si. Det er motstridene signaler. På den ene siden er risikoen ved å avgi stemme veldig stor i noen områder. Men så er det også stor entusiasme til å bruke stemmeretten, sier direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, til Nettavisen.

Strand tror den den største valgdeltagelsen blant kvinner vil skje i storbyene.

- I mange tilfeller er det mennene som gjør valgene i familien, spesielt på landsbygda. Jeg tror at de kvinnene som gjør sine egne valg, vil stille opp og avgi stemme. Det gjelder spesielt i byene. Jeg har hørt at de ønsker å bruke sin rett til å stemme for å markere at de ønsker et nytt Afghanistan, sier Strand.

Kvinner sto for om lag 40 prosent av stemmene i presidentvalgene i 2004 og 2009.

Frykter Taliban
Det er ventet forholdsvis lav valgdeltagelse. Og det er ikke uten grunn. Mange velgere er livredde for å bli angrepet av Taliban, som har truet med å sabotere valget.

- Det er mange utfordringer med valget, men den største er sikkerheten. Taliban har gjort dette valget til et mål, og gjør det de kan for å svekke legitimiteten til valget og forhindre folk fra å stille opp, sier Harpviken.

Abdul Rashid Dostum

Valgfusk og krigsherrer
En annen utfordring ved valget er valgfusk. Ved forrige presidentvalg ble det i ettertid avslørt valgfusk i stort omfang.

- Den andre utfordringen er trusselen om fusk. Dette blir ikke et valg fritt for fusk, men spørsmålet er hvor mye det blir. Også er det et problem med at mange av de kandidatene som stiller, er gamle krigsherrer som mange mener burde sittet bak lås og slå, og ikke deltatt i et demokratisk valg, sier Harpviken.

- De krigsherrene som stiller til valg, kommer ikke til å vinne. De gjør det veldig dårlig på meningsmålingene. Men det er mer en diskusjon om visepresidentene, sier han.

Harpviken sikter blant annet til en av Ashraf Ghanis visepresidentkandidater, den tidligere krigsherren Abdul Rashid Dostum.

- Han har en brutal historie gjennom 30 år, sier Harpviken.

Sikkerhetsavtale
Både NATO og USA har vært opptatte av at den neste afghanske presidenten er mer samarbeidsvillig enn den sittende presidenten Hamid Karzai. Karzai har nemlig nektet å signere en sikkerhetsavtale med USA og NATO om videre tilstedeværelse i landet.

- Den generelle vestlige favoritten er Ashraf Ghani. Han er vestlig utdannet og snakker det diplomatiske språket. Han har vært veldig tydelig på denne sikkerhetsavtalen, sier Harpviken.

- Så Ghani er en vestlig favoritt til tross for å ha utpekt en tidligere krigsherre som visepresidentkandidat, Harpviken?

- Ja, her er alle villig til å inngå kompromiss.

Deltar på provinsnivå
Samtidig med presidentvalget avholdes det valg av provinsråd i Afghanistan. Selv om provinsvalget ikke får like mye fokus i utenlandske medier, er det nettopp dette valget hvor afghanske kvinners mobilisering kommer sterkest til uttrykk.

- Det har blitt langt høyere utdannelsesnivå, så det er langt flere kvinner som føler at de kan bidra på provinsnivå. Det er mange yngre kvinner som ønsker å delta, sier Strand.

- Men det er langt igjen før man er i nærheten av en situasjon som er ideell for kvinner, understreker Strand.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere