*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

- Regjeringen stiller opp for kommunene

Svarer Manifest Tankesmie:

Nikolai Astrup og Stine Hjerpbakk.

Nikolai Astrup (H) mener Stine Hjerpbakk i Manifest Tankesmie er for lite nyansert i sin kritikk av regjeringens korona-håndtering av norske kommuner. Foto: Espen Teigen/Yngve Mandal Svendsen (Nettavisen/Manifest Tankesmie)

Fem punkter viser at regjeringen ikke har glemt kommunene i koronakrisen, fremkommer det i denne kommentaren fra kommunalministeren.

Av Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H)

Kommunesektoren opplever både store merutgifter og betydelige mindreinntekter som følge av koronakrisen.

Hyppigere renhold, økt bemanning, mer overtid og store medisinske innkjøp fører til økte utgifter på rundt 3,6 milliarder kroner i 2020.

Tøffe tak

Bortfall av brukerbetaling i barnehage, SFO og kollektivtrafikk fører til om lag 5,5 milliarder kroner i mindreinntekter.

Les også: Alt om revidert nasjonalbudsjett 2020 - vil bruke 419,6 oljemilliarder

I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem denne uken, fremkommer det også at forventede skatteinntekter i kommunesektoren er nedjustert med hele 5,3 milliarder kroner i 2020.

Manglende nyanser

I et innlegg i Nettavisen 9. mai advarer Stine Hjerpbakk mot at regjeringen skal gi enorme krisepakker til næringslivet, mens kommunesektoren må lide. Hun hevder at kommunebudsjettene viser blodrøde tall. Det er ingen tvil om at mange kommuner og fylkeskommuner er hardt rammet av koronakrisen. Men det er behov for å nyansere bildet noe.

Dette er saken: Erna Solbergs janusansikt

For det første stiller regjeringen opp for kommunene. Vi har, helt siden koronakrisen startet, vært helt tydelige på at vi skal kompensere kommunesektoren for utgifter og mindreinntekter knyttet til korona, og vi gjør det vi kan for å bremse de negative virkningene av pandemien. De siste ukene har vi innført økonomiske tiltak for å sikre jobb og inntekt for den enkelte, og for å hjelpe kommunene til å levere gode tjenester til innbyggerne sine.

Kommunesektoren har så langt fått overført hele 6,5 milliarder kroner.

Grunnlaget for å ta hverdagen tilbake

I revidert nasjonalbudsjett legger vi grunnlaget for å ta hverdagen tilbake. Vi prioriterer sykehusene, fastlegene og tjenester til sårbare barn som trenger ekstra oppfølging. I tillegg foreslår vi å styrke kommunesektoren ytterligere med 2,1 milliarder kroner. I kommuneproposisjonen for 2021 legger vi opp til en realvekst i de frie inntektene på opp mot 2,4 milliarder kroner.

For det andre er det meningsløst å sette opp et kunstig skille mellom krisepakkene som er rettet mot næringslivet og krisepakkene som er rettet mot kommunesektoren.

Næringslivet består jo av små og mellomstore bedrifter som leverer varer og tjenester til kommunens innbyggere, som yter tjenester på vegne av kommunene, og som betaler skatt til og finansierer driften i kommunene.

Les også: Økonomien kollapser - rører ikke u-hjelpen: Full splid mellom gamle venner

Man kan derfor si at alle krisepakker rettet mot næringslivet også er en krisepakke rettet mot kommunesektoren. Forskjellen er bare at mange bedrifter står på randen av konkurs, mens staten kompenserer kommunene slik at de kan levere gode tjenester både under og etter krisen.

- Ingen likviditetskrise

For det tredje er det ingen likviditetskrise i norske kommuner.

Regjeringen har gjennom mange år vært opptatt av at kommunene skal ha en god og forutsigbar kommuneøkonomi. Vi har styrket kommunesektoren med anslagsvis 35 milliarder kroner gjennom de siste årene, satt kommunene i stand til å satse på barnehager, skole og eldreomsorg - og bidratt til at rekordfå kommuner står på ROBEK.

Kommuneøkonomien var rimelig solid ved inngangen til 2020. Kommunenes interesseorganisasjon KS bekrefter at det ikke er noen umiddelbar pengemangel i norske kommuner, men de er forståelig nok bekymret for hvordan situasjonen blir utover i året.

Det er stor usikkerhet knyttet til alle anslagene for hvordan kommuneøkonomien.

Derfor har jeg vært tydelig på at regjeringen fortløpende vil vurdere behovet for nye tiltak.

Les også: Regjeringen anslår hvor høy lønnsveksten bli i koronakrisen

For det fjerde er det noen plusser i regnestykket også. I revidert nasjonalbudsjett justeres anslagene for pris- og lønnsvekst i 2020, som viser at kommunesektorens utgifter kan reduseres med rundt 9,1 milliarder kroner som følge av lavere lønns- og prisvekst på varer og tjenester i år.

Redusert arbeidsgiveravgift

I tillegg legger vi opp til å redusere arbeidsgiveravgiften midlertidig, noe som innebærer en innsparing på om lag 2,2 milliarder kroner for kommunesektoren. Nye anslag for lønns- og prisvekst og kompenserende tiltak som så langt er foreslått, utgjør til sammen 19,9 milliarder kroner.

For det femte må vi velge treffsikre tiltak fremfor å pøse ut med penger.

KS` anslag viser at kommunene har tapt mellom 12,5 og 20 milliarder kroner på koronakrisen. Anslaget har et stort spenn, og skiller seg noe fra Finansdepartementets anslag. Vi vet også at det er forskjeller mellom kommunene, og at koronakrisen ikke er over.

Les også: Se og Hør-sjefen radbrekker NRK for blodrøde tall

Det er derfor for tidlig å si hva de endelige konsekvensene for kommunesektoren blir. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe sammen med KS som skal kartlegge hvilke konsekvenser koronakrisen har fått for kommuneøkonomien.

Innspill for ytterligere tiltak

Arbeidsgruppens innspill vil bli viktige for å vurdere ytterligere tiltak.

Arbeidsgruppen skal jobbe frem til våren 2021, noe som er viktig for å sikre at eventuelle nye tiltak blir treffsikre.

Gunnar Stavrum: Derfor bør alle offentlig ansatte få null i lønnsoppgjøret for koronaåret 2020

I ukene som har gått, har regjeringen nemlig prioritert å utbetale penger raskt i stedet for å finne ordninger som er hundre prosent treffsikre på de reelle utgiftene. I kommunesektoren betyr det at mesteparten av ekstrabevilgningene er fordelt basert på antall innbyggere.

Ved å gå grundig inn i tallene, kan vi sikre at eventuelle nye tiltak blir mer treffsikre fremover.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag