RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

22. juli: - Hole, Ringerike og Oslo besto

(Scanpix)
Sist oppdatert:
Helsetjenesten i de tre kommunene som var hardest rammet av terroren den 22. juli, besto prøven de ble satt på. Det mener Helsedirektøren.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen la fredag fram rapporten om helsesektorens innsats etter terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

- Hole, Ringerike og Oslo mestret etter vår oppfatning oppgaven på en god måte, med stor kompetanse og stor evne til å improvisere på det ingen kunne være forberedt på, sa Larsen.

Han understreket at helsetjenesten ble satt på en stor og uvant prøve, både hva gjelder kapasitet og kompleksitet, kirurgiske utfordringer og det å være traumatisert.

- Prøven ble på mange måter bestått, og vi anbefaler ingen ny kurs for helsetjenesten, sier Larsen.

Pasientene må prioriteres bedre

Noen av pasientene fra Utøya ble ikke prioritert på en optimal måte, men dette fikk ikke følger for tilstanden deres. Likevel bør vi lære av dette, mener assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog.

- Ulik praksis for prioritering av pasienter kan skape usikkerhet når pasientene skal fordeles på forskjellige sykehus, sa Guldvog under overleveringen av rapporten om helsevesenets håndtering av hendelsene 22. juli.

Noen hardt skadde pasienter som skulle vært sendt direkte til Ullevål, kom til Ringerike først. Det fikk trolig ikke konsekvenser for tilstanden, men viser at kommunikasjon er viktig, sier Guldvog.

Han peker også på at noen mindre alvorlige tilfeller havnet på Ullevål, og det kunne ha gått ut over de mest alvorlige tilfellene, som Ullevål har spesialkompetanse på.

- Hvis det hadde vært en større hendelse, kunne det blitt problemer ved Ullevål. Det skjedde ikke, men vi anbefaler er forbedring, sa Guldvog.

- Ambulansehelikoptre uten styring

Mangelfull styring av helikoptrene ved Utøya var et stort problem, mener professor Inggald Lereim som har evaluert helsetjenesten etter 22. juli. Han peker også på systemsvikt hos AMK.

- Ambulansene fra Oslo og Buskerud hadde problemer med å følge med hverandre. Dette skyldtes ikke personlige feil, men at AMK-systemet brøt sammen, sier Lereim.

Han mener også at alle luftambulansene, som gjorde en god innsats, var for dårlig styrt. Seks-sju helikoptre var i lufta samtidig.

- Det var mange operasjoner under lavt skydekke, det var nesten kritiske forhold, men vi hadde ingen nesten-ulykker. Vi må sørge for bedre «flight following», sa Lereim.

Han mener det fins måter å løse dette på, for eksempel ved et moderhelikopter som flyr høyt og styrer de andre.

- Her er det et klart forbedringspotensial, sa Lereim. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere