RUKLA, LITAUEN (Nettavisen): De norske soldatene holder til i Rukla leir ute på den litauiske landsbygda, omtrent ni mil unna hovedstaden Vilnius. Her har Norge hatt soldater stasjonert siden 2017, som en del av det Nato kaller Enhanced Forward Presence (EFP).

Oppdraget deres er å forsvare Natos østflanke. Hvis alliansen kommer under angrep er det Nato-soldatene i Rukla leir som rykker ut for å forsvare Natos territorielle suverenitet. De norske soldatene trener og øver sammen med soldater fra Tyskland, Belgia, Tsjekkia, Nederland og vertsnasjonen Litauen. Totalt er det cirka 1750 Nato-soldater i leiren i Rukla.

De norske soldatene som er i leiren nå har vært her siden juli, og skal være her i seks måneder totalt. Forberedt på å rykke ut i løpet av kort tid, hvis noe skulle skje.

Les også: Her kan ukrainerne ha lokket russerne i en felle: – Det påvirker den russiske moralen

Major Aleksander Granberg er S-3 operasjonsoffiser og øverste leder for alle de norske soldatene i Litauen. Hans oppgave er blant annet å holde kontakt med ledelsen hjemme i Norge, og er den som representerer Norge i Rukla leir.

Les også: Putins nederlag i Kherson kan få store konsekvenser: – Vil ikke klare dette

Står sterkere

Major Granberg er klar på at Nato står sterkere enn noensinne, takket være Putins invasjon av Ukraina.

– Uten at jeg skal gå for langt i å mene noe om de strategiske fallgruvene som Putin har beveget seg inn i, er nok den største hvor sammensveisa Nato har blitt. Alliansen står last og brast nå og har ingen intensjon om å vike, forteller Granberg.

I løpet av de siste årene har Nato gått gjennom en rekke kriser og utfordringer. Donald Trump truet blant annet med å trekke USA helt ut av Nato da han var president. Noe slikt er utenkelig i dag.

Les også: Russiske kampfly med «tekniske feil»: – Er som å kjøre bil uten belte

– Putin ønsket det motsatte av det han har oppnådd. Det er paradoksalt at han ga alliansen et lim, et klister, som vi nesten ikke ville klart på egen hånd. Det er noe som må vedvare, og som er viktig. Jeg tror det også er avgjørende for Ukraina at Vesten «står han av» og fremdeles gir støtte, både i form av våpen, men spesielt det som nå pågår med trening av styrker, sier Granberg til Nettavisen.

Mens Granberg har det overordnede ansvaret for troppene og er ansvarlig for taktisk planlegging og koordinering i bataljonsstridsgruppen, er det kaptein Eirik Østbye Andresen som er tettest på de norske styrkene i Litauen. Andresen er kompanisjef for den norske kompanistridsgruppen bestående av enheter primært fra Hærens Brigade Nord.

Les også: Ser ny trend: – Nevnes som en som kan utfordre Putin

– Oppdraget vårt er å inngå i den multinasjonale bataljonen, som en avskrekkende terskel for mulige aggressorer mot Nato. Det er kjernen i det vi driver med her, sier Andresen til Nettavisen.

Soldatene bruker mye tid på fysisk trening, og Andresen sier de norske soldatene kjennetegnes av å ha høy kompetanse allerede etter ett år i førstegangstjenesten.

– Så er det en del oppgaver, som samtrening med allierte og samtrening internt blant de norske styrkene her nede, sier Andresen.

Til enhver tid på døgnet er de norske soldatene klare å til å rykke ut og slå tilbake et militært angrep på Nato.

– Det går i stor grad på Norges forpliktelse overfor Nato, på samme måte som Nato er forpliktet overfor Norge, sier Andresen.

Les også: Vil avlyse jule- og nyttårsfeiring flere steder i Russland på grunn av krigen

Da raketten traff

Nettavisen møter major Granberg og kaptein Andresen fredag formiddag, knappe tre døgn etter meldingene om at det som kunne være en russisk rakett hadde falt ned på polsk territorium og drept to polske menn. Usikkerheten rundt situasjonen var stor, og verden over begynte spekulasjonene om hendelsen kunne utløse Natos artikkel fem, som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle.

I ettertid har Nato gått ut og sagt at man tror det var en ukrainsk luftvernrakett som kom ut av kurs og som slo ned i Polen med fatale konsekvenser.

Les også: Putin får kontant svar etter krisemøte

Til tross for at de norske soldatene i Litauen er de som skal svare først på et russisk angrep, ble det ikke gjort noen særlige tiltak kvelden raketten slo ned.

– Vi følger jo med på mediebildet, men fortsatte utdanning og trening som planlagt. Mye av grunnen til det er at vi har alt materiell pakket og klart, hvis det skulle skje noe har vi kort responstid, uten at vi kan gå inn på hva de tidene er. Vi er klare til enhver tid, sier kaptein Eirik Østbye Andresen til Nettavisen.

Aleksander Granberg sier det er iverksatt tiltak på beredskapsfronten, men at disse har liten innvirkning på de norske styrkene i Litauen.

Les også: Skjønte at noe var på ferde da hun sjekket telefonen. Timer senere rystet nyheten verden

– Det er gjort en del tiltak, spesielt hos det litauiske forsvaret. De har en hurtig reaksjonsstyrke som har en forhøyet marsjberedskap nå, sier Granberg.

Nato var avholdende da nyheten om missilnedslaget kom. Det viste seg å være lurt, ettersom det trolig ikke var russiske raketter skutt inn på Natos territorium, men en ukrainsk luftvernrakett på avveie.

– Som det poengteres på politisk nivå havnet missilet i Polen fordi Russland har skutt en rekke missiler inn i Ukraina, så vi er alle enige om hvorfor hendelsen har skjedd, sier Granberg.

Han sier den generelle beredskapen har vært ganske konstant blant Nato-styrkene i Rukla over lang tid.

– Det var selvsagt en utvikling etter 24. februar, da Russland invaderte. Spesielt litauerne gjorde en del grep da, det var ikke noen påskeferie i år, for å si det sånn. Da gjaldt det å være på jobb og være klare, for man var ikke sikre på hva som ville skje, sier han.

Les også: Mindre enn 24 timer etter Putins annektering heves det ukrainske flagget

Hevet beredskap

Da Vladimir Putin innførte det han kalte en delvis mobilisering i september med et uttalt mål om å mobilisere 300.000 nye soldater, innførte Nato økt beredskap blant soldatene sine i Rukla.

– Da kom det en reaksjon i Nato som påvirket oss delvis, i form av det vi kaller marsjberedskap. Det betyr at vi gjør noen grep for å være enda hurtigere i stand til å respondere og flytte styrker, sier Granberg til Nettavisen.

Les også: Har fått klar atomvåpen-beskjed fra Nato: – Vil reagere resolutt

Selv om soldatene som er stasjonert i Litauen er i en kontinuerlig beredskap får de permisjoner og kan dra ut av leiren. En vanlig uke i leir går fra mandag til lørdag, med fri på søndag. Soldatene får også muligheten til å reise ut av leiren for å oppleve Litauen.

– En slik hevelse av marsjberedskapen kan bety noe for om vi kan reise ut av leir eller ikke. Da mobiliseringen i Russland startet kom det en reaksjon, men det gikk over ganske fort, for det var ikke noe dramatikk i mobiliseringen for Natos del, sier Granberg.

Heller ikke sabotasjen av Nord Stream-ledningene eller overgangen til nytt planverk for det norske forsvaret hjemme i Norge har påvirket soldatene i Litauen noe særlig.

Les mer: Støre: – Forsvaret skjerper beredskapen

– Oppdraget vårt her er fullstendig uendret. Vi forholder oss rolig til situasjoner som oppstår og har gode rutiner for hva vi gjør når vi får en eller annen form for beredskapsheving. Det er veldig rutinepreget for oss. Det som for utenforstående kan oppfattes med en viss form for dramatikk er helt normalt for oss, sier major Granberg.

Han er likevel klar på at Nato er i en ekstraordinær situasjon med krig i Europa.

– Det erkjenner alle, og det gjelder hele verden, ikke bare oss i Litauen, sier han.

Les også: Mobiliseringen vakler – her ble en tredjedel sendt hjem

Les også: Eksperten ser en trend etter russernes massive angrep: – De pleier å dra på

God etterretning

Granberg sier han er spesielt imponert over de baltiske landenes etterretningstjenester, som deler etterretning med hverandre.

– Det har vi sett i ettertid er at de har en imponerende evne til å forstå hva som foregår. Det tror jeg har med tankesettet å gjøre, sier Granberg til Nettavisen.

Les også: Når russerne er jaget ut starter jobben til Alexander: – Det er minene som tar tid

Mens Norge, Tyskland, og andre Nato-land er vestlig orienterte og ser verden gjennom Vestens briller har de baltiske landene en helt annen forståelse av hva som skjer, og hvorfor Russland gjør som det gjør. Selv om landene i dag har utviklet seg og blitt medlemmer av både Nato og EU, og dermed tatt et endelig farvel med Russland, bærer de fortsatt minnene fra Sovjetunionen friskt i minne. Granberg mener dette gjør at de har en helt annen forutsetning for å forstå hvordan man tenker bak Kremls murer.

Les også: Setter inn stridsvogner fra 60-tallet: - Det er en grunn til at den gikk ut av produksjon

– I enkelte settinger forstår vi ikke hva slags strategiske målsettinger russerne har og hvorfor de gjør som de gjør. De baltiske landene forstår bedre hva de tenker, fordi de bruker russisk tankesett, sier Granberg til Nettavisen.

Mens Tyskland har gjort seg mer og mer avhengig av russisk gass, har for eksempel Polen over flere år jobbet for å bli mindre avhengige av Kreml. I høst åpnet en helt ny gassrørledning fra Norge til Polen som sørger for at Polen er sikret en stabil forsyning av gass, uten å være avhengige av russerne.

Les også: Rystet over russisk video: – Det er så amatørmessig

Les også: Norsk-donert artillerivogn sprengt av russisk drone

Les også: Dette er bildene som bør sette en støkk i Russland