*Nettavisen* Nyheter.

– Folket ville hatt det bedre uten oljen

Foto: Mathiesen, Tor Erik H. (NTB scanpix)

Prisvinneren er ikke glad for den afrikanske oljen.

02.11.12 15:42

Folk i Nigeria ville hatt det bedre uten oljen. Den har ført til forurensning og ødeleggelser som nærmest kan beskrives som folkemord, sier årets Raftopris-vinner, Nnimmo Bassey.

Søndag mottar han Raftoprisen 2012 i Bergen for sin kamp for menneskerettigheter og miljøet i hjemlandet.

Gjennom mer enn 20 år har han ledet den nigerianske miljøorganisasjonen Environmental Rights Action (ERA). Han er også styreleder for organisasjonen Friends of the Earth. Det er et nettverk med medlemsorganisasjoner i 77 land. I Norge er Naturvernforbundet medlem.

Mest lest på Nettavisen:

– Rikere uten olje
– Nigeria var et rikt land fram til 1960-1970-årene. Oljen har brakt store penger til Nigeria. Men pengene har ikke kommet folket til gode. Noen få har blitt svært rike. Pengene brukes ikke produktivt. Oljen går i rørledninger ut av landet, og pengene går til bankkontoene til de rike, sier Bassey.

Han er ikke i tvil om at flertallet i landet ville hatt det bedre uten oljen. Det skyldes ikke minst den voldsomme forurensningen som oljevirksomheten har brakt med seg og som han og ERA kjemper mot.

– Det eneste folk får igjen for oljevirksomheten er forurensningen. I de oljerike områdene i Nigerdeltaet har olje ført til at elver er så forurenset at fiskingen, som lokalbefolkningen levde av, er blitt svært vanskelig. Også jordbruket er ødelagt i disse områdene.

– Folkemord
– Vi har et oljeutslipp hver dag i Nigeria. Folk er vant til dette, de kan ikke gjøre noe annet enn å lete etter måter å overleve på. De må drikke vannet fra forurensede elver, giftig vann. De har ikke noe alternativ. Det oljeselskapene gjør i Nigeria, er miljøødeleggelse. Det kan best beskrives som folkemord, sier Bassey.

Han har gjennom årene mottatt en rekke priser både på vegne av organisasjonen ERA og seg selv.

– Men Raftoprisen betyr mye for meg. Den viser klart at grunnleggende rettigheter som rett til helse, mat og vann er knyttet sammen med menneskerettighetene. Når menneskenes levegrunnlag blir forurenset, slik det skjer i Nigeria og mange andre steder, blir grunnlaget for menneskenes liv ødelagt.

Norge kan gjøre mer
Bassey har besøkt Norge en rekke ganger. Allerede i 1998 fikk ERA Sofieprisen, og han kom til Oslo for å motta den.

Gjennom samarbeidet med Naturvernforbundet har han blitt kjent med oljevirksomheten som drives i Norge. Han har deltatt i protesten mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

Han har tidligere kritisert Norge for å gjøre for lite med klimautslippene. I en samtale med NTB roser han Norge for at landet har latt oljerikdommen komme innbyggerne til gode. Han forventer imidlertid at et rikt land som Norge skal gjøre mer både innenlands og globalt.

– Ved å redusere utslippene hjemme til et bærekraftig nivå og samtidig slutte å ekspandere oljesektoren vil det sende et sterkt signal til andre rike land, sier Bassey. Han legger til at vi er kommet til slutten på oljealderen. Framtiden er å satse på fornybar energi.

Farlig arbeid
Norge bør også sette av en andel på budsjettet sitt til klimafondet som ble vedtatt på FN-konferansen i Durban i fjor, mener Bassey.

– Det er et fond uten penger, så ved å gjøre det kan Norge utfordre andre rike land til å gjøre det samme. Ellers blir det bare prat og lite handling.

I likhet med de fleste tidligere vinnerne av Raftoprisen driver Bassey et arbeid som kan være farlig for ham personlig. To ganger er han fengslet, og Nigeria er fortsatt ikke noe trygt land for dem som slåss for menneskerettigheter og miljøet.

– Jeg startet kampen den gang Nigeria var et militærdiktatur. Den gang var det farlig å være menneskerettighetsaktivist. Mange ble drept, og lokalsamfunn som protesterte mot forurensningen ble angrepet av militære styrker.

– På noen måter er det bedre i dag. Det er lettere å overvåke det som skjer, og lettere å bringe ut informasjon. Myndighetene kommer ikke straks og truer med fengsel hvis noen protesterer. Det er en forskjell. Men vi har ikke frihet – uhuru, som vi sier i Afrika, fastslår Raftopris-vinneren. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.