RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

11.654 asylsøknader så langt

Foto: Solum, Stian Lysberg (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Asylsøkerne strømmer til Norge i et antall vi ikke har sett siden 2002. Samtidig skyr de Danmark.

Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge er i ferd med å nå nye rekorder. Det skjer ett år etter at regjeringen innførte en rekke tiltak for å redusere asylankomstene, en innstramming SV tok dissens på. Per 1. august i år var det registrert 9900 søknader. Etter at august-tallene ble lagt fram mandag, er det registrert 11.654 asylsøknader. De fleste asylsøkerne så langt i år kommer fra Afghanistan. Eritrea og Somalia kommer på de neste plassene. Prognosene for 2009 er 18.000 søknader. I så fall kan vi overgå rekordåret 2002 da 17.480 flyktninger søkte asyl i Norge.

Se de ferske august-tallene her (UDI)

Seks ganger mer enn Danmark
Norge ligger fortsatt bak Sverige i antall registrerte asylsøknader, men foran land som Nederland, Belgia og Sveits. I forhold til Danmark, som utmerker seg med svært lave tall, hadde Norge seks ganger så mange asylsøkere i 2008.

Flere vil til Norden
I første halvår 2008 opplevde landene som tradisjonelt mottar flest asylsøkere i Vest-Europa uvanlig få søknader. Samtidig opplevde Sør-Europa og de nordiske landene en markant økning, blant annet en sterk økning i antallet enslige mindreårige asylsøkere, ifølge FNs høykommisær for flyktninger. I 2007 registrerte de nordiske landene mer enn 46.400 asylsøknader, en økning på 37 prosent fra 2006. Sverige tok i mot flest med 36.400 søknader. Samme år mottok Norge 6528 asylsøknader, altså 14 prosent av totalen i Norden. I år ligger det altså an til å bli nær en tredobling av dette tallet.

Kjenner ikke årsaken
Ekspertene strides om årsaken til den høye tilstrømmingen av asylsøkere til Norge.

Utlendingsdirektoratet, som håndhever norsk innvandrings- og flyktningepolitikk, sier det er vanskelig å gi et klart svar på hvorfor Norge nå opplever denne økningen og hvorfor vi får langt flere asylsøkere enn for eksempel Danmark. For å finne ut mer om årsakene til at asylsøkere velger Norge har de bestilt en forskningsrapport fra Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning. Den vil foreligge i løpet av høsten.

- Mange forhold spiller inn
- Det vi vet om årsaken til at asylsøkere velger bestemte land er at de er veldig sammensatte, sier avdelingsdirrektør Gry Aalde i Utlendingsdirektoratet til Nettavisen.

Hun peker på at mange forhold spiller inn, som hva asylsøkerne vet om landet, forhold i mottakerlandet, forhold i hjemland, aktuelle reiseruter, menneskesmugling og hva slags regelverk og praksis som gjelder.

Hun peker på at Danmark har gjennomført en betydelig innstramming i sin innvandringspolitikk og at det kan ha hatt betydning for det lave antallet asylsøknader der.

- Norge har vært høyt på banen internasjonalt når det gjelder menneskerettigheter, bistand og motstand mot krigen i Irak. Kan Norges omdømme internasjonalt spille inn?

- Det har jeg ikke grunnlag for å mene noe om, sier Aalde.

Hun sier forskningsrapporten de nå venter på blant annet skal belyse hvorfor asylsøkerne gjør de valgene de gjør.

- Vi ser fram til å få den rapporten, sier hun.

- Effektivt å være lite attraktiv
Samfunnsforsker Jan-Paul Brekke vil ikke røpe noe fra forskningsrapporten han nå arbeider med utover at årsakssammenhengene synes å være sammensatte. Han viser til en rapport han utarbeidet i 2004, «The Struggle for control». Denne studien viste blant annet at signalpolitikken er viktig. Det å framstå som et lite attraktivt sted for asylsøkere begrenser antallet asylsøkere, men kan selvsagt også ha sideeffekter man ikke ønsker.

Studien viste også at Danmarks innstramming i sin asylpolitikk i årene 2001-2002 bidro til å skyve mer av byrden over på de andre nordiske landene. Framfor alt viste studien at troen på politiske virkemidler for å begrense tilstrømmingen av asylsøkere var større i departementet som hadde ansvaret for dette området enn hos byråkratene i UDI. Hos sistnevnte mente man i større grad at forhold som lå utenfor Norges makt var avgjørende.

NOAS: - Mye psykologi
Generalsekretær Morten Tjessem i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier dette om hva han tror er årsaken til at så mange asylsøkere nå velger Norge.

- Det er ingen eksakt vitenskap dette, det går nok veldig mye på psykologi. Jeg tror det blant asylsøkere er en generell oppfatning om hvordan det er å leve i forskjellige land, og på velferd scorer jo Norge veldig høyt. Dessuten profilerer Norge seg på menneskerettigheter internasjonalt. Dette er forhold jeg tror virker inn, men som opplagt ligger utenfor asylpolitikken, sier Morten Tjessem til Nettavisen.

Han tror at det å gjennomføre returer av de som ikke får innvilget asyl er det virkemiddelet som i størst grad kan bidra til at færre søker asyl i Norge.

- Innvilgelsesprosenten i Norge er jo ikke spesielt høy, sier Tjessem.

Frp har tatt til orde for å internere asylsøkere i lukkede mottak. Et av partiets argumenter er at dette vil stoppe problemet med at asylsøkere som får avslag forsvinner.

Frp står alene om sitt forslag, og Morten Tjessem tror ikke det noen gang vil bli innført. Han peker på at det å søke asyl er en rett man har.

- Vi kan ikke godt fengsle folk fordi de ikke er ønsket. Det er muligens ikke rettslig umulig å holde id-løse asylsøkere i lukkede asylmottak, men moralsk sett er det ikke riktig. Mange blir fratatt passene sine av menneskesmuglere, og somaliere har ikke identifikasjonsdokumenter. Man kan ikke straffe folk på det grunnlaget. Jeg syns heller ikke noe om at folk som flykter fra krig og konflikter skal bli sperret inn. Jeg tror ikke vi får lukkede asylmottak i Norge uten at Frp får rent flertall, for ingen andre partier kan leve med å behandle folk på flukt på en sånn måte, sier Tjessem.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere