USAs president Joe Biden nølte før han svarte fast og bestemt på spørsmålet fra en journalist torsdag kveld, om Putin hadde ambisjoner utover Ukraina. - Ja, svarte presidenten.
Biden sa også at USA «vil være involvert» dersom Putin beveger seg inn i et Nato-land.
USAs utenriksminister Anthony Blinken fikk et oppfølgingsspørsmål fra ABC News senere samme kveld.
- Om det er en mulighet for at Putin beveger seg utover Ukraina? Ja, det er sikkert en mulighet. Men det er noe veldig kraftfullt som står i veien for noe sånt. Det er noe vi kaller Natos artikkel 5. Det innebærer at et angrep på ett Nato-medlem, er et angrep på alle Natos medlemmer. Presidenten har vært veldig tydelig på at vi vil forsvare hver eneste tomme av Natos territorium. Jeg mener det er det kraftigste avskrekkingsmiddelet mot at Putin skal bevege seg utover Ukraina, sier Blinken til ABC News.
Les også: Huitfeldt: – Ikke tiden for dialog
Natos artikkel 5 har blitt anvendt kun én gang. Det var etter al-Qaidas angrep på USA i 2001 og den påfølgende koalisjonskrigen mot terrorgruppen i Afghanistan.
Ukraina er som kjent ikke Nato-medlem, og et angrep på Ukraina utløser dermed ikke artikkel 5.
200 norske soldater på Natos østflanke
For øyeblikket har Norge utplassert 150 norske soldater i Nato-landet Litauen, som tidligere var innlemmet i Sovjetunionen. I helgen sendes det en forsterkning med ytterligere 50-60 norske soldater. Soldatene tjenestegjør på en garnison som ligger en drøy ti timer lang kjøretur fra Kyiv, gjennom det Putin-vennlige regimet Hviterussland.
- Per februar 2022 har Norge et mekanisert infanterikompani fra Brigade nord på 150 soldater i EFP-operasjonen (Enhanced Forward Presence) i Litauen. Det er stasjonert i en litauisk garnison i Rukla, som ligger ni mil fra hovedstaden Vilnius, sier pressevakt i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), major Elisabeth Eikeland, til Nettavisen.
- De norske soldatene trener sammen med soldater fra Tyskland, Nederland, Belgia og Tsjekkia og selvfølgelig vertslandet Litauen. Vi har hatt norske soldater i Rukla siden 2017, sier Eikeland.
Les også: Krise for russiske milliardærer: Mistet 350 milliarder kroner på én dag
Enhanced Forward Presence
* Nato-operasjonen Enhanced Forward Presence er alliansens forsterkede militære nærvær i Baltikum og Polen. Tilstedeværelsen er et defensivt tiltak som understreker alliansens vilje til kollektivt forsvar.
* Enhanced Forward Presence er ikke definert som en internasjonal operasjon, men omtales på denne siden som annen internasjonal innsats.
* Beslutningen om å opprette Enhanced Forward Presence ble tatt under Nato-toppmøtet i Warszawa i juli 2016. Det ble besluttet at alliansen skulle forsterke sitt militære nærvær i Baltikum og Polen. De første styrkene var på plass i starten av 2017.
* Operasjonen består av fire multinasjonale bataljonsstridsgrupper som holder til i Latvia, Litauen, Estland og Polen. Bidragene går på rotasjon mellom alliansens medlemsland.
* Norge har bidratt i Enhanced Forward Presence siden våren 2017. I april 2017 kom et forparti til Rukla for å sørge for at alt var på plass til hovedstyrken var på plass i mai.
Kilde: Forsvaret
Forrige uke besluttet den norske regjeringen å sende en forsterkning til Litauen.
Fra og med søndag vil den norske styrken i Litauen utgjøre to mekaniserte infanteritropper og en stridsvogntropp.
- I tillegg har de sanitetspersonell, ildledere og ingeniører. Det er en robust styrke som inngår i den tyskledede multinasjonale bataljonstridsgruppen, sier Hærens talsperson, Eirik Skomedal, til Nettavisen.
- De er der på forespørsel fra Litauen. Alle de baltiske landene, inkludert Polen, har Nato-støtte. De er der for å vise at Nato forsvarer alle medlemsland og støtter opp om deres bekymring. De viser egentlig Natos vilje til kollektivt forsvar, sier han.
Les også: Frankrike: Putin vil fjerne Ukraina fra kartet
- Hva blir oppgaven deres om noe skulle skje?
- Det blir å forsvare Litauen og inngå i Litauens forsvarsplan, sier Skomedal.
- Å gå til krig mot Nato, er jo selvmord
Karsten Friis er seniorforsker ved Nupi med ekspertiseområder innen sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner og cybersikkerhet. Friis tror ikke Putin har militære ambisjoner utenfor Ukraina.
- Jeg tror ikke Putin har militære ambisjoner eller militær kapasitet utover Ukraina. Men hvis en snakker om cyberangrep, informasjonskampanjer, sabotasjer og forgiftninger, så vil det fortsette. Dette har vi allerede sett mye av. Jeg vil tolke uttalelsene fra Biden og Blinken som et ikke-militært domene, sier Friis til Nettavisen.
- Russland bruker allerede det de har av konvensjonelle styrker mot Ukraina. Forsvaret til Russland har ikke kapasitet til å føre krig på en front til. Og det å gå til krig mot Nato er jo selvmord. Jeg kan ikke forestille meg at russerne er så irrasjonelle. Dette handler også om en dypere konflikt mellom Vesten og dette regimet. Russland har lenge bedrevet ulike kampanjer for å drive splitt og hersk. Det så vi for eksempel under presidentvalget i USA i 2016 og forgiftningen av Sergej Skripal i Storbritannia i 2018, sier han.
Les også: - Ville vurdert å mobilisere heimevernet for å beskytte norske gassanlegg
- Tidenes mest varslede krig
Friis har ingen tro på at Putin skal kunne overraske verden med et angrep på et Nato-land som en forlengelse av Ukraina-krigen.
- Krigen i Ukraina så vi komme. Dette er tidenes mest varslede krig. Jeg har ikke sett noen indikasjoner eller lekket etterretningsmateriell om at Russland skal ha noen planer om å gjøre noe mot Nato-land, sier han.
Friis antar Russland er fullstendig klar over hva det vil innebære å gå til krig mot et Nato-land.
- Det er også derfor Nato forsterker østflanken for å vise veldig tydelig deres vilje til kollektivt forsvar. Nato har også igangsatt beredskapsplaner, som Stoltenberg sa i går, sånn at det ikke skal være noen tvil om dette, sier Friis.
Les også: Putin skremmer: - Har formulert seg på en måte som i verste fall kan antyde bruk av kjernevåpen
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg annonserte samme dag som invasjonen at alliansen iverksetter sine forsvarsplaner, noe som innebærer forsvarsmessige utplasseringer i Øst-Europa. Stoltenberg understrekte torsdag at utplasseringene ikke kan bli tolket som noen aggresjon mot Russland.
- Det gir våre militære ledere noen flere fullmakter innenfor politisk besluttede retningslinjer. De kan utplassere styrker der det er behov for det, sa Stoltenberg, ifølge NTB.
Norge hadde torsdag kveld foreløpig ikke fått noen henvendelse fra Nato om å bidra ytterligere med styrker i Nato. Men forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) sier Norge er beredt dersom en henvendelse skulle komme.
- Okkupasjonen kan pågå i årevis
- Hva tror du blir utfallet av krigen i Ukraina, Friis?
- Russland har ikke satt inn hovedstyrken sin ennå, så før eller senere vil ukrainske styrker tape, er jeg redd. Men en ting er å vinne en krig. Noe helt annet er å holde på et land etterpå hvor hele befolkningen er fiendtlig innstilt. Med mindre noe skjer, som at Kina griper inn og ber Russland stanse, eller at det blir et internt opprør i Russland - noe det ikke er noen indikasjon på - tror jeg Russland vil gjennomføre invasjonen.
- Hvor lenge kan denne krigen pågå?
- Det er vanskelig å si hvor lenge den første fasen med å vinne militært vil ta. Kanskje noen uker. Andre fase innebærer å holde på landet og eventuelt sette inn en Quisling-regjering. Men da er de helt avhengig av å ha russiske styrker stående der, akkurat som Quisling var avhengig av den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Denne fasen kan vare i årevis. Ukraina står veldig alene. De får lite hjelp fra andre land, sier Friis.
Fredag kveld ble det klart at Nato sender flere soldater til medlemslandene i Øst-Europa.