Onsdag er det 100 dager siden stortingsvalget og det ble klart at Jonas Gahr Støre skulle bli ny statsminister.

Dermed måtte de borgerlige partiene tre av for å gi plass til det som skulle bli en regjering ledet av Støre, med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum med kontroll på pengesekken - avhengige av SV-leder Audun Lysbakken for å sikre flertall.

Vi har i denne anledning snakket med ledelsen i Høyre, Frp, Venstre og KrF for å få deres «dom» over høstens tumulter.

Vi stilte følgende spørsmål:

- Hvordan vil du oppsummere hans første etappe?

- Vi opplever en regjering som ikke leverer. I sak etter sak er de bakpå. Mens Frp allerede i august foreslo å fjerne elavgiften på strøm og senere har foreslått å fjerne moms og gi folk 4000 kroner i kontanthjelp før jul, ser vi en regjering som bare gir smuler til folket, mens staten håver inn 30-40 milliarder ekstra på skyhøye strømpriser. Frp har også foreslått å stoppe eksporten av strøm, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til Nettavisen.

- Støre har fått en mye vanskeligere start enn både han og vi hadde forutsett. Samtidig ble de tidlig i perioden så opptatte av Hurdalsplattformen at de ikke så at korona og høye strømpriser var i ferd med å utvikle seg til store kriser. De har likevel hatt god mulighet til å komme med løsninger til Stortinget. Det har de konsekvent ikke gjort før de har blitt utsatt for sterkt press fra opposisjonen, og flere av løsningene de har kommet med på strømpriser og på krisepakker til næringslivet og de ansatte i nedstengte næringer bærer preg av en regjering som er bakpå og var dårlig forberedt, sier Venstre-leder Guri Melby til Nettavisen.

- Det er vanskelig å se hva det politiske prosjektet er, og hva som er de viktigste svarene på de store utfordringene. De virker mer opptatt av å gjenopprette gamle fylkeskommuner, høyskoler og lensmannskontorer enn å peke fremover. I skolen er de mer opptatt av å avvikle lærernes nye karriereveier, svekke kravene til lærernes kompetanse og kutte i penger som skulle gått til å ta igjen tapt læring etter korona. Og i velferdspolitikken skal ikke lenge alle kloke hoder og varme hender få bidra, det er viktigere at det offentlige eier, sier nestleder i Høyre, Tina Bru, til Nettavisen.

– I det store og det hele syns jeg regjeringen har gjort en grei jobb, men det er utrolig skuffende at det første de prioriterte var å kutte i kontantstøtten som gir familier valgfrihet og i bistanden til verdens fattigste, midt i en global pandemi, sier KrF-leder Olaug Bollestad.

– Det har vært en mørkegrå skuffelse for alle som er opptatt av natur, klima og vårt felles livsgrunnlag for fremtiden. Vi sa før valget at han kom til å bli historisk uansett, enten som den første statsministeren som tok klima- og naturkrisen på alvor, eller som den siste som fomlet bort omstillingen mens det ennå var tid. Dessverre valgte han å fomle det bort, sier fungerende MDG-leder Kriss Rokkan Iversen.

Les også: Støre om Vedums snuoperasjon: - Modig

- Hva har vært mest positivt?

- At regjeringens manglende prioritering av å løse de store utfordringene har gitt Venstre stort rom for å markere oss med bedre klimapolitikk, bedre næringslivspolitikk og bedre krisehåndtering, mener Melby.

- Jeg har stor respekt for den krevende oppgaven det er å lede et land gjennom en krise som rammer oss både som storsamfunn, men også som enkeltmennesker. Du står i vanskelige avgjørelser hver dag, og en situasjon som dette krever lederskap og handlekraft. Det fine med norsk politikk er at det er det politiske løsningene vi er uenige om, ikke personene, sier Bru.

– Ap-Sp-regjeringen har tatt over roret i en veldig krevende tid med høye strømprisen og høyt smittetrykk. Som politiker, men mest av alt som tidligere intensivsykepleier, kjenner jeg selv godt til mange av dilemmaene som beslutningstakerne står i i møte med en ny oppblomstring av smitte. Mange hensyn skal balanseres, og det står stor respekt av dem som sitter med ansvaret for å løse den oppgaven, svarer Bollestad.

– Han har klart å snu en del av de mest usosiale kuttene til Solberg, som brillestøtte. Jeg mener også det må nevnes at han klarte å lande både i strømkrisen og i koronakrisen før jul, selv om det ikke var de aller beste løsningene, sier Rokkan Iversen.

Les også: Moxnes om Støre-løfte: - Er vel en mann som holder ord

- Hva har vært mest negativt?

- Regjeringen har økt skatter og avgifter kraftig. Mens de lovet det motsatte, opplever folk nå en hverdag hvor alt blir dyrere. Strømmen er rekorddyr, mens staten håver inn 30-40 milliarder. I høst har vis sett bensinpriser på 20 kroner literen og avgiftene på drivstoff øker mer under de rødgrønne neste år enn de har gjort på lenge. Matprisen skal øke og i tillegg opplever folk at renta stiger. Frp har foreslått både billigere strøm og billigere drivstoff, mens vanlige folk nå opplever en hverdag hvor alt blir dyrere, mener Listhaug.

- Pandemien forsøkte de å snakke vekk, før det plutselig smalt og vi spå en regjering som var skikkelig bakpå. I opposisjon var det ikke måte på hvordan Støre og Vedum kritiserte den forrige regjeringen. Nå ser vi en regjering som er minst like ille om ikke dårligere forberedt på å håndtere både smittesituasjonen og ikke minst komme med tiltak som kan hjelpe folk som frykter for jobbene sine, svarer Listhaug.

- At regjeringens sendrektighet på krisepakker for næringslivet gjør at mange går inn i jula med stor usikkerhet. I tillegg er jeg skuffet over at Støre foreløpig ikke har tatt imot muligheten til et bredt politisk forlik om en rusreform, men det håper jeg han vil vurdere å gjøre i vår, synes Melby.

- De har vært bakpå og nølende med å lande den viktigste støtteordningen for å unngå massepermitteringer, nemlig lønnsstøtteordningen. Etter press fra Høyre og partene i arbeidslivet satte SV og regjeringspartiene seg endelig ved forhandlingsbordet og kom til enighet i grevens tid. Hadde de hatt større åpenhet og vilje til samarbeid hadde vi unngått en hel del usikkerhet blant ansatte og bedrifter. Det er bra at ordningen er forbedret, men det gjenstår fortsatt å få fjernet kravet om at du enten må permittere alle eller ingen, sier Bru.

- Jeg ser ingen tegn til at Støre kommer til å sette i gang omstillingen bort fra olje, kutte utslippene vi vet må til for å halvere innen 2030, bevare naturen og sikre livsgrunnlaget for fremtiden. Snarere tvert imot: det blir full kjør i oljesektoren, utslippene ser ut til å bli høyere enn det Erna lovte, skogvernet er svekket, rovdyra skal bort, Fosendommen er i limbo og så videre. Det er for meg nesten vanskelig å tro det, men Støres prosjekt så langt ser gråere ut enn Ernas, sier Rokkan Iversen.

- Hva har – evntuelt – overrasket deg ved Støres lederevner underveis?

- Støre fremstår som en statsminister som er bakpå med å håndtere de utfordringene som oppstår. Det har ikke manglet på gode forslag fra Frp i opposisjon, mens regjeringen har få og dårligere løsninger som kommer alt for sent, sier Listhaug.

- Nå har ikke jeg den samme innsikten i Støres lederevner som jeg har i Erna Solbergs, men foreløpig har jeg opplevd han som en statsminister som har vært imøtekommende i Stortingssalen og debattene der. Dessverre ser vi at en regjering med SP har gitt en dårlig klimapolitikk, og at støtte fra SV gir en dårlig næringspolitikk med høyere skattenivå. Vi hadde gjerne sett bedre klimaløsninger, en god rusreform og en skattepolitikk som ikke straffer de som skal skape de grønne arbeidsplassene. Det hadde vært mulig å få til i Stortinget. Og ikke minst kunne han fått bedre krisetiltak som gjør at bedrifter og arbeidsfolk ikke rammes så hardt av smitteverntiltak som de gjør nå, sier Melby.

- Det ser ut som om han har blitt overkjørt av Vedum, og det overrasker meg at han ikke har lyttet mer til FN og miljøsiden i sitt eget parti, svarer Rokkan Iversen.