RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vil ha totalforbud mot heldekkende plagg:

- Vi må bekjempe burka og nikab før det får fotfeste


Tanit Koch (40), den første kvinnelige redaktøren i Europas største avis Bild. - Bare fordi dere ikke har utstrakt bruk av burka og nikab i Norge akkurat nå, betyr det ikke at det ikke kommer. Jeg synes det vestlige samfunn bør bekjempe burka og nikab før det får fotfeste. Det er noen problem vi ikke bør vente på skal oppstå - vi må heller ta grep og være preventive, sier Tanit Koch til Nettavisen.
Tanit Koch (40), den første kvinnelige redaktøren i Europas største avis Bild. - Bare fordi dere ikke har utstrakt bruk av burka og nikab i Norge akkurat nå, betyr det ikke at det ikke kommer. Jeg synes det vestlige samfunn bør bekjempe burka og nikab før det får fotfeste. Det er noen problem vi ikke bør vente på skal oppstå - vi må heller ta grep og være preventive, sier Tanit Koch til Nettavisen. Foto: Hojabr Riahi/Bild
Sist oppdatert:
- Vi kjemper mot rasisme, men går ikke etter radikal islam på den samme måten. Det er for meg en veldig farlig forståelse av toleranse.

LISBOA/OSLO (Nettavisen): Tanit Koch (40), tidligere redaktør i Europas største avis Bild, opplevde at kvnner med burka og nikab gjorde et stort inntog i bydelen i Bonn der hun vokste opp.

Nå håper hun Norge slår ned på bruken av heldekkende plagg før det blir et problem.

- Bare fordi dere ikke har utstrakt bruk av burka og nikab i Norge akkurat nå, betyr det ikke at det ikke kommer.  Jeg synes det vestlige samfunn  bør bekjempe burka og nikab før det får fotfeste. Det er noen problem vi ikke bør vente på skal oppstå - vi må heller ta grep og være preventive, sier Tanit Koch til Nettavisen.

Tanit Koch er 40 år gammel og var inntil nylig redaktør i Europas største avis, Bild, med hovedkontor i Berlin.

Nettavisen møtte nylig eksredaktøren under et medieseminar i Lisboa - og da det denne uken ble kjent at det i Norge innføres et forbud mot burka og nikab i norske skoler og barnehager, ønsker hun å bidra til debatten.

Les: Nå blir det forbudt med nikab og burka i norske skoler

- Hvis vi ikke gjør det klart hva vårt liberale samfunn og demokrati dreier seg om, kan vi heller ikke klage over at folk ikke vet, eller ikke integrerer seg bra nok. Det å forby heldekkende plagg er en veldig tydelig måte å kommunisere på hva vi ikke vil ha i vårt samfunn, sier Koch.

Dette bildet viser de forskjellige plaggene som kvinner dekker seg til med innenfor islam. Hijab (øverste venstre), nikab (øverst til høyre) tchador (nede til venstre) og burka (nede til høyre).

Koch er fra Bonn, nærmere bestemt Bad Godesberg – et distrikt i byen som var hovedstad i Tysland fra 1945 - 1999. Der har hun selv opplevd hvordan burka og nikab har satt sitt preg på lokalmiljøet.

- Noen av dem som har bodd der hele sitt liv, sier at de ikke føler seg hjemme i sentrum av byen lenger. Vi må som samfunn være veldig varsomme når vi hører slikt. Det betyr ikke nødvendigvis at de har rett, men når de sier det, indikerer det en ubalanse, sier Koch.

Gunnar Stavrum: Burka og nikab er ingen menneskerett

Tanit Koch, som ble den første kvinnelige sjefredaktøren i Bilds historie, drev en kampanje mot burka og nikab i Tyskland i 2016.

- Dessverre er ikke heldekkende plagg forbudt i Tyskland ennå fordi mange politikere fortsatt falskt tilskriver nikab og burka til den grunnleggende religionsfriheten. Men som Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har sagt – etter å ha konsultert dusinvis av imamer og eksperter – finnes det ingen religiøse regler som tvinger en kvinne til å gå med heldekkende plagg.

- Jeg vil ikke at barn i Tyskland skal vokse opp og tenke at det er normalt og ok for kvinner å gå med heldekkende plagg. Jeg ønsker helt klart et totalt forbud mot heldekkende plagg i Tyskland. Heldekkende plagg er et undertrykkende, islamistisk og salafistisk symbol – og det burde vært forbudt, sier Koch.

I september i fjor tok Koch med seg en fotograf hjem til bydelen Bad Godesberg hvor hun vokste opp for å rette fokuset på hvordan heldekkende hodeplagg endret utseende i bysentrum.

Tittelen ble: Die Diplomaten sind weg, die Burkas sind da (Diplomatene er borte, men burkaene er der)

Bad Godesberg: Die Diplomaten sind weg, die Burkas sind da

- Bad Godesberg er ikke sammenlignbart med resten av Tyskland. Det pleide å være en privilegert bydel, og det er fortsatt et bra sted å bo, der det ligger flott langs Rhinen. Dette er en bydel som var preget av mange ambassader, diplomater og fancy butikker. Da ambassadene ble flyttet til Berlin, forsvant også diplomatene - og med det også luksusbutikkene. Da ble selvsagt også sikkerhetstiltakene i området lempet på, og naturlig nok er det også mindre politi der enn før.

- Det er fortsatt tradisjonelle butikker i området, men i dag ser vi mange én-euro-butikker i området og også en økende andel shisha-barer (røyketobakk-steder) - de visuelle endringene er åpenbare. Og det mest åpenbare er alle kvinnene som dekker seg selv til. Den lokale byadministrasjonen har ikke gjort en god jobb med å lokke til seg nye forretninger til Bad Godesberg, bortsett fra fra Emiratene, sier Koch til Nettavisen.

Ifølge nettstedet Tourism-review.com får rundt 250.000 personer fra 177 land medisinsk behandling i Tyskland - og ca. 100.000 utenlandske pasienter får hvert år får behandling i tyske sykehus. Totalt er det anslått at 50 millioner mennesker i verden reiser utenlands for å få medisinsk behandling.  

Den 40 år gamle kvinnen sier det også finnes økonomiske krefter i Tyskland som vil at kvinner skal kunne gå i heldekkende plagg.

- Det er luksusbutikker i München og andre steder som er veldig keen på å beholde sine rike, men samtidig fullt tildekte turistkunder.

- Mellom 50 og 100 kvinner i Norge

Det er uklart hvor mange kvinner Norge som går med burka eller nikab i Norge.

I en gjennomgang Faktisk.no gjorde i 2017, dro de frem tenketanken Minotenk som i 2014 anslo at det var mellom 50 og 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge.

I høringsnotatet som fulgte regjeringens lovforslag om forbud mot heldekkende plagg, ble det gjengitt SSB-tall som sier at 148.000 muslimer er medlemmer i et muslimsk samfunn.

Her skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke finnes en oversikt over hvor mange som bruker nikab eller burka i Norge i dag, heller ikke over hvor mange som bruker eller ønsker å bruke slike plagg i barnehage, skole eller høyere utdanning.

Det er uklart hvor mange kvinner Norge som går med burka eller nikab i Norge. Trolig ligger tallet på mellom 50 og 100 personer. Dette bildet er tatt på Grønland i Oslo fredag denne uken.

Hvis man ser til Danmark, som i slutten av mai vedtok et forbud mot å bære nikab eller burka fra 1. august i år på alle offentlige steder, er det også der uklart hvor mange som går med plaggene.  Den siste undersøkelsen i Danmark, som stammer fra 2010, viser at det er mellom 150 og 2000 dansker som går med buka eller nikab. 

Ifølge den nye danske loven, som trer i effekt fra 1. august, vil straffen med å gå med burka eller nikab offentlig bli en bot på 1.000, og boten vil stige ved gjentatte tilfeller - 2.000 kroner for andre gang, 5.000 kroner for tredjegang, og 10.000 kroner hver gang etter det.

300 med burka eller nikab i Tyskland

Heller ikke i Tyskland, som har mellom 4,4 til 4,7 millioner muslimer, finnes det eksakte tall på hvor mange kvinner som går med burka eller nikab, men flere tyske medier skriver at det dreier seg om mellom 200 og 300 kvinner. 

I Østerrike kom et fullt forbud mot nikab og burka på offentlige steder som rettslokaler og skoler i oktober 2017, og her regner man med at rundt 150 kvinner går med heldekkende plagg.

