*Nettavisen* Nyheter.

- Ville bli Dr. House

Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

Hvordan klarer Bjørn-Inge Larsen (51) å beholde roen når det stormer som verst? Til Side2 åpner han seg om utfordringene, kreftmedisinen, fedmeepidemien - og sin yndlingsfilm.

11.09.12 12:58

(SIDE2): Helsedirektøren i Helsedirektoratet fremstår sjeldent klokkeklar og fjellstø i sin omgang med media - særlig når det stormer som verst.

Noe det har gjort mange ganger, gjennom de 10 årene han har vært leder for en sektor der vi kan telle hele 240.000 årsverk.

Han har måttet tåle hard medfart gjennom en rekke alvorlige hendelser, som blant annet tsunamien i Thailand i, Svineinfluensa-pandemien, og 22. juli. Dessuten må en helsedirektør forsvare harde prioriteringer, som for mange, kan virke direkte hjerteløse.

Som for eksempel å nekte pasientgrupper eller enkeltpersoner livsforlengende behandling.

- Vi blir hele tiden satt på prøve - noe som er riktig. Det er også en utsatt sektor der ikke alle har gode opplevelser. Allikevel viser det seg at tre av fire har tillit til helsevesenet. Det er et høyt tall i forhold til andre tjenestesektorer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

Mye usikkerhet
Larsen er ydmyk når det gjelder det store ansvarsområdet han råder over, og stikker ikke under en stol at jobben kan være meget krevende, til tider.

- Pandemien var noe av det mest krevende jeg har vært med på. Dette fordi det var så mye usikkerhet underveis. Kunnskap manglet og selv om vi handlet i beste mening, ser vi i etterkant at vi gikk ut med for sterke advarsler.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Guro Holmene

For da narkolepsi-tilfellene begynte å rulle opp en tid etterpå, måtte Helsedirektoratet gå i seg selv for alvor.

- Vi skulle ha justert budskapet, men var redde for at pandemien skulle være enda mer alvorlig enn det vi først trodde. Vi ville være ærlige og ut fra den kunnskapen vi hadde på det daværende tidspunktet, valgte vi å gå ut sterkt.

Larsen viser til tall fra blant annet England, som var meget alvorlige. Men så skulle det vise seg at pandemien ikke nådde samme høyder her til lands. Da de første narkolepsi-tilfellene ble oppdaget, som en direkte bivirkning av svineinfluensavaksinen, var dette helt nytt også for Helsedirektoratet og Larsen selv.

- Det var overraskende og utrolig beklagelig.

Helsedirektøren har møtt mange av ungdommene som er rammet og de har gjort et sterkt inntrykk.

- Det som imponerte meg aller mest var hvor lite de var opptatt av erstatningen, men heller å få leve et så normalt liv som mulig - i tillegg til å få tatt den utdannelsen de ville. De hadde fokus på livskvalitet og det å komme seg videre i livet. Det var flott å oppleve.

BJØRN-INGE LARSEN
Helsedirektør i Helsedirektoratet.

Leder i tillegg Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, Pandemikomiteen (mot influensa), Pasientsikkerhetskampanjen og Helseberedskapsrådet. I tillegg sitter han i Verdens helseorganisasjons globale styre for perioden 2010 til 2013.

Alder: 51 år

Sivilstatus: Gift

Oppvokst: Bogerud, Oslo

Bor: Holtet, Oslo

Fritidssysler: Hytta, trim, fiske

Spiser helst: Salma laks, entrecôte

Drikker helst: Om morgenen; kaffe

Ser helst på TV: En god film

Beste film: Love actually

Drømmeferien går til: Maldivene

Engasjerer mest: Internasjonalt helsearbeid

Verste egenskap: Rotete og distré

Beste egenskap: Tydelig kommunikasjon

Største last: Treningsiver

Kommer seg til jobb: Sykkel eller bil

- Fascinert av sjeldne sykdommer
Bjørn-Inge Larsen har selv en imponerende CV å vise til.

Han er utdannet cand.med. ved Universitetet i Oslo og i tillegg er han bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI og har to mastergrader i økonomi og samfunnsmedisin fra University of California, Berkeley i USA.

Tidlig visste han at han ville bli lege.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Guro Holmene

- Det var på videregående at jeg bestemte meg for å ta legeutdannelse. I starten var jeg nok mest fascinert av legeyrket og tenkte at jeg skulle bli en lege som Dr. House, smiler han.

Men det er ikke mye som minner om den humørsyke og pilleavhengige legen på TV.

- Jeg var fascinert av sjeldne sykdommer og tilstander. Selv kommer jeg fra en familie med lange tradisjoner innenfor fiske så det var ikke på noen måte selvsagt at dette var veien jeg skulle velge. Selv om både moren og faren min ble lærere var besteforeldrene mine fiskere.

Etter hvert ble han også interessert i samfunn, utvikling og økonomi og tok tilleggsutdannelse i USA, nærmere bestemt San Francisco. Her gikk han på University of California, Berkely i Alameda og trivdes godt i den liberale staten, som er kjent for å være litt annerledes, i amerikansk skala.

- California er et møte mellom kulturer, der både afrikanere, meksikanere, kinesere, europeere og latinamerikanere er representert. Det er en smeltedigel og universitetet jeg gikk på representerer også en del andre verdier enn de gjengse amerikanske, på en del felt. Mer europeisk.

Han trivdes godt i California og hadde fullt opp med skole og familie i de årene han tilbrakte i den liberale kystbyen, San Francisco.

- Jeg hadde to små barn og ganske tett program med skolen, så det ble ikke så mye tid til surfing, smiler han.

- Men, det har jeg tatt opp senere. For han er en sporty mann, noe som vel passer seg for en helsedirektør. I helgen syklet han nemlig Birkebeinerrittet, får vi vite.

Larsen holdt også på å bli i solskinnsstaten, men så ble det allikevel Norge. Og turnuslege i Vadsø!

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Guro Holmene

- Litt av en overgang?

- Ja, det kan du si. Men det er eksotisk i Finnmark også. Med nydelig natur og et multikulturelt samfunn med både samer og kvener. Det verste var å ikke se solen store deler av året. Det kjente vi på.

Og siden har det godt slag i slag, med ulike jobber innenfor helseforvaltningen. Han jobbet som fylkeslege i både Buskerud og Vestfold og som spesiallege i Helsedirektoratet på 80-tallet, under Torbjørn Mork.

Men selv om han likte legeyrket godt, ville han videre. Ferden gikk til Helsetilsynet, som assisterende direktør og siden 2002 har han altså vært helsedirektør i Helsedirektoratet.

Mest gøy når ikke alle er sinte
I jobben som helsedirektør føler han at han får være med å bety noe for mange.

- Det er et privilegium å ha denne jobben. Den er både morsom og utfordrende og gir meg en følelse av å gjøre noe meningsfullt hver eneste dag. Det å få være med på å potensielt gi bedre helse for folk, oppleves meget meningsfullt. I tillegg er få dager rutinepregede. Det aller beste er å være leder for mennesker som gjør en viktig jobb. Å besøke frivillige organisasjoner gir meg mye, dessuten liker jeg godt å holde foredrag innenfor helsetjenesten. Jeg liker også å snakke i offentlige rom og mest gøy er det selvsagt når ikke alle er sinte på oss, ler han.

Som leder er han opptatt av at de som jobber under ham har mening i arbeidet.

- Det er viktig at folk føler de gjør en nyttig jobb og vet hvilke arbeidsoppgaver de skal fylle. Det jeg kan gjøre er å forsikre alle om hvilke oppgaver de har, ved å organisere godt. I Helsedirektoratet blir du ikke nødvendigvis satt så stor pris på dersom du jobber mye overtid, men du blir honorert hvis du leverer godt.

- Også får du spørre de andre her på huset om lederstilen min, kanskje de har helt andre ting å si om meg, ler han godt.

Og når vi spør litt i gangene om hva slags leder Bjørn-Inge Larsen egentlig er får vi utelukkende positiv feedback. Et nøkkelord er «gode kommunikasjonsevner» i tillegg til «omsorgsfull og engasjert».

Divisjonsdirektør Cecilie Daae i Helsedirektoratet har for eksempel følgende karakteristikk å komme med;

- Bjørn-Inge er en sjelden kombinasjon av uredd og «statsmannsaktig» , altså en særdeles godt balanserende og ærlig toppbyråkrat med et oppriktig samfunnsmedisinsk engasjement, ikke bare nasjonalt men globalt. Han er av de få som lever som han prediker - altså følger alle helsedirektoratets gode livsstilsråd til punkt og prikke. Dessuten er han den eneste jeg vet om som har fått høye seertall under pandemien pga. utseende alene, det går rykter om at damer samlet seg foran tv for å se den på den pene helsedirektøren, men det kan selvsagt ha vært noe faglig interesse også.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Guro Holmene

Føler oss viktige
- Han forventer gode leveranser og styrer og veileder ved hjelp av sine gode kommunikative evner. I tillegg til å være kunnskapsrik selv, er han lyttende, tar ting kjapt og evner å benytte seg av innspill fra dem rundt han. Det gjør at vi føler at vi er viktige og ivrer etter å gjøre han enda bedre. Han er dessuten svært omsorgsfull og ivaretagende, sier kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossinè.

Andre vi snakker med beskriver han gjerne som tålmodig, på tross av at han har et meget tett program.

- Han er rett og slett en sjeldent anstendig fyr som behandler alle skikkelig – alle medarbeidere og alle han treffer. Han er den trygge klippen vi alle tyr til når vi ikke selv finner ut av flokene og som står så stødig og rolig fram på våre vegne at vi blir ulidelige stolte av å få jobbe i dette huset. Han har dessuten en helt grenseløs tålmodighet, og har alltid tid til våre usammenhengende og altfor lange redegjørelser om det ene og det andre, selv om han egentlig aldri har et sekund til overs.

Vi sitter på kontoret hans innerst i hjørnet, på toppen av Helsedirektoratets lokaler i Universitetsgata 2. Utsikten er rett og slett formidabel og Larsen byr på både kaffe og frukt. Det virker som han har all tid i verden, men vi vet at han har et tett program resten av dagen og skal rett i møte bare minutter etter at vår besøkelsestid er over.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Åserud, Lise

- Helt umenneskelig
Utad virker han som en rettferdig, engasjert og sympatisk mann som er vanskelig ikke å like.

Jobben som helsedirektør krever allikevel en del upopulære avgjørelser. Og det kan nok både være ensomt og blåse på toppen.

- For mange fremstår naturlig nok et nei til behandling som redder liv, som både grotesk og urimelig. Det kan jeg skjønne! For på mange måter er det jo helt umenneskelig. Allikevel er det slik at vi får en pengesum som skal fordeles. Denne må fordeles slik at den hjelper flest mulig, der det er mest alvorlig og der syke mennesker får mest igjen for behandlingen.

Både i Norge og Storbritannia er det nedsatt et prioriteringsråd som legger føringer for hvor det er «mest gunstig» å investere helsekronene, mens andre land ikke har et tilsvarende råd.

- Mitt budskap er at syke mennesker kan forvente viktig behandling, men pengene må brukes der vi får mest helse igjen, noe som vil si ved alvorlig sykdom. Kostnadene må stå i forhold til nytten og særlig kan dette være vanskelig innenfor kreftbehandling. Vi får stadig bedre og bedre medikamenter, men de er ofte for dyre.

Helsedirektøren sikter blant annet til kreftbehandlingene i millionklassen, som kan forlenge livet til kreftpasienter.

- Snart blir det lansert kreftmedisin mot prostatakreft som koster 1,1 millioner kroner og behandling som kan forlenge livet til pasienter med føflekkreft er allerede på markedet. Prislappen er på 800.000 kroner og man kan forvente et halvt års forlengelse av livet. Selv om disse medisinene overstiger grensen er det gode medikamenter, men tar man disse i bruk vil det bli mindre penger til, for eksempel rehabilitering. I Helsetjenesten møter vi stor forståelse for at ressursene må fordeles mellom pasientgrupper, men det er både krevende og belastende at så gode medikamenter er på markedet, uten at vi har nok penger til å ta de i bruk. I fremtiden vil vi også se mer av dette og det vil utfordre oss.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Guro Holmene

- Det er for dårlig
I forrige statsbudsjett trappet regjeringen opp kampen mot sigaretter og hele 19 millioner ble satt av til forebyggende arbeid.

- Det er helt nødvendig og det er utrolig viktig for folkehelsen sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding den gangen. Det syns Bjørn-Inge Larsen er godt brukte penger.

Les også: Ville du gjort dette mot barnet ditt?

- Vi ser at innenfor dette segmentet er politikerne villig til å bruke penger. Vi fører en aktiv tobakks- og alkoholpolitikk, noe som er vel og bra og viser seg å ha fungert på en god måte! Færre røyker og selv om alkoholkonsumet har gått noe opp så ligger vi fortsatt langt under nivået til de fleste land i Europa. Men fedmeepidemien blir glemt. Her har det gått feil vei og det er frustrerende!

Overvekt og fysisk aktivitet er en av hjertesakene til Larsen og engasjementet her er stort.

- Vi må forby markedsføring av usunne varer mot barn, i tillegg til å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Til nå har vi tiltak som nøkkelhullsmerking og informasjon tilgjengelig om verdien av fysisk aktivitet. Jeg mener vi må være mye tøffere og for eksempel ha mer gym i skolen. Jeg ønsker et taktskifte og syns det er synd at vi lar folk bli overvektige. Denne kampen går alt for sakte og det skjer lite. Det blir jeg frustrert av, ivrer han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Guro Holmene

- Forskjellene øker
Ferske undersøkelser viser at de forskjellene øker i den norske befolkningen hva kommer til kosthold og fysisk aktivitet. dette er en alvorlig utvikling dersom den ikke blir tatt på alvor. USA er for eksempel et land der man ser hvor galt det kan gå dersom det ikke legges føringer.

- Hvordan kan vi i Norge bekjempe at klasseskillene ikke blir større enn de allerede er?

- Vi opplever at de sosiale forskjellene i helse og helseatferd fortsatt ikke blir tatt helt på alvor. Konsekvensen er at forskjellene øker og at for eksempel fedmeepidemien får stadig mer alvorlige dimensjoner. Fedmeepidemien og inaktivitet rammer ulikt slik som tobakksepidemien har gjort tidligere. Ulikheten må bekjempes bredt og på flere fronter. På tobakksområdet har vi vært villig til å bruke kraftige virkemidler, og vi har langt på vei lyktes. Hvis vi skal stoppe fedmeepidemien og få til mer aktivitet må vi også tørre å bruke for eksempel prisvirkemiddelet. Jeg kan ikke se at det skal være noe stort problem å kryss-subsidiere slik at sunn mat blir billigere og usunn mat blir dyrere. Jeg tror det er tiltak som de fleste ser logikken i, og jeg tror folk gjerne vil ha den drahjelpen for at de sunne valgene også skal bli de enkle valgene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.