– Oljen kan bli vår ulykke

Gullet i Nordsjøen har dratt Norge til topps. Men hva når oljen tar slutt?

23.06.08 10:41

NA24 har i en miniserie den siste uken satt søkelys på økonomien til de nordiske landene. I denne siste artikkelen vil vi se på Norges utfordringer i tiden fremover.

NA24 - din næringslivsavis.

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken er ikke udelt positivt når han blir bedt om å si hva han tror venter etter oljeeventyret.

– Våre nærmeste naboland klarer seg godt. Er det noe som tilsier at vi ikke skal gjøre det samme, spør Mork retorisk, før han selv svarer:

– Ja, det er det. Vi har en formue som vi kan lene oss tilbake på. Det kan bli vår ulykke.

Hva vet du om Norden? Test dine kunnskaper i denne quizen.

Vil bygge videre på oljeteknologien
Sosiologiprofessor og tidligere utdanningsminister, Gudmund Hernes, mener vi allerede i dag må forberede oss på livet etter oljen.

– Dersom vi skal beholde posisjonen som ett av de rikeste landene, må vi kunne måle oss med det andre skaper på alle områder. Laurbær må ikke brukes til å hvile, men til å spore, sier Hernes.

– Det er nå vi må bygge opp alternativene til det vi allerede gjør. Dette må delvis gjøres ved å bygge på det vi alt har, for eksempel teknologiene som er utviklet gjennom oljealderen.


- Det eneste permanente er endringene, sier tidligere utdanningsminister, Gudmund Hernes. Foto: Scanpix

Stor pengebinge
Siden de første overføringene i 1996, har det som i dag heter Statens pensjonsfond – Utland, populært kalt oljefondet, vokst til nærmere 2000 milliarder kroner.

På grunn av handlingsregelens oppbygging, ville ikke størrelsen på oljefondet blitt redusert vesentlig dersom oljen tok slutt i morgen. Bakgrunnen for det, er at regelen tilsier at bare fire prosent av fondet kan brukes hvert år.

– Folk må tilpasse seg
Ettersom atskillige millioner kroner tilføres fondet årlig, har handlingsregelen ført til at vi hvert år har kunnet bruke stadig mer penger.

Dersom oljen skulle ta slutt i morgen, ville vi ikke lenger kunne fortsette å øke pengebruken med hjemmel i handlingsregelen.

Økonomiprofessor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole mener frafallet av nye tilføringer til oljefondet vil få store ringvirkninger for norsk økonomi.

– Folk må tilpasse seg et nytt og lavere inntektsnivå. Det kan også få konsekvenser for boligprisene, sier han.

Når inntektene fra petroleumsvirksomheten tar slutt, kan bakrusen bli tøffere for noen enn for andre.

– Det vil ramme regionene veldig ulikt. Spesielt Rogalandsregionen vil bli rammet hardt, sier Schjelderup.

Må finne nye nisjer
Dersom vi skal opprettholde dagens levestandard, kan vi ikke konkurrere på rå arbeidskraft, mener Mork.

– Det er ingen grunn til å betale nordmenn mer enn andre. Vi må som andre vestlige land finne våre kunnskapsbaserte nisjer, sier Mork.

Sjeføkonomen viser til Tyskland som er blitt god på kapitalvarer og presisjonsinstrumenter, og Finland og Sverige som er gode på avansert teknologi innen it- og telekom.


NHH-professor Guttorm Schjelderup

Kan være slutt om 40 år
Mork mener det er nærmest umulig å si nå hvilke bransjer Norge vil hevde seg i når oljen i verden ifølge estimater fra oljeselskapet BP vil ta slutt om 40-50 år.

– Det sikreste vi kan gjøre er å opprettholde en generell kompetanse. Til det trenger vi et utdanningssystem som gir kunnskap og oppmuntrer til selvstendig tenkning, sier Mork.

Mork får støtte av Hernes:

– Av alle våre nasjonale ressurser, vil trenet forstand og evne til innovasjon bli de mest avgjørende. Vi må forberede oss på alternative fremtider ved å bygge kompetanse som kan brukes i flere retninger, sier den tidligere utdanningsministeren.

– Stor finanspolitisk utfordring
– Omstillingsevne er veldig viktig. Norge har tradisjonelt vært flink på omstilling. Ved å ikke vedta politiske systemer som segmenterer næringsstrukturen, kan man legge til rette for god omstillingsevne, sier Schjelderup.

Ifølge økonomiprofessoren må norsk finanspolitikk endres kraftig når oljeinntektene stopper opp:

– Vi har en altfor rundhåndet bruk av penger. Norge gir ut penger til særskilte grupper som ikke noe annet land er i nærheten av. Vi vil bli nødt til å stramme inn. Det blir en stor finanspolitisk utfordring å sette tæring etter næring.

– Mindre til jordbruk, mer til læring
Den enorme pengerikdommen fører blant annet til at jordbruket årlig mottar gigantiske summer fra staten.

– Jordbruksstøtten savner sidestykke sammenlignet med de andre skandinaviske landene, sier Schjelderup.

Mens jordbruket bør få mindre, mener Schjelderup at andre grupper må få mer dersom Norge skal klare å hevde seg i en kunnskapsbasert økonomi.

– Vi må lønne lærerne skikkelig. Grunnskole- og universitetssystemet må bli mer attraktivt å jobbe i.

Hva vet du om Norden? Test dine kunnskaper i denne quizen.

På forskningsbunnen
Norge bruker i særklasse minst penger på forskning i Norden, målt både i forhold til innbyggertall og bruttonasjonalprodukt.

– Det er et paradoks at vi med vår finansielle rikdom ikke utnytter de mulighetene vi har til å trekke opp forskningsinnsatsen, sa administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet til NA24 tidligere denne uken .

– Alt kan forspilles
Hernes tror likevel man om femti år vil se med forholdsvis milde øyne på oljealderen vi i dag er midt inne i:

– Det viktigste er at vi har hatt vett til å konvertere en naturressurs - olje - til ulike former for kapital: Både finansielle reserver ved oljefondet, og human kapital som kompetanse. Og ikke minst sosial kapital ved de sosiale ordningene vi har som har bygget likhet og tillit. Men alt kan forspilles ganske fort, advarer Hernes.

Her kan du lese alle artiklene i NA24s miniserie om nordisk økonomi:
Del I:Vi er best i verden
Del II:Det enorme comebacket
Del III: Norsk jakt på Sverige
Del IV:Derfor er vi rikest
Del V:– Oljen kan bli vår ulykke

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag