RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

-Sånn skal det ikke gjøres

Sist oppdatert:
En liten glipp gjorde at spinnakeren endte opp som flagg i masten. Se den flaue bildeserien!

Mannskapet om bord på «Susan» tabbet seg skikkelig ut under regattaen Huftarøy rundt.

Forholdene var perfekte, med frisk nordvestlig bris og praktvær. Men i stedet for å vise konkurrentene hekken under en splitter ny og lyseblå spinnaker, flagget vi udugeligheten vår for all verden.

Vi? Jepp, jeg var med på fadesen...

Monsterseil
«Susan» er en racingutstyrt First 40.7 som har vært ute i hardt vær tidligere. Da hun ble seilt hjem fra Kiel i februar 2006 blåste det opp til iskald sterk kuling over Skagerak. Men dette var første tur for «Susan» med spinnaker.

Vi gjorde to tabber.

Se bildeserien helt nederst!

Spinnakeren er et digert, tynt og lett trekantet seil. Det øverste hjørnet i trekanten er festet i toppen av masten. Fra de to nederste går det tau, skjøter, akterover til vinsjetromler. Spinnakere brukes bare når vinden kommer bakfra. Når vinden fyller seilet ser det ut som båten trekkes av gårde bak en diger ballong.

Det ser flott og imponerende ut, men spinnakeren er et monsterseil!

Tabbe nummer en
Den første tabben var å la det ene skjøtet gå på utsiden av rekkestøttene helt bak til vinsjen. Det fungerte greit da vi testet før start, men da hadde vi vinden rett bakfra. Da vi dro opp spinnakeren etter start blåste det litt skrått bakfra. Seilet sto over på babord side, og styrbord skjøte ble liggende mot rekkestøttene. Det er enorme krefter i en spinnaker. De bakerste rekkestøttene i syrefast stål bøyde seg som om de skulle vært sugerør.

Vi gjorde som man vanligvis gjør når noe må fikses i en seilbåt; gikk opp i vinden for å ta kraften ut av seilene. Det var tabbe nummer to.

... og nummer to
Spinnakeren svingte over på siden, og holdt på å legge båten flatt. På bildene som ble tatt av Silje Lepsøy fra dommerbåten ser du kjølen til «Susan»! Det vi skulle gjort var å falle av; seilt med vinden. Nå måtte vi slippe styrbord skjøte, og se seilet flagre som en lang, blå og flau vimpel fra toppen av masten.

Mager trøst
Vi fikk inn spinnakeren til slutt, og dro etter de andre båtene sørover. Håpløst langt etter.

Den eneste trøsten var at vi tok igjen en av båtene i klassen vår på det siste strekket inn mot mål, denne gangen med spinnakeren riktig satt.

Les mer om seiling på Nettavisens båtsider.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere