*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

- Hvorfor skal norsk natur bli rasert fordi Tyskland trenger strøm?

Gjesteredaktør Mímir Kristjánsson:

 

DAGENS GJESTEREDAKTØR: Mímir Kristjánsson fra Rødt er klar for dagens oppgaver som agenda-settende redaktør i Nettavisen. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Vi elsker naturen vår i Norge. Verden elsker naturen vår. Vi må ta vare på Norge - og ikke herje med naturen fordi Europa trenger strøm, skriver dagens gjesteredaktør.

Av Mímir Kristjánsson, ordførerkandidat for Rødt i Stavanger, er dagens gjesteredaktør i Nettavisen

Å gå en tur blant knausene i Dalane sør i Rogaland, i fjellet i Sirdal på grensen til Vest-Agder, eller på Fosen-halvøya - det er blant de råeste naturopplevelsene i verden.

Men politikerne våre ødelegger naturen vår. Bit for bit erstatter vi de urørte naturlandskapene våre med vindmølleparker. Men det blir helt feil å kalle det «parker». For det vi snakker om er slett ikke parker, det er store industriområder. Det er hundrevis av kilometer med vei, i tidligere uberørte områder. Det er 250 meter høye vindturbiner som skal smelles opp i de vakreste landskapene i verden.

Skal Norge være en av del av klimaløsningen i verden må vi bevare vårt fremste fortrinn - billig, grønn kraft

Den store klimabløffen

Hvorfor bygger vi disse vindmøllene? Politikerne sier at vi må redde klima. Makan til klimabløff har jeg aldri hørt om før! Norge har 98 prosent fornybar strøm fra før. Vi har vannkraft, og vi kan oppgradere de eksisterende vannkraftanleggene. Selv om samfunnet vårt skal elektrifiseres, er det på ingen måte vanskelig å se for seg at vannkraft og flytende havvind skal kunne dekke våre energibehov.

«Europas grønne batteri»

Men vi raserer ikke norsk natur fordi Norge trenger strøm. Vi raserer norsk natur fordi Europa trenger strøm. Strategien til politikerne er å gjøre oss til «Europas grønne batteri». Om dette er det mange ting å si. Blant annet at vi ikke bør basere oss på en strategi som gjør oss til råvareprodusent igjen.

Skal vi ikke bruke strømmen vår langs kysten - i smelteverkene og i annen kraftkrevende industri – framfor å sende den til England og Tyskland? Norges fremste industripolitiske konkurransefortrinn er lave strømpriser.

Men dagens politikere vil importere europeiske strømpriser til Norge, og dermed utkonkurrere industri hvor det jobber titusenvis av mennesker.

Verdenes reneste kraftkrevende industri

Norsk kraftkrevende industri er verdens reineste. Det hjelper verdens klima ingenting om det legges ned smelteverk i Årdal og opprettes nye klimafiendtlige industribedrifter i Kina eller Australia i stedet. Skal Norge være en av del av klimaløsningen i verden må vi bevare vårt fremste fortrinn - billig, grønn kraft.

Sats på havvind

Det er ikke vanskelig å forstå hvordan Norge skal gjennomføre et grønt skifte. Det skjer gjennom at vi bygger ut havvind. Flytende havvind kan bli et industrieventyr for Norge, verdt flere titalls milliarder kroner i investeringer hvert eneste år.

Ikke bare fordi vi kan bygge flytende havvind i Nordsjøen, men også fordi norskproduserte havvind-anlegg kan taues fra norske verft og monteres utenfor kysten av Sør-Korea, Japan, California og New York. Dette er en teknologi Norge er verdensledende på. Vindturbinene på land produseres derimot i utlandet, før de taues på svingete og små norske veier opp til parkene hvor de skal stå.

- Det blåser i hele Europa

Viktigst av alt: Det nytter ikke redde klima om man må redusere naturen.

Det er ingen hensikt at Norge skal rasere vår flotte natur for å forsyne Europa med strøm. Tro det eller ei - det blåser i Tyskland også! Det blåser i Frankrike, i England, i Spania og Italia. Det gir ingen mening at Norge, som allerede har nesten hundre prosent fornybar energi, skal ta denne kostnaden.

Vi løser gjerne Europas klimaproblemer. Men da gjør vi det som Europas verft gjennom flytende havvind, ikke gjennom å rasere norsk natur gjennom vindturbiner på land.

Rødt sier nei til alle nye vindparker på land, og det bør alle ansvarlige partier også gjøre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.