I forrige uke publiserte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sin årlige Forsvarsanalyse. Rapporten indentifiserte kritiske sårbarheter innen tilgang på forsyningstjenester, og at det er fare for at forsyningstjenester svikter i krise og krig.

Alltid oppdatert: Siste nytt om krigen i Ukraina

Ståle Ulriksen, som er forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen, utelukker ikke at farledsbevisene som utstedes av norske myndigheter, misbrukes av Russland til å innhente sensitiv etterretningsinformasjon om Norge.

- Norge er ekstremt sårbare på gass og olje. Dette er strategiske ressurser som er kjempeviktige i en krig. Det er for eksempel en kjemperisiko for oss at Kystverket har utstedt farledsbevis (tillatelse til å seile i norske farvann uten los) til godt over 200 russere, sier Ulriksen til Nettavisen.

Les også: Norges evne til å stå imot Russland: - Uten flystøtte snakker vi om timer

Ulriksen hevder at russiske myndigheter presser sine folk inn i norske rederier og at de blir bedt om å ta farledsbevis for å bli kjent med kysten vår.

- Kysten vår kan i verste fall saboteres, sånn at vi ikke kan bruke den, sier Ulriksen.

- Der har vi alle gassinstallasjonene våre, lagre for drivstoff for skip, og alle kabler og rørledninger som går ut fra kysten. Vi bruker kysten vår til forsyninger. Det er motorvei nummer én fra nord til sør. Hvis man hiver ut miner langs kysten vår, eller saboterer den på andre måter, skaper det veldig store problemer for hele driften av AS Norge, sier han.

Ola Kaldager, som er tidligere leder for den hemmelige etterretningsgruppen E 14, er også overbevist om at enkelte russere med norsk farledsbevis bedriver etterretningsinnhenting i norske farvann.

- Ja, det kan du være helt sikker på. De kan kartlegge hva slags fartøy som befinner seg i norsk farvann og skaffe seg detaljinformasjon om anlegg og militære installasjoner, og bruke det ved behov ved et senere tidspunkt, sier Kaldager til Nettavisen.

Nettavisen har vært i kontakt med den russiske ambassaden i Oslo, og forelagt dem påstandene om at russiske statsborgere potensielt misbruker farledsbevis til etterretningsinnhenting på vegne av russiske myndigheter. Men ambassaden har ikke besvart henvendelsen.

253 russere med gyldig farledsbevis

Kystverket bekrefter at mange russere har gyldig farledsbevis.

- Per januar i år var det 253 russere med farledsbevis. Vi har sett en markant økning i antall russere med farledsbevis i perioden fra 2015 til 2019. Men de siste årene har det vært en nedgang i antall farledsbevis utstedt til russere, sier seniorrådgiver i Kystverket, Henning Osnes Teigene, til Nettavisen.

Teigene bekrefter overfor Nettavisen at sanksjonene mot Russland ikke har noen innvirkning på farledsbevisene som er utstedt til russiske borgere.

- Disse farledsbevisene er fortsatt gyldige. Vi har gått gjennom sanksjonene som EU har kommet med, men det er ingen av sanksjonene som påvirker ordningen med farledsbevis. Farledsbevisordningen er en sivil ordning og Kystverket gjør ingen endringer i den på egen hånd. Vi gjør løpende vurderinger, men vi gjør ingen endringer med farledsbevis med mindre regjeringen kommer med noen tiltak, sier Teigene.

Les også: - Ville vurdert å mobilisere heimevernet for å beskytte norske gassanlegg

Ulriksen advarte allerede ved krigens utbrudd at norske olje- og gassinstallasjoner kan være sårbare for russisk sabotasje og cyberangrep. Han påpekte at norske myndigheter ikke må være naive, ettersom Norge er en strategisk viktig energileverandør og kan dermed være et mål.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyste fredag forrige uke at de nå vurderer etterretningstrusselen fra Russland som forhøyet etter krigens utbrudd 24. februar. PST viser blant annet til at norsk olje og gass har en sikkerhetspolitisk verdi for Russland.

«Som en viktig konkurrent til Russland som olje- og gassleverandør, kan Norge både styrke Europa og svekke Russland gjennom kjøp og salg av olje og gass. Det øker etterretningstrusselen,» lyder pressemeldingen.

Les også: Abramovitsj har sendt superyachter til Tyrkia

Russisk sabotasje i norsk farvann?

I fjor høst kunne Dagens Næringsliv bringe nyheten om at en norsk overvåknings-kabel, som i teorien kunne samle inn sporadisk informasjon om ubåtaktivitet, var sporløst forsvunnet. Det har blitt spekulert på at sjøkabelen ble utsatt for en bevisst sabotasje av russere fordi kabelen potensielt kunne overvåke russisk undervannsaktivitet.

En norsk sikkerhetspolitisk forsker uttalte den gang til Nettavisen at russerne har en egen militær enhet - GUGI (Hoveddirektoratet for dypvannsforskning) - som spesialiserer seg på nettopp denne typen sabotasjeoperasjoner under vann.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttalte til Stortinget på tampen av fjoråret at det er «behov for å komme til bunns i årsakene til at deler av kabelen er forsvunnet».

Denne uken ble det imidlertid kjent at politiet har henlagt etterforskningen. Politiet har avhørt skipperen om bord på en russisk tråler, men har ikke funnet beviser nok for at det var menneskelig aktivitet som var årsaken til at kabelen ble ødelagt, skriver NRK.

Les også: Norsk overvåkingskabel sporløst borte: - Russiske GUGI har evnen til å stå bak den mulige sabotasjen mot Norge

Strategiske avskrekking

Den norske Etterretningstjenesten skriver i sin vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer, FOKUS 2021, at det er svært vanskelig å beskytte undersjøiske kabler og andre vitale undervannsinstallasjoner mot sabotasje.

«Ifølge russiske myndigheter gjennomfører GUGI undervannsundersøkelser og dyphavsrekognosering over store geografiske områder, med hovedvekt på det atlantiske. I NATO er oppfatningen imidlertid at Russland utvikler offensive kapasiteter mot undervanninstallasjonener som ledd i sin strategiske avskrekking. Russlands økende satsing på undervannskapasiteter er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot undersjøiske kabler og undervannssystemer,» skriver E-tjenesten i sin vurdering .