RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vi mister litt av håpet hver dag

Foto: Holm, Morten (Scanpix)
Sist oppdatert:
- Vi mister litt mer av håpet for hver dag, sier Bizualem Beza, en av de sultestreikende etiopierne i Oslo Domkirke.

Mandag innledet en gruppe på rundt 50 etiopiere sin sultestreik i kirken. De har fått endelig avslag på sine asylsøknader i Norge, alle ankemuligheter er prøvd, og nå må de ut. Men etiopierne nekter og krever at norske myndigheter ser nærmere på deres saker.

Les også: Kirkeasylant hentet i ambulanse

Får 180 millioner kroner i bistand
- Vi blir bedt om å reise hjem til et regime der vi risikerer tortur og fengsel. Det er et paradoks at Norge støtter det samme regimet med store summer i bistandspenger, sier Beza til Nettavisen.

Utenriksdepartementet bekrefter Norges bistand til Etiopia og forteller at den var på rundt 180 millioner kroner i fjor.

I likhet med mange av etiopierne, har han bodd lenge i Norge, hatt jobb, skattekort og bolig. Nå når asylsøknaden er endelig avslått og alle ankemuligheter er prøvd, viser norske myndigheter ingen nåde.

Har ikke returavtale
- Alle som får avslag på asylsøknad plikter å returnere frivillig og for egen regning, sier Politiets utlendingsenhet (PU). Så langt er ingen etiopiere tvangsreturnert, men det kommer de til å bli når returavtaler er på plass, opplyser PU.

- Vi er redde for våre liv dersom vi blir tvangsreturnert til Etiopia, sier Bizualem Beza.

Selv har han bodd ti år i Norge, har to barn, har tatt lån og kjøpt seg leilighet og forsørget seg selv med fast jobb. Nå får ikke han og hans likesinnede lenger skattekort.

29 dro frivillig
Politiets utlendingsenhet sier det er fullt mulig for etiopierne som ikke lenger er ønsket i Norge og reise til hjemlandet. De viser til at 29 etiopiere reiste frivillig hjem i fjor etter avslag. Ytterligere ti dro i følge med politiet, uten at det formelt sett var snakk om tvangsretur.

Politiet sier det per i dag ikke er mulig tvangsreturnere noen til Etiopia fordi det ikke er mulig å få utstedt reisedokumenter uten at den enkelte bidrar.

Men Utenriksdepartementet jobber med å få til returavtaler med Etiopia.

- Tilhører opposisjonen
- Vi som sitter i Oslo Domkirke tilhører alle opposisjonen i landet. Vi har vært og er aktive i opposisjon, og vi vet at er agenter i Norge som følger med på hva vi driver med og rapporterer hjem til Etiopia. Vi tør ikke å vende hjem, sier Bizualem Beza til Nettavisen.

- Det er et paradoks at Norge sender store beløp i bistandspenger til Etiopia. Dere bør kutte kontakten med det totalitære regimet, sier han og oppfordrer statsminister Jens Stoltenberg til å uttale seg om norsk bistandspolitikk overfor Etiopia.

UDI: Har ikke beskyttelsesbehov
I norske asylmottak bor det ifølge UDI 242 etiopiere som har fått endelig avslag. De har fått sin sak behandlet både av UDI og Utlendingsnemnda. I begge instanser har de fått tommelen ned og beskjed om at de ikke har noe beskyttelsesbehov.

I likhet med andre med endelig avslag opplyser UDI at etiopierne har rett til å bo i asylmottak.

De siste ti årene har det kommet 2928 asylsøkere fra Etiopia. 41 prosent av dem som har fått svar i denne perioden har fått opphold i Norge, ifølge UDI.

I 2010 kom det 505 etiopiske asylsøkere, noe som gjorde etiopiske søkere til den femte største gruppen asylsøkere til Norge.

Tre dager etter at sultestreiken i Oslo Domkirke ble innledet, ser Bizualem Beza lite håp.

- Vi kan ikke leve slik, sier han.

Dette svarer UD om Etiopia

- Hva er Norges forhold til Etiopia og regimet i landet?

- Det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Etiopia hadde et høyt aktivitetsnivå i 2010, med flere besøk på politisk nivå mellom landene. Etiopia er også en viktig samarbeidspartner i forhold til den videre utviklingen i Sudan. Flere norske bistands- og misjonsorganisasjoner operer i Etiopia.

- Hvor mye bistand gir Norge til Etiopia?

- Norsk bistand til Etiopia var på ca NOK 180 millioner i 2010.

- På hvilken måte gis bistanden, hvilke prosjekter er viktigst?

- Omkring halvparten av bistanden kanaliseres gjennom FN-organisasjoner, mens resten fordeles på tiltak i samarbeid med det sivile samfunnet i landet eller myndighetene. Hovedfokus for det norske samarbeidet med Etiopia er å bidra til regional integrasjon og stabilitet; demokrati, menneskerettigheter og godt styresett; og naturressursforvaltning og matsikkerhet.

Det er kommunikasjonsrådgiver Frode Overland Andersen i UD som har svart Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere