Gå til sidens hovedinnhold

16-åring i retten for knivstikking tre ganger på et drøyt år: - Skole og politi svikter

Den siste dommen mot gutten, endte med fengsel. Da hadde han gått til angrep med machete. - De blir sviktet av skole og politi, mener forsvarer.

På 13 måneder har den 16 år gamle gutten blitt dømt tre ganger. Sist gang ble han dømt med en annen gutt (17), som også er dømt tre ganger på et år. Begge guttene er en del av et ungdomsmiljø på Grønland og Tøyen i Oslo.

I den siste dommen mot ham, ble de dømt for angrep med machete. En stor type kniv som byrådsleder Raymond Johansen lenge har villet til livs, fordi det har blitt et vanlig våpen i visse miljøer. 17-åringen har anket fengselsdommen. 16-åringen har tatt dommen og ønsker å stoppe med det. Du kan lese mer om 16-åringens voldelige år lenger nede i saken.

Fra januar: Nå varsler regjeringen en bred satsing i kampen mot ungdomskriminaliteten

Begge guttene er norskfødte med somalisk bakgrunn. Begge er oppvokst i leiligheter på Tøyen/Grønland sammen med mor og flere søsken. Nettavisen kjenner til at flere av søsknene til guttene gjør det svært bra både i skole og ellers.

De to guttene er blant ungdommene som har gata som sin lekegrind, i en bydel der mange familier har anstrengt økonomi, og der andelen personer med annen kulturell bakgrunn er høy.

Les Nettavisens store serie om ungdomskriminalitet her.

Flere gutter i disse miljøene er blant gruppen ungdommer som Oslo-politiet tidligere definerte som gjengangere. Les: Unge kriminelle gjengangere: - Enten må vi la dem seile, ellers må samfunnet bruke mye mer penger på disse ungdommene

- Dette er ungdommer som kommer fra fattige familier, som bor trangt og hvor foreldrene ikke følger dem opp godt nok. Mange av dem har også opplevd vold i familien, sa byrådsleder i Oslo Raymond Johansen fra talerstolen på SaLTo-konferansen om Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo i 2018.

De to guttene er dømt for angrep med machete - en type kniv byråd Raymond Johansen vil ha forbud mot. Av dommen går det fram at han gikk rundt med den under klærne. Artikkel fortsetter under video.

- Svake i norsk

16-åringens forsvarer, Hilde Marie Ims, mener at hennes klient, og flere andre annengenerasjons innvandrere i samme situasjon (hun har vært forsvarer for flere unge gutter som har blitt straffeforfulgt for alvorlige forbrytelser), blir fulgt for dårlig opp i egen bydel av lokale myndigheter, skole og forebyggende hos politiet.

Vi skal komme tilbake til politi.

- Det slår meg ofte at norskkunnskapene til en del av disse ungdommene er for svak, hensyntatt alder. Mange mangler en del sentral begrepsforståelse og er påfallende ordfattige. De er født og oppvokst i Norge, gått på alminnelig skole og er allikevel svake i norsk, særlig skriftlig. Det er et stort tankekors, sier Ims.

- Dette skaper etter mitt syn et tidlig handikap. Ungdommene står dårligere rustet til også å hevde seg i andre sentrale fag, sier hun.

- Det er underlig at ikke barne- og ungdomsskolene i større grad fanger opp disse problemstillingene tidlig og styrker ungdommene i helt basal kunnskap.

- Mangler kulturforståelse

Ims sier også at fordi disse ungdommene som vokser opp i bydeler med svært høy andel av innbyggere med innvandrerbakgrunn, smeltedigler av etnisk mangfold, men hvor norsk etnisitet er en minoritet, så får ungdommene mindre daglig innflytelse av «norske» kjerneverdier og spilleregler.

- Det kan bli en klar ulempe i møte med storsamfunnet noe senere i tenårene, hvor forventningene til mestring skrus til i konkurranse med etnisk norsk ungdom, sier hun.

- Vi svikter disse ungdommene

- Etter mitt syn svikter vi disse ungdommene, som tidlig havner i risikosonen for ganske alvorlig kriminalitet. Det settes av for lite tverrfaglige ressurser til å kommunisere godt på tvers av ulik etnisitet og ikke minst med foreldrene. Det er viktig å få foreldrene med på laget.

- Barnevernstjenestene bør også gis betydelig mer ressurser, slik at man tidlig kan gå inn med hjelpetiltak til belastede familier, sier Ims.

Svake norskkunnskaper skaper utfordringer med læring og mestring i skolen. Tidligere har blant andre tidligere gangster Mikael Ali fortalt hvordan manglende mestring i skole eller på andre arenaer, er med å trekke dem til kriminalitet (en annen faktor er penger, som disse guttenes familier ofte har svært lite av).

Les egen sak: Eks-gangster får ungdom ut av gjengmiljøer: - Oppdager de hvor attraktivt det er, er det for seint

- Vi jobber på bred front

- Det jobbes på bred front med mange ulike tiltak også når det gjelder norskopplæring, sier Oslos byråd for arbeid integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (Ap), i et lengre svar til Nettavisen.

Vi har valgt å publisere store deler av svaret i en egen artikkel, slik at kommunen skal få vise bredden i arbeidet for bedre norskkunnskaper, bedre integrering, samt fortelle om det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet som gjøres.

- Bekymret

Hansen sier at bydeler med levekårsproblemer og en høyere andel beboere med språkutfordringer, også har en høyere andel ungdomskriminalitet. Å hjelpe disse gruppene til å lære bedre norsk, få jobb og få bedre økonomi, vil samtidig fjerne noen av risikofaktorene som gjør at ungdom begår kriminalitet.

Les også artikkel fra NA-serien om ungdomskriminalitet i Oslo, om hvordan barn i faresonen kan fanges opp allerede i barnehagen: Slik vil Oslo hjelpe barn som kan bli unge kriminelle

- Vi er bekymret for en liten gruppe unge som begår gjentatte lovbrudd. Disse står for nær halvparten av den registrerte kriminaliteten blant barn og ungdom i Oslo. Vi har sett en nedgang i ungdomskriminaliteten i 2020, men vi skal være forsiktige med å tolke det for positivt. Den kan være en effekt av pandemien, sier Hansen.

Les utfyllende kommentar fra kommunen her: Slik vil Oslo kommune bekjempe ungdomskriminaliteten

Kritiserer politiets taktikk for forebygging

- For disse ungdommene er gata deres lekegrind. Der opplever de en forskjellsbehandling av politiet ved belastende kontroller på gata. God dialog, som kunne ha vært der, utvikler seg til å bli dårlig. Tilliten er borte. Det blir tidlig en form for utenforskap. Det utvikler seg fort en «oss og de andre»- holdning.

Ims mener at politiet svikter i møtene med mange av disse guttene. Der politi som jobber forebyggende kunne ha blitt trygge kontaktpersoner, som gikk i konstruktiv dialog og med tydelig grensesetting, istedenfor utøver en kontroll som ungdommene opplever diskriminerende.

- Jeg har opplevd gjentatte ganger at politbetjentene med såkalt miljøkunnskap blir ført som vitner i retten for å «svartmale» den eller de ungdommen som sitter på tiltalebenken, og som da samme ettermiddag skal møte i arbeidet med forebygging i samme miljø. En slik fremgangsmåte får muligens frem et poeng i retten, men er lite egnet til å skape tillit mellom politiet og de angjeldende ungdommene. Hvis politiet tar mål av seg til å forhindre ny kriminalitet innenfor et gitt mijø lokalt, ha en reell mulighet til å arbeide forebyggende, så er en slik strategi kortsiktig og særdeles uklok, sier Ims.

Hun mener konsekvensen blir at ungdommene løper ved politiets tilstedeværelse, istedenfor å ta kontakt.

Eksgangster Mikael Ali mener at forholdet mellom politi og noen ungdomsmiljøer er så dårlig, at det kan gå virkelig galt hvis ikke politiet endrer taktikk.

Les også: Var i konflikt med politiet før brannbomben mot Stovner politistasjon ble kastet

Politiet er uenig

Politiinspektør Rune Solberg Swahn, som er leder Felles enhet for forebygging i Oslo Politidistrikt, er uenig i at noen politi ikke bør vitne mot disse ungdommene.

- Utspillet om at politiets vitnemål i retten ødelegger for god dialog med ungdom kan jeg forstå at kommer. Få, hvis noen, liker å høre andre beskrive i detalj hva en selv hevdes å har gjort galt.

- Å kalle på en endring der deler av politiet ikke kan anmelde straffbare forhold, eller vitne om det de erfarer i tjenesten, mener jeg er lite gjennomtenkt og uklokt, sier han.

- Jeg tror ikke det er et slikt politi samfunnet ønsker seg. Jeg tror de fleste har en forventning om at politiet både anmelder og vitner om straffbare forhold. Når ungdommer opplever at politiet fyller sin rolle som forventet, og i tillegg gjør det respektfullt, høflig og rettferdig, mener jeg at dette faktisk også kan styrke relasjonen mellom politiet og den enkelte ungdom, sier Swahn og forteller:

- Jobber med god dialog

- Noe av det jeg selv husker best fra tiden som operativ var en ung mann med bred erfaring fra kriminalitet. Han kom bort til meg og spurte: «Var det du som tok lillebroren min?» Jeg svarte «ja», og han sa: «Takk bror, det redda han da».

Swahn legger til at politiet etterstreber å være høflige, rettferdige, vise respekt og ha god dialog i møte med ungdom.

Les også: Riksadvokaten kartlegger ulovlig ransaking i narkosaker

- Alle som gjør operativ tjeneste trener på dette, og vi gir hverandre tilbakemeldinger om dette i det daglige. Vi snakker også med ungdommene selv om hvordan de opplever møtene med oss. «Oss og dem »-holdning og ubegrunnet forskjellsbehandling av like forhold ønsker vi oss ikke, sier han.

Sonet siden oktober

Den 16 år gamle gutten har sonet en tidligere dom siden oktober. I ungdomsfengslet har han fortsatt skolegangen og får gode karakter, skriver Oslo tingrett. Nå er han dømt til ytterligere seks måneder i fengsel (60 dager er gjort betinget). Han har vedtatt dommen.

- Min klient er en intelligent og talentfull ungdom med store iboende ressurser på mange plan. Han valgte selv å ikke anke dommene, men bruke tiden i ungdomsfengslet til fortsatt skolegang. Vi var enige om at det var klokt å gjøre.

- Jeg har store forhåpninger til at han har innsett alvoret, tatt et klart valg og fortsetter den lovende utviklingen. Han får nå svært gode tilbalemeldinger fra alle instanser. Faren er at fortiden i ungdomsmiljøet på Grønland/Tøyen innhenter ham, slik at han dras inn i ny kriminalitet, men jeg heier på han, sier Ims.

Knivstikking på Oslo S

16-åringens første dom var for et knivangrep i juli 2019. Han hadde nettopp fylt 15 år og var dermed over den kriminelle lavalderen. På Oslo S kom han i klammeri med en bekjent som var et par år eldre. Det endte med at han stakk kniven i skulderen på den eldre gutten. 15-åringen mente dengang at han handlet i nødverge, men ble ikke hørt av domstolen. I mars 2020 ble han dømt til betinget fengsel under forutsetning av at han skulle gjennomføre ungdomsoppfølging.

Voldsbølge på Grønland

I november 2020 var han tilbake i Oslo tingrett sammen med fem kamerater fra miljøet på Tøyen/Grønland.

Denne gangen ble han dømt en rekke hendelser begått under en voldsbølge på Grønland i mars 2020

Denne skrev Nettavisen og flere andre medier om voldsbølge på Grønland. Frp var ute og krevde sterkere tiltak.

Etter denne måneden på Grønland, ble 16-åringen dømt for:

  • Ved to tilfeller angrep han en gutt som hadde vitnet mot ham i den tidligere straffesaken (dommen ble avsagt 3. mars 2020). Ved et av tilfellene forsøkte han også å ta jakka hans. For dette ble han dømt for ran, og vold mot vitner i en straffesak.
  • Sammen med flere andre banket han opp en gutt ved Somalisk Jobb Klubb på Grønland. Han fikk blant annet nesebrudd og et kutt ved øye som måtte syes med to sting. Gutten ble også stukket med kniv i hånda og frastjålet airpods, belte og en lader.
  • Tyveri av en Louis Vuitton lue til 2.200 kroner fra en annen gutt på Max Burger på Tøyen.

Han ble nå dømt til ubetinget fengsel i ti måneder, samt åtte måneder betinget fengsel. Dette var en samledom med den han ble idømt i mars samme år.

Angrep med machete

Da 16-åringen møtte i retten i november, satt han allerede fengslet. Han ble pågrepet etter et machete-angrep i oktober. Det er dette han ble dømt for nå i april 2021.

Hendelsen skjedde altså i oktober 2020. Det var natt til lørdag og 16-åringen var på vei hjem sammen med en kamerat. Hele kvelden hadde han båret macheten innenfor klærne. Ved Tøyen senter møtte de en bekjent som de stoppet og snakket med.

Partene har forklart seg ulikt om hva som skjedde, men praten utviklet seg til å bli voldelig og 16-åringen tok fram sin machete og hogg gutten i armen to ganger. Ifølge sakkyndig var det snakk om kraftige hugg som kan gi offeret varige skader i armen.