*Nettavisen* Nyheter.

10 år etter husker fortsatt Eldar (67) joggeskoen han fant i sanden

DRO TIL KATASTROFEOMRÅDET: 20. januar i 2005 reiste Eldar Vangen til Thailand for å hjelpe til i arbeidet med å identifisere nordmenn som omkom etter tsunamien som rammet hele Sørøst-Asia andre juledag 2004. Foto: Torstein Throndsen (Romerikes Blad)/Scanpix

For ti år siden reiste Eldar Vangen til Thailand for å identifisere døde menneskekropper.

26.12.14 21:20

(Romerikes Blad): – Min jobb var å ta DNA-prøver, og så måtte jeg forsøke å finne operasjonsarr eller tatoveringer. Det kan du identifisere folk med. Kroppene hadde ligget lenge i varmen, så det var nesten umulig å se hvilket kjønn det var, forteller 67 år gamle Eldar Vangen.

I dag var minnedagen for alle de som ble rammet av tsunamien i Sørøst-Asia andre juledag for ti år siden. Minnene fra identifiseringsarbeidet følger Vangen den dag i dag.

– Du kunne ikke se om det var en nordmann eller asiater, så vi måtte undersøke alle kroppene, fortsetter han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Minne: Uniformen som Eldar Vangen fra Sørumsand brukte da han identifiserte døde mennesker i Thailand for 10 år siden.Foto: Torstein S. Throndsen (Romerikes Blad)


20. januar i 2005 reiste Vangen til Thailand for å hjelpe til i arbeidet med å identifisere nordmenn som omkom etter tsunamien som rammet hele Sørøst-Asia andre juledag 2004. Over 220.000 mennesker omkom. 84 av dem var nordmenn.

To telefoner

Eldar Vangen dro til Thailand fordi han var seksjonsleder på rettsmedisin ved Rikshospitalet.

Han husker godt at han fikk en telefon av Torleiv Rognum, professor i rettsmedisin, da han var i juleselskap hos sønnen i Spydeberg andre juledag.

– Han ringte og spurte om utstyret vårt, så han fikk med seg alt sammen. De reiste nedover tidlig tredje juledag med Kripos og rettsodontologer, forteller Vangen.

Det gikk én uke før neste telefon.

– Jeg satt på toget på vei hjem fra jobb. På Svingen stasjon ringte Torleiv og spurte, «Eldar, kan du komme nedover?». Jeg fikk sjokk, sa at jeg måtte snakke med familien, og spurte om når han ville at jeg skulle komme. «Kan du komme i morgen?».

Stanken fulgte hjem

Etter tre ukers arbeid i Thailand reiste Vangen tilbake til Norge. Da han kom tilbake til Thailand 1. april for å jobbe videre, ble kona Jorun og datteren med ham. De besøkte tempelet hvor Eldar hadde arbeidet den første perioden.

– Så det er her den lukta på soverommet kommer fra, bemerket kona om dødsstanken som hadde fulgt med Vangen hjem til soverommet på Sørumsand.

– Stanken der nede var forferdelig. Det lå jo døde overalt, sier Vangen.

Joggeskoen i sanden

Men det er verken stanken av død og forråtnelse eller alle de ugjenkjennelige menneskekroppene som er det sterkeste minnet til Vangen fra arbeidet.

Fakta

Tsunamien i 2004

– Når vi kom i gang og jobbet, så gikk vi med skylapper, men du fikk jo med deg alle inntrykkene. Jeg gikk for meg selv på stranda en dag jeg hadde fri. Da så jeg en joggeskoen til et barn som var halvt nedgravd i sanden. Da er det klart at man begynner å tenke. Det er farlig den dag i dag å tenke på det, forteller Vangen.

– Hvordan har arbeidet med tsunamien forandret livet ditt?

– Du har det med deg hele tida. Du glemmer det aldri. På en måte, så er du ikke glad for at du var med på det, men du er stolt for at du bidro, svarer Vangen raskt.

Tsunamien ikke verst

Som han selv sier, Eldar Vangen har jobbet med døden i 40 år. Og da har han jobbet med noen av de mest brutale hendelsene i nyere norsk historie.

Den første saken han arbeidet med, var Orderud-saken i hans egen bygd. Han identifiserte lik etter Åsta-ulykken i 2000, da 67 mennesker omkom etter en togkollisjon i Østerdalen. Han jobbet også med Baneheia-saken i 2000, der to små jenter ble voldtatt og drept i Kristiansand. Han jobbet til og med frivillig en dag på Utøya, selv om han gikk på uføretrygd.

Klikk på bildet for å forstørre.

VOLDSOM: Ødeleggelsene etter tsunamibølgene var store i Thailand. Foto: Scanpix


Baneheia-saken plager ham mer enn tsunamien den dag i dag, men det var en helt annen sak som fikk ham til å gi seg. Som gjorde ham uføretrygded 62 år gammel.

– Jeg var med i en spesialgruppe på krybbedødsfall. Jeg ble ofte kalt ut på nattetid, gjerne fredager og lørdager. Å se mishandlede småbarn var verre enn det jeg opplevde i Thailand, sier Vangen, som understreker at han har det veldig bra nå.

– Når du snakker om både dette og tsunamien, så virker det ikke som det er likene, stanken eller døden i seg selv som plager deg?

– Døden er en naturlig ting. Det er konteksten som plager deg. Ingen er forskånet for døden. Man kan bli truffet når som helst og hvor som helst, sier Vangen.

Les flere saker på rb.no her!


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

HTML EMBED



Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.