Friske meninger

- Vindturbiner handler om profitt - ikke klima og miljø

Johan Lavik er svært skeptisk til vindkraft-utbyggingen her til lands. - Norge trenger per i dag ikke mer kraft. Vi har allerede overproduksjon. Hvis målet er å kutte ned på fossilt brennstoff i Norge så er det andre tiltak som vil være mye mer treffsikre, skriver han i dette innlegget. Foto: Bjørn Sigurdsøn NTB / Scanpix og privat. 

Johan Lavik er svært skeptisk til vindkraft-utbyggingen her til lands. - Norge trenger per i dag ikke mer kraft. Vi har allerede overproduksjon. Hvis målet er å kutte ned på fossilt brennstoff i Norge så er det andre tiltak som vil være mye mer treffsikre, skriver han i dette innlegget. Foto: Bjørn Sigurdsøn NTB / Scanpix og privat. 

Rødt er i mot vindturbiner på land slik de er i dag. Det er snakk om turbiner på opp til 250 meter i høyden - ikke små møller man bruker til å kverne korn.

Av Johan Lavik, Rødt Bergen

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) ramme for vindturbiner handler om profitt, ikke klima og miljø. Rødt åpner for maks to vindturbiner per NVE-område.

I et intervju gjort av Teknisk Ukeblad i novemeber 2018 uttalte Anne Vera Skrivarhaug, direktør i energiavdelingen i NVE, følgende:

«[...] NVE forventer at kostnadene for vindkraft kommer til å synke videre, og at det for utbyggere vil fortsette å være attraktivt å bygge vindkraftprosjekter i Norge selv uten elsertifikater. NVEs kraftmarkedsanalayse fra 2017 viser at kraftprisene kan øke fremover, og dette vil i så fall bidra positivt til vindkraftens lønnsomhet. [...] Norge har svært gode vindressurser og dette kombinert med teknologiutvikling gjør at norske vindkraftprosjekter nå har den laveste energikostnaden basert på levetiden [...].»

Profitt - og ingenting annet

Direktørens utsagn vitner om at NVEs forslag om å etablere vindturbiner ikke har noe med klima og miljø å gjøre. Dette handler om profitt og ingenting annet.

Vindkraft-prosjektene det er snakk om er ikke en gang norske vindturbiner. De produseres utenlandsk med skyhøye CO2-utslipp. For ikke å snakke om CO2-avtrykket på grunn av milevis med annleggsvei.

Påstanden om at vi har den laveste energikostnaden basert på levetid er morsom.

Vindturbinenes levetid er normalt bare 20 år. Det står ingenting i kontraktene om håndtering av vindturbinene etter at levetiden er slutt. Ingenting. Dette kommer til å bli en stor belastning for nærmiljøet og kommuneøkonomien. Er disse framtidige ulempene og utgiftene med i levetid og effektivitetsberegningene?

Vindprosjektene kommer til å slå tilbake som et lyn, og de eneste som ender opp med fortjeneste er de private selskapene som er involvert.

Dette poengterte Dagens Næringsliv (23.5.2019). I denne artikkelen går det klart frem at NVEs planer handler om å benytte EUs kvotesystem, hvor det akkurat nå er masse penger å hente innen vindturbiner. Dette markedet er borte om noen år. Det er derfor det for tiden masseproduseres vindturbiner, ingen annen grunn.

Det er tyske, østerrikske og sveitsiske energifond som står bak disse vindturbinene.

Norge har overproduksjon av kraft

Norge trenger per i dag ikke mer kraft. Vi har allerede overproduksjon. Hvis målet er å kutte ned på fossilt brennstoff i Norge så er det andre tiltak som vil være mye mer treffsikre:

Varmepumper, etterisolering og varmegjenvinning, sammen med oppgradering av Norges vannkraftanlegg vil gi 50 prosent mer kraft enn all konsensjonsgitt vindkraft hos NVE, ifølge tall fra ENOVA og NTNU.

Men Norges selvforsyning på fornybar kraft spiller egentlig ingen rolle for NVE, for kraften fra disse vindturbinene skal ikke brukes innenlands uansett. Den skal til Tyskland, Storbritania også videre gjennom nye utenlandskabler, med minst 15 prosent tap på veien.

Dette er energisløsing.

Norge kan hjelpe

Norge kan hjelpe Europa med å produsere fornybar kraft på andre måter, for eksempel gjennom verdens beste solcellepanel - en teknologi vi allerede besitter. Norsun i Årdal lager verdens mest avanserte wafer-plater som brukes i solcellepaneler.

Norge var det første landet i verden som fikk til slukket fakkel. Dette ble gjort på Gullfaks hvor Equinor er operatør. For oss i Bergen er det en kort bybanetur til Sandsli som skal til for å lære om verdensledende teknologi.

Equinor sitt faklings-system burde videreformidles til all petroleumsindustri i verden.
Slukket fakkel vil få ned CO2-utslippet kraftig, samtidig som gassen som da ikke fyres for kråkene vil kunne brukes til nyttig energi.

Litt mer om gass

Norge leverer omkring 25 prosent av Europa sin gass. Faktum er at dersom naturgass blir brukt til å erstatte kull i kraftverk i Europa, og verden forøvrig, ville CO2-utslippet bli redusert med opp mot 30 prosent. Sammen med CO2-fangst er dette per dags dato de beste løsningene, på kort sikt, for å nå klimamålene.

De beste løsningene drives ikke frem av profitt. De finner man i fellesskap.

Innlegget ble først publisert på Spartakus.no. Nettavisen har fått tillatelse til å publisere innlegget.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.