I Frankrike, som var det første landet i Europa som innførte et forbud i 2011, oppgis det at rundt 2000 kvinner går med nikab og burka.

Frankrike har rundt fem millioner muslimer, og der risikerer man en bot på 150 euro, ca. 1400 kroner, om man blir tatt for å gå med heldekkende plagg offentlig.

- Burka er et politisk symbol på degradering

Koch fnyser av de som sier at heldekkende plagg er et utrykk for religiøs frihet og toleranse.

- Det blir noen ganger argumentert med at kvinner går med heldekkende plagg frivillig. Det er ikke poenget. Heldekkende plagg er en fornærmelse mot vår liberale konstitusjon. Det er et politisk symbol på degradering, det bryter med menneskerettighetene og menneskeverdet – og dette er en rettighet du ikke kan si fra deg frivillig, sier Koch.

- Å akseptere heldekkende plagg er ikke toleranse, det er ignorant. Dette er ikke bare et kostyme, det er ikke et karneval eller et julenisseantrekk, sier Koch.

Her er to kvinner med heldekkende plagg utenfor det danske parlamentet. Der vedtok de folkevalgte i slutten av mai i år et tildekkingsforbud som i realiteten er et forbud mot å bære nikab eller burka. Loven innføres fra 1. august. Straffen blir 1.000 kroner i bot og boten vil stige ved gjentatte tilfeller - 2.000 kroner for andre gang, 5.000 kroner for tredjegang, og 10.000 kroner hver gang etter det.

Den tidligere redaktøren drar blant annet frem følgende episode som har preget den tyske burka-debatten.

- I München kom et kvinnelig vitne til retten i heldekkende plagg. En mann var tiltalt for å trakassere og fornærmet henne, og da hun kom i retten nektet hun å fjerne det heldekkende plagget. Til slutt kom man frem til et kompromiss, om at kvinnen skulle vise sitt ansikt både til dommeren og til retten, men ikke til den tiltalte. Jeg synes det er vanskelig å akseptere at en person i retten kan vitne uten å måtte vise hans eller hennes ansikt. 

- Det er noen basisprinsipper i et åpent samfunn, og det er at man viser sitt ansikt. Om ikke vil menneskelig interaksjon være umulig. Og jeg ønsker rett og slett ikke at barn skal vokse opp i et land og tenke at det er ok at kvinner ikke får lov til å vise sitt ansikt offentlig, sier Koch.

Hun trekker også frem en tysk professor som i magasinet Stern argumenterte for at bruken av burka ikke kunne forbys i Tyskland basert på religiøs frihet.

- Men han sa også at han ville forby heldekkende plagg i sitt klasserom på universitetet fordi det å undervise dreide seg om direkte kommunikasjon mellom mennesker. Da jeg leste intervjuet, tenkte jeg: For en arrogant mann! Hvorfor tror han at hans klasserom er mer verdig enn et bakeri, restaurant, bar eller sykehus? Han mente tydeligvis at hans kommunikasjon var mer viktig enn alle andres. Heldigvis finnes det jusprofessorer som er tilhengere av et burka-forbud.

Koch skrev i 2016 en leder i Bild der hun tok for seg et politisk TV-show i Tyskland der en sveitsisk kvinne, som hadde konvertert til islam, fikk stille opp i beste sendetid og drive lobby for heldekkende plagg mens hun hadde på seg en nikab.

- Jeg skrev en leder der jeg spurte hvorvidt tysk TV noen gang ville tillate at en person som gikk med Ku Klux Klan-hette og drakt fikk stille opp på samme måten. Selvsagt ikke – fordi det er en så åpenbart symbol på rasisme, sier Koch.

Det skapte stor debatt i Tyskland i 2016 da Nora Illi, en sveitsisk kvinne som hadde konvertert til islam, fikk stille opp på den tyske TV-kanalen ARD i beste sendetid. TV-showet til den populære programlederen Anne Will fikk kritikk for å ha sluppet Nora Illi til i programmet.

Sin Jensen:  - Forbudet mot nikab og burka er et stort steg i riktig retning

Metoo og feministene svikter

Koch ønsker også å dra frem Metoo-bevegelsen og feministene, som hun mener ikke tar nok tak i problematikken rundt heldekkende plagg.

- Jeg er ingen feminist, men noen gang opplever jeg at menn ikke føler at heldekkende plagg er et så stort problem som kvinner, fordi menn naturlig nok ikke blir berørt av dette så direkte. Men jeg er også overrasket over at ikke alle feminister i Tyskland diskuterer dette problemet.

- Samtidig føler jeg Metoo-bevegelsen er flinke til å adressere problemer rundt kjønnsforskjeller, men jeg er overrasket over at nesten ingen kvinner i bevegelsen snakker om likestillingsproblemene som kommer i kjølvannet av radikal islam eller ortodoks islam.

Tanit Koch er i dag medlem av Transatlantic Commission on Election Integrity (TCEI), en kommisjon som skal motarbeide politisk innblanding i de over 20 valgene som finner sted rundt om i verden før presidentvalget i 2020. I kommisjonen sitter blant annet visepresident i USA, Joe Biden og tidligere generalsekretær i NATO, Anders Fogh Rasmussen.

Koch er også bekymret over hvordan bruken av heldekkende plagg bidra til at den politiske høyrefløyen øker i polulariet.

- I Tyskland er rundt 70 prosent av befolkningen for et lovforbud mot heldekkende plagg som burka og nikab – og jeg er opptatt av at politikere må vise sin bekymring for det majoriteten er bekymret for.

At mange tyskere ikke er fornøyd politikken i Tyskland – og med innvandringen og påvirkning fra islam, så man tydelig ved valget høsten 2017.

Valget markerte for alvor gjennombruddet til Alternativ for Tyskland (AfD) – et høyrepopulistisk tysk parti som ble dannet i februar 2013 med kamp mot eurosamarbeidet som fanesak.

Partiet, som senere har markert seg som kritisk til innvandring og islam, fikk 4,7 prosent av stemmene i valget til ny nasjonalforsamling i 2013 og 7,1 prosent ved valget til EU-parlament året etter.

I valget høsten 2017 fikk partiet 12,6 prosent og 93 representanter i nasjonalforsamlingen.

- Hvis folk i Tyskland ser at Frankrike har et forbud, at Østerrike har det og at Danmark og Belgia har det - kan det oppstå en følelse av at vi ikke har så bra lover – og folk begynner å spørre seg hvorfor vi ikke lager bedre lover – eller spør hvorfor vi ikke er kreative nok rundt dette punktet, sier Koch.

Hun vil også presisere at Bad Godesberg hadde en mye lavere andel av velgere som stemte AfD enn landsgjennomsnittet. Ifølge Koch stemte ca. 7-8 prosent av innbyggerne i Bad Godesberg på AfD.

- Dessverre blir debatten rundt burka og nikab assosiert med den ekstreme høyresiden. Men som er liberal mener jeg det er utrolig viktig å ikke overlate denne absolutt nødvendige debatten til den ytre høyresiden. Dette er en viktig sak for hele samfunnet - og ifølge en undersøkelse i Tyskland er majoriteten i Tyskland tilhengere av et forbud. Jeg håper de nye lovene i Danmark og Norge vil påvirke den tyske politikken på området, sier Koch.

Kilder: BBC, dr.dk, expressen.se, faktisk.no, bild.de Les mer om burkaforbudet i Danmark i information.dk her. Her kan du lese mer om burka og nikab på Wikipedia.

LES: Gunnar Stavrum: Burka og nikab er ingen menneskerett
Norge bør gjøre som Danmark og bøtelegge kvinner som bruker heldekkende plagg som nikab og burka.

LES: Jan Bøhler (Ap) går ut mot «snevert og parodisk» burka-forbud i Norge:  - Forslaget er for snevert. Et lovforbud mot heldekkende plagg som burka og nikab burde jo gjelde over hele utdanningsinstitusjonens område, og ikke bare når det undervises

LES: Siv Jensen (Frp):  - Forbudet mot nikab og burka er et stort steg i riktig retning. FrP mener slike heldekkende plagg også skal forbys i det offentlige rom. Kvinner skal ikke skjules i det norske samfunnet, mener Siv Jensen.

LES: Sylvi Listhaug (Frp): Selvfølgelig er ikke alle kulturer like mye verdt: - Tiden er absolutt inne for å forby burka og niqab i det offentlige rom, og innføre forbud mot hijab på skole og i barnehagen. Tiden er overmoden for å sette foten ned.

LES: Erna Solberg: - Du får ikke jobb hos meg hvis du har nikab på

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere