Fred Heggen

-  Vi trenger leger i psykiatrien

Hvis vi ikke har nok leger innen psykiatrien er det ingen som er der for å passe på kroppen til psykiatrisk syke. 

Hvis vi ikke har nok leger innen psykiatrien er det ingen som er der for å passe på kroppen til psykiatrisk syke.  Foto: Getty Images

Hvem skal ta seg av de somatiske undersøkelsene på psykiatriske poliklinikker eller sengeposter, når antallet legestillinger fortsetter å være på et minimum?

En psykiater er en ferdig utdannet lege, som siden har gjennomført – og fått godkjent – en spesialisering i det psykiatriske fagfeltet. Psykiateren har altså en medisinsk embetseksamen som yrkesmessig fundament, før hun tar fatt på det fem år lange løpet som ender opp med tittelen, spesialist i psykiatri.

Somatikken tilfaller psykiaterne

Det er ingen andre leger enn psykiaterne på psykiatriske institusjoner, og det sier seg derfor selv at alle legeoppgaver faller på disse, eller på leger som spesialiserer seg i psykiatri.

De øvrige yrkesgruppene i psykiatrien har egne, veldefinerte og viktige funksjoner, men ingen av dem kan erstatte legene når det kommer til somatiske undersøkelser eller utredninger. Eller behandlinger med psykofarmaka.

En viktig kronikk

En som har vært - og er - er opptatt av denne problemstillingen, er Ulrik Malt, professor emeritus i psykiatri og psykosomatisk medisin ved UiO, og for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening. Jeg tok vare på en kronikk som han skrev i "Dagens medisin" i 2018, og som gjorde inntrykk på meg. I denne kronikken drøftet han problematiske konsekvenser av å nedprioritere psykiaterstillinger ved de psykiatriske poliklinikkene.

Foto: (Ulrik Malt)

Bakgrunnen for Malts bekymring er det faktum at det er en økende forekomst av somatisk sykdom ved psykiske lidelser. På samme tid kan somatiske sykdommer manifestere seg som psykiske lidelser. Hvem skal avdekke disse, spør Malt.

Om å glemme det somatiske perspektivet

Han mener at det i dag er en tendens til ensidig å psykologisere psykiske lidelser, og at dette er noe som kan føre til at man glemmer det somatiske perspektivet.

Malt nevner arthritt, hjertesykdom, hjerneslag, hypertensjon, diabetes mellitus, asthma bronchiale, KOLS, magesår og kreft som eksempler på alminnelige sykdommer, som selvfølgelig også kan dukke opp hos personer med psykiske lidelser.

Et uoversiktelig skille

Fra sitt mangeårige arbeid på psykosomatisk avdeling, Rikshospitalet, er det vel få som har bedre forutsetninger enn Ulrik Malt til å vite at overgangen mellom psyke og soma ofte kan være temmelig uoversiktelig.

Psykiske symptomer og lidelser oppstår ikke sjelden som en direkte konsekvens av somatisk sykdom.

Ulike somatiske hjernesykdommer kan eksempelvis uttrykke seg gjennom psykiske symptomer. Det samme er tilfelle med ulike mangelsykdommer eller hormonforstyrrelser. Eller bivirkninger av medikamenter gitt mot en somatisk sykdom.

Alvorlige konsekvenser

Manglende kunnskap om somatiske lidelser kan føre til at pasienten feilaktig blir gitt en psykiatrisk primærdiagnose. Det er kun leger som er utdannet til, og har autoriserte fullmakter til å utrede og behandle en rekke somatiske lidelser. Av den grunn er det så viktig at så vel psykiatriske poliklinikker som sengeposter har et tilstrekkelig antall psykiatere ansatt.

Slik det er i dag, risikerer man at journaler skrevet av ikke-leger, mangler viktige opplysninger om somatiske forhold. Det er også bekymringsfullt at psykiatere på poliklinikker til stadighet må skrive ut resepter til pasienter de ikke selv har fått intervjuet.

Pasienten har også en kropp

Man konsentrerer seg om det sjelelige, og "glemmer" at pasienten også har en kropp. Mens man tidligere var for ensidig "biologisk", er tendensen i dag at man blir for ensidig "psykologisk."

Så langt Malts velskrevne og fagtunge kronikk.

Kunnskaper kommer ikke av seg selv

For min egen del er jeg av den oppfatning at kunnskaper eller ferdigheter om somatiske sykdomstilstander, ikke er noe som kommer av seg selv. Eller blir der for alltid. Det er ikke slik at bare man er utdannet lege, så kan man somatikken.

For mye kunnskap blir borte, hvis den ikke brukes regelmessig.

Hvis det er slik at man ønsker at leger på psykiatriske sykehus eller poliklinikker skal kunne være i stand til å utføre fullverdige somatiske undersøkelser eller vurderinger, fordrer det for det første at opplæringen innen dette fagfeltet har vært tilfredsstillende.

Systematisk opplæring

En slik opplæring vil måtte skje i løpet av spesialiseringen, som finner sted i løpet av en femårsperiode. Jeg ser i dette tidsrommet for meg systematisk undervisning i ulike medisinske fag. Kanskje bør noen måneder av utdannelsesperioden være forbeholdt somatisk medisin, og da fortrinnsvis allmennpraksis eller indremedisin?

Etter ferdig spesialisering bør det avholdes obligatoriske kurs, slik at den somatiske kompetansen opprettholdes.

Forholdene må legges til rette

Men for å opprettholde en god faglig standard, hviler det også et stort ansvar på den respektive arbeidsplassen for at forholdene der legges til rette for at obligatoriske eller akutte somatiske helseundersøkelser kan gjennomføres regelmessig og under optimale forhold. Et godt utstyrt undersøkelsesrom må derfor være tilgjengelig for dette formålet.

Foto: (Colourbox)



Sjekklister

For at leger i psykiatrien skal kunne gjøre gode somatiske undersøkelser av pasientene, bør det foreligge krav om at denne yrkesgruppen har tilegnet seg definerte, velavgrensede kunnskaper og ferdigheter.

Sjekklister kan fungere, men disse må være forankret i eksisterende, faglige kunnskaper, slik at de blir meningsfulle og inspirerende.

Kunnskaper påkrevd

En somatisk undersøkelse blir først meningsfull hvis man på forhånd har erfaringer med slike undersøkelser. Dette for at man skal kunne skille unormale funn fra normale forhold. Man må ha undersøkt mange pasienter for å vite hva som skal defineres som normale funn.

En orienterende nevrologisk undersøkelse gir først mening – og får verdi - dersom undersøkeren forstår hvilke patologiske prosesser de ulike testene kan utelukke eller påvise.

En hormonell screening kan bare forsvares dersom undersøkeren har kunnskaper om de ulike hormonene, samt de kroppslige komplikasjonene som en hormonell ubalanse kan resultere i.

Måling av henholdsvis blodtrykk eller LDL-kolesterol har i praksis ingen verdi, hvis undersøkeren ikke evner å sette resultatene inn i sammenheng med den totale risikoen for hjerte-kar-sykdommer.

Det å rekvirere et EKG, uten at man har basale kunnskaper om denne hjerteundersøkelsen, har liten verdi.

Vi må bruke legeutdannelsen

Jeg mener at leger i psykiatrien i større grad må ta inn over seg – og være stolte av – å ha en utdannelse som omfatter både den psykiske og den fysiske helsetilstanden. I den forbindelse bør den somatiske delen av fagfeltet gis større plass i den yrkesmessige hverdagen, dog uten at dette går på bekostning av psykoterapi, tverrfaglig arbeid eller psykiatrisk praksis. Det bør for en lege i psykiatrien være mulig å få plass til både psykiatri og somatikk.

Om å se hele mennesket

En vurdering av pasientens helsetilstand bør romme både en psykisk og en fysisk dimensjon. Først da vil man kunne se hele mennesket, og først da vil man kunne ta stilling til om det aktuelle sykdomsbildet har en psykisk eller somatisk årsak. Eller om begge deler er tilfelle.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.