*Nettavisen* Nyheter.

26 nordmenn har sikret seg dødshjelp i Sveits

Dignitas holder til i dette bygget i Sveits. Tre nordmenn har fått hjelp av Dignitas til å avslutte livet sitt. Foto: Sebastian Derungs (AFP)

Hittil har tre nordmenn fått hjelp til å dø.

25.03.17 15:10

Den sveitsiske organisasjonen Dignitas tilbyr veiledning, støtte og ikke minst assistert dødshjelp til sine 7764 medlemmer. Ved utgangen av 2016 var det registrert 26 norske medlemmer i Dignitas, viser tall Nettavisen har sett på, noe som er en oppgang på 15 medlemmer siden 2013. Medlemskap innebærer at en kan reise til Sveits og få hjelp til å begå selvmord når en eventuelt skulle ønske å avslutte livet.

Hittil har tre nordmenn fått hjelp av organisasjonen til å avslutte livet sitt, ifølge Dignitas’ egne statistikker. Alle de tre assisterte selvmordene skjedde i 2015.

- Det er en ren tilfeldighet at alle tre skjedde det året, skriver Dignitas i en e-post til Nettavisen.

Dignitas har ikke noe svar på hvorfor det har vært en markant økning blant norske medlemmer.

Aktiv dødshjelp, også kalt selvbestemt livsavslutning, er straffbart i Norge.

- Lovgivningen i Norge bør endres, slik at det norske folk har valgfrihet helt fram til livets slutt. Norge bør kopiere den sveitsiske modellen med legeassistert selvmord. Det har fungert godt i 30 år nå, skriver Dignitas.

Drøfter dødshjelp på landsmøtet
Fremskrittspartiet er det eneste politiske partiet i Norge som prinsipielt støtter såkalt selvbestemt livsavslutning i partiets prinsipprogram for Stortingsperioden 2013 - 2017.

Mens Venstre skal under landsmøtet i april ta stilling til spørsmålet om å utrede muligheter for å tillate aktiv dødshjelp.

- Som det ser ut nå, er det liten sjanse for at det blir vedtatt på landsmøtet. Men Unge Venstre mener dette bør bli utredet for å se hvordan dette ville sett ut i en norsk kontekst, sier Tord Hustveit, leder i Unge Venstre, til Nettavisen.

- Vi mener den personlige autonomien er viktig, også i siste fase av livet. Men samtidig er det viktig med rammer, og det er det vi mener Venstre skal utrede, sier Hustveit.

Stortingspolitiker og tidligere Unge Venstre-leder, Sveinung Rotevatn, er tilhenger av aktiv dødshjelp.

- Jeg er for det forslaget som er kommet fram i programkomiteen. Men i stortingsperioden er jeg bundet av det som står i stortingsprogrammet, og der er vi ikke åpne for det. Jeg kommer selvfølgelig til å følge det som står i stortingsprogrammet, men har ikke skiftet syn personlig, sier Rotevatn til Nettavisen.

- Forferdelig at man må reise til utlandet
Foreningen retten til en verdig død bistår med støtte og veiledning til mennesker som ønsker muligheten til selvbestemt livsavslutning. Foreningen sier til Nettavisen at det har vært en økning i antall henvendelser.

- Det er flere og flere som spør oss om veiledning, kanskje tre-fire personer i måneden. Det har vært en økning de siste årene. Det er egentlig forferdelig at de må reise til utlandet for å få denne typen hjelp. Vi jobber for at man skal få hjelp i Norge til å avslutte livet hvis det bare er lidelser som står igjen, sier leder for Foreningen retten til en verdig død, Ole Peder Kjeldstadli, til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Tord Hustveit fra Eidsvoll, leder i Unge Venstre. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Kjeldstadli ble tilhenger av assistert livsavslutning etter at hans 54 år gamle kone døde av kreft for 13 år siden.

- Jeg har ikke lyst til at andre skal oppleve det jeg opplevde. Det var så vondt. Vi hadde i fellesskap bestemt at hun ikke skulle ta til seg føde, og etter det lå hun der nærmest i koma i tre-fire dager før hun døde. Det var lite verdig, sier han.

- Kan føle seg presset
- Kritiske røster mener selvbestemt livsavslutning kan føre til at personer velger å avslutte livet sitt fordi de føler at de er en belastning for familie og venner. Hva tenker du om den kritikken, Kjeldstadli?

- Jeg skjønner ikke at man kan komme med en sånn innvending, at folk i Norge skal oppføre seg som at noen er en belastning. Det må selvsagt være kriterier som ivaretas og som forhindrer det, sier han.

- I Norge er det to tredjedeler av befolkningen som ønsker hjelp, men vi når ikke fram til politikerne, sier han.

Kjeldstadli henviser til en NOBAS-undersøkelse fra 2015 som viser at 78 prosent av befolkningen er for.

Klikk på bildet for å forstørre.

Et flertall i befolkningen mener det bør være tillatt med aktiv dødshjelp i Norge, viser en måling fra TNS Gallup i 2015. Mens 52,3 prosent sier ja til innføring av aktiv dødshjelp i Norge, er 35 prosent imot, ifølge undersøkelsen, som ble gjort for TV 2 (NTB). (Illustrasjonsbilde). Foto: Fred Dufour (AFP)

- Diskriminerer ikke
Dignitas, som er en veldedig organisasjon, ønsker ikke å kommentere hvor mye det koster for nordmenn å melde seg inn i organisasjonen, men understreker at prisen vil variere fra person til person.

- Det koster det samme som for alle andre i verden. Det kommer an på. Folk som befinner seg i en dårlig økonomisk situasjon kan søke om reduksjon eller fritak fra å betale noe som helst til Dignitas. Om nødvendig tilbyr vi å gjøre alt gratis. Dignitas er en menneskerettsorganisasjon, og tilgang til slike rettigheter og frihet bør være mulig for alle, uavhengig av om du er en tigger eller milliardær. Ingen diskriminering, opplyser organisasjonen til Nettavisen.

18 svensker har fått dødshjelp
Sammenlignet med andre land i Norden, er det relativt få norske medlemmer i Dignitas.

Ved utgangen av 2016 var den nordiske medlemsmassen fordelt på 64 svensker, 24 dansker, ni finner og én islending.

Henholdsvis 18 svensker, seks dansker, tre finner og én islending har fått hjelp av Dignitas til å avslutte livet sitt, ifølge Dignitas’ statistikk.

Siden 1998 har Dignitas bistått 2328 mennesker med å avslutte livet sitt.

Den norske overlegen Morten Horn er en aktiv motstander av aktiv dødshjelp. Her kan du lese om hans synspunkter.

Imot aktiv dødshjelp
Den norske legeforeningen er imot aktiv dødshjelp.

«Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp,» lyder § 5 i Etiske regler for leger.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